Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hypermoderne forsøksfjøs

Med sensorteknikk, moderne fôringsutstyr og over 20 overvåkingskamera, er Felleskjøpets nye forsøksfjøs i Klepp både teknologisk og materielt et av Europas mest moderne fjøs for mjølkekyr.

Snart klart: Fjøsmester Katrine Asheim og Jan Maldal i Felleskjøpet Rogaland Agder ser fram til å få på plass dyra. Dette skjer etter åpningsdagen 28. mars.

Fjøset ligger på Felleskjøpets Forsøksgard i Klepp kommune på Jæren, der det har vært gjort fôringsforsøk med husdyr siden 1978. Den offisielle åpningen av «Formel-fjøset», som er navnet det nye forsøksfjøset har fått, foregår 28. mars.

Bondebladet møter prosjektleder Jan Maldal, markedssjef Imek i Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA), sammen med fjøsmester Katrine Asheim bare dager før åpningen.

Solceller og smittesluser

– Vi har optimalisert fjøset basert på egne og andres erfaringer, sier Maldal og forteller at de blant annet har hentet innspill fra Senter for husdyrforsøk (SHF) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Idet vi parkerer bilen, ser vi solcellepanelene på taket av det nye kaldfjøset, som ligger fint til i landskapet omgitt av en mur med naturstein. Anlegget er på 52 000 kilowatt og skal dekke over femti prosent av strømforbruket i det nye forsøksfjøset, der smittevern er et avgjørende parameter. Fjøset har kun én inngang.

– Hva med døren ved siden av?

– Den går inn til teknisk rom, der melketanken står. Men her er det ingen gjennomgang til selve fjøset. Må teknikerne for eksempel inn til dyra eller inn på kontoret, må de først ut og så inn hovedinngangen, forklarer Katrine Asheim.

Like innenfor inngangsdøren ligger kontoret hennes. Kontorpulten går fra vegg til vegg og er plassert under det brede vinduet som gir god oversikt over melkerobotområdet.

På dataskjermene vil hun kunne se resten av fjøset og lese av de ulike parameterne som er innlagt alt etter hvilke forsøk som pågår.

De rundt 65 årskyrne er under kontinuerlig overvåking og «kutrafikken» kan følges fra PCer og mobiler hvor som helst i verden. Viktigst er det imidlertid at Felleskjøpets Fôrutvikling, som sitter i Trondheim og som sammen med Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder eier det nye Formel-fjøset, kan være tett på fôrforsøkene.

Med tall fra hver enkelt ku, åpnes nye mulighetsrom.

– Ny teknologi og topp moderne utstyr med muligheter for individuell oppfølging betyr at vi kan gjøre mer presise forsøk, påpeker Asheim.

Fokus på dyrevelferd

For å komme inn til dyra må man gjennom en ny smittesluse. Det første man møter innenfor er fem kalvebinger.

– Her skal kua gå med kalven, men ikke for lenge. Kalven må ikke bli for knyttet til mora, sier Asheim som ble ansatt først i slutten av planleggingsfasen av det nye forsøksfjøset. Hun har likevel fått påvirke deler av løsningene.

– Jeg har pirket borti en del detaljer, smiler fjøsmesteren.

– Og så har du kommet med mange innspill i forhold til kalveopplegget, skyter Maldal inn.

Dyrevelferden står høyt i kurs i det 2000 kvadratmeters store forsøksfjøset, noe som blant annet gjenspeiles i valg av matter og golv og i velferdsavdelingene der dyrene kan styres inn alt etter behov.

Fullautomatisert fôringsanlegg

I den enden av fjøset står to store kuttere som kan mates med opptil tre rundballer hver. Fullfôringsmikseren som mater den skinnegående robotvogna er plassert like foran dem, og når driften er i gang, vil vogna gå nærmest kontinuerlig og fôre oppi kar, opplyser Asheim og Maldal.

Annonse

– Kua går inn, «låses» fast og spiser den mengden grovfôr den skal ha, forklarer fjøsmesteren.

En chip i øret sørger for at hver enkelt ku får sin tilmålte dose, alt etter hva som er bestemt og hvilke forsøk som utføres.

Ledlysene i taket er planmessig plassert og forandrer lys alt etter syklus og årstid:

– Dette er blant annet designet for å påvirke brunsten, forklarer Maldal.

En egen storbinge for kalvene er anlagt bak en skjermende vegg.

– Vi har lagt opp til at kalvene skal være innendørs, men har også muligheten til å benytte hytter eller lettgrindløsninger dersom vi skulle ønske det, forteller Asheim. For å teste ut om golvtemperaturen kan virke inn på kalvenes utvikling, er det også lagt inn vannbåren varme i den ene delen av storbingen.

Gummiert spaltegolv

Det er god plass, både i og mellom de ulike sonene i det nye Formel-fjøset. Ved de to melkerobotene er det spesielt romslig.

– Vi har store arealer, mye større enn hva som er vanlig i et ordinært fjøs, sier Maldal og gjør oss oppmerksomme på spaltegolvet som er lagt fra den ene melkeroboten og videre helt fram til spaområdet i den andre enden av fjøset.

– Dette er en helt ny type med innfelt gummi, noe som skal være svært gunstig i forhold til klauvhelsa, forklarer han.

I området fra den andre melkeroboten og innover er spaltene uten gummi, noe som gjør at de får anledning til å lære mer om hva dyrene foretrekker.

– Med kameraene i taket har vi anledning til å spole tilbake for å se hvor dyrene trives best, legger Maldal til.

Kraftfôrstasjonen har seks forskjellige tanker, noe som betyr at dyrene kan fôres med seks forskjellige fôrtyper. Både vekt og holdvurderinger foretas hver dag – automatisk – ved melkeroboten.

Det først og fremst fôringsforsøkene som står i sentrum i det nye fjøset, men muligheten for også å lære mer, både om dyreatferd og –velferd er absolutt til stede slik ting er lagt opp.

Beite og gjødselhåndtering

Når dyrene skal ut på beite, ledes de ut gjennom tre porter. Like utenfor er det blant annet bygd opp en platting for klauvskjæring, som av smittefare ikke skal foregå innendørs.

Når det gjelder gjødselhåndtering, er det lagt opp til slangespredning.

– Systemet er fleksibelt med hensyn til gjødselhåndteringen. Her kan vi også teste ut andre systemer, sier Asheim.

Først et prøveforsøk

For Felleskjøpet er hovedfokus med det topp moderne forsøksfjøset å videreutvikle og forbedre fôr og fôrkonsepter tilpasset norske forhold med norsk grovfôr og norske kyr.

Etter planen skal dyrene være inne rundt 8. april. Driften starter først med et prøveforsøk over et par-tre måneder, men i august blir det alvor.

– Det aller første reelle forsøket starter trolig i midten av august, opplyser den unge fjøsmesteren som gleder seg veldig og er mer enn klar for oppgaven.

Neste artikkel

Vil ha tilbake 500 000 dekar korn