Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke offensiv nok – fikk avslag på byggestøtte

Jørn Skoe søkte om innovasjonsmidler til fjøspåbygging og omgjøring av låven til løsdriftsfjøs. Men melkebonden ønsket ingen kvoteutvidelse. Da ble det avslag.

Jørn Skoe (38) driver med korn, melkekyr og kjøtt på Vinstra. – Jeg kunne tenkt meg å bygge på fjøset, men uten nødvendigvis å øke kvoten. Foto: Anders Sandbu
Jørn Skoe (38) driver med korn, melkekyr og kjøtt på Vinstra. – Jeg kunne tenkt meg å bygge på fjøset, men uten nødvendigvis å øke kvoten. Foto: Anders Sandbu

Vinstrabonde Jørn Skoe har tradisjonelt båsfjøs. Overgang til løsdriftsfjøs har han en avventende holdning til, ikke minst etter at han fikk avslag over hele fjøla på en søknad om innovasjonsmidler fra Innovasjon Norge.

Gjeldende krav er at alle melkeprodusenter skal ha gått over til løsdrift i 2034.

Skoe søkte både om midler til påbygging av eksisterende fjøs for å få 100 prosent rekruttering på både kviger og okser, midler til omgjøring av låven til løsdriftsfjøs, og midler til å gjøre om kuplassene til ungdyrbinge.

Total kostnadsramme ville ligget på 6,5 millioner kroner, men bonden fikk ingen støtte til noen av de ønskede prosjektene.

– Små og mellomstore møter motstand

Han reagerer på begrunnelsen.

– Jeg kunne tenkt meg å bygge på fjøset, men uten nødvendigvis å øke kvoten. Men Innovasjon Norge mente at dette ikke var «offensivt nok». Jeg føler at det i dag er litt for mye motstand i systemet. Det er en motstand mot å gi slike innovasjonsmidler til små og mellomstore bruk. Derfor har mange av oss som driver mindre, også en «sitte på gjerdet»-holdning hva angår overgang til løsdriftsfjøs, sier Skoe til Bondebladet.

Han har plass til 22 melkekyr i båsfjøset. Bonden har to spaltebinger med til sammen 12 okser og kviger. Melkekvoten hans er på 132 tonn. Gjennomsnittlig melkekvote i Gudbrandsdalen har økt kraftig i seinere år, og er ifølge Skoe nå oppe i 196 tonn.

Annonse

Vil ha bedre fordeling av midler

Bonden mener et hovedkrav fra jordbruket under kommende vårs jordbruksforhandlinger, bør være å styrke potten til Innovasjon Norge til fordel for omstilling for små og mellomstore bruk. Han ønsker seg da en bedre fordeling av disse midlene lokalt.

– Innovasjon Norge trenger en større pott, slik at de kan gi mer i investeringsmidler til små og mellomstore, sier bonden.

Statistikk fra Innovasjon Norge viser imidlertid at fylkenes rammer til bedriftsutvikling og investering i landbruket har økt i seinere år.

Fylkesrammene i 2017 var drøyt 70 millioner kroner høyere enn i 2016, inkludert engangsbevilgningen på 33 millioner fra jordbruksavtalen i 2017. Trenden har også vært at en økende andel av midlene går til tradisjonelt landbruk.

Samtidig har avslagsprosenten på søknader om IBU-midler økt. Tilbake i 2013 var avslagsprosenten 6 prosent. I 2016 og 2017 var den oppe i 15 prosent. 218 av 1 430 søknader ble avslått i 2017. Nærmere 200 flere søkte om disse midlene i 2017 enn de to foregående årene.

– Prioriterer økt matproduksjon

Innovasjon Norge kommenterer ikke enkeltsaker, men spesialrådgiver landbruk Kjell Bruvoll viser til de generelle føringene Innovasjon Norge får fra oppdragsgiver: Prioritere økt matproduksjon hvor det er marked for dette, ta hensyn til dyrevelferdskrav, at vurdering av lønnsomhet skal ligge til grunn for tildeling av midler, og at de skal prioritere bønder som «henter en vesentlig del av inntekten fra landbruket».

Vanlige avslagsgrunner er for eksempel dårlig lønnsomhet i prosjektet, eller større pågang av søknader enn disponibel ramme.

– Vi forholder oss til føringene fra oppdrags­giver, og generelt skal vi prioritere prosjekter som innebærer økt matproduksjon der det er markedsmuligheter for det. Når det gjelder melk, generelt sett, er det slik at når du foretar investeringer, så øker du også produksjonen. Det siste året har vi sett at produksjonsøkningen har vært noe mindre enn tidligere. Det kan nok sees i sammenheng med kvoteprisen, som har økt mye de siste årene både for kjøp og leie, sier Kjell Bruvoll.

Les mer om Jørn Skoe i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Advarer mot rustangrep i nye fjøs