Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Her er statens tilbud til landbruket

Staten tilbyr 10,15 milliarder kroner til landbruket. Men etter regnemetoden til landbruket er rammen på 8,9 milliarder.

Staten har lagt fram sitt tilbud i årets jordbruksoppgjør, som skal være på 10,15 milliarder.

– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Ulik regnemåte

Organisasjonene i landbruket har krevd 11,5 milliarder, og mener staten overdriver størrelsen på tilbudet sitt. I en melding på sidene til Norges Bondelag, står det at det sammenlignbare tilbudet er på 8,9 milliarder kroner. Det medgir også Viil Søyland på pressekonferansen.

– Regnet på en tradisjonell måte for rammeoppsett, er statens tilbud 8,9 milliarder kroner, som er sammenlignbart med 8,9 milliarder, sier Viil Søyland på pressekonferansen.

I jordbrukets krav er blant annet ikke inntektseffekten av jordbruksfradraget beregnet for 2022. I tillegg har de litt ulike prognoser for lønnsvekst i 2022 og 2023. Her har Staten har brukt SSBs prognose på 3,8 prosent i 2023, mens landbruket har brukt Norges Banks på 4,0 prosent. Når det gjelder kostnadsdekningen, har staten derimot også brukt Norges Banks prognose.

Her kan du laste ned tilbudet

– Har forstått alvoret

– Vårt krav er en start på en helt nødvendig snuoperasjon i landbruket for å trygge matproduksjonen. Med dette tilbudet har regjeringen forstått alvoret med den store kostnadsveksten som næringa står i. Skal vi klare snuoperasjonen, vil det kreve mer for å håndtere den alvorlige økonomiske situasjonen, sier Bjørn Gimming.

– Det er et svar på kravet vi la fram forrige onsdag. I det kravet krevde vi en betydelig tetting av inntektsgapet, kompensasjon for den ekstraordinære kostnadsveksten og et løft for alle bønder for å sikre matproduksjon og fortsatt matsikkerhet. Som vi la fram i kravet, og det understrekes i tilbudet, er det en veldig spesiell situasjon, hvor produksjon og matsikkerhet står veldig sentralt i år.

Møter på kostnadsvekst

Han sier videre at de nå vil sette seg grundig inn i tilbudet, for å vurdere om det er grunnlag for forhandlinger med staten.

– Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye, det er omfattende. Oppgjøret i år er komplisert, det er mange elementer som skal må på plass. Vi vil se nøye på hvordan dette slår ut for bonden og norsk matproduksjon, sier Bjørn Gimming.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, sier staten har kommet dem i møte på kompensasjon for kostnader.

– Staten erkjenner den krevende kostnadsutviklingen næringa står opp i, og de møter kostnadssituasjonen i tilbudet. Det er et bra tiltak at de møter den ekstraordniære kostnadsveksten. De møter oss der. Kostandsveksten er helt uten sidestykke, og en stor utfordring for norsk matproduksjon, sier Gimming.

Stor avstand på inntektsgap

Når det gjelder tetting av inntektsgap, er avstanden mellom staten og landbruket derimot stor.

– Vi har pekt tydelig på behovet for en snuoperasjon, og starten på en tetting av inntektsgapet mellom oss og andre grupper. Det er i tråd med signalene fra regjeringa i høst og gjennom vinteren. Det er her avstanden er størst mellom vårt krav og tilbudet vi har fått i dag. Vi krevde en reduksjon i inntektsgapet på 100 000 kroner, og har i dag fått et tilbud om rundt 30 000 kroner. Så her er det en avstand på i underkant av 3 milliarder, som følge av denne forskjellen, sier han videre.

Norsk Bonde og Småbrularlag deler oppfatningen til Norges Bondelag.

– Dette er et utgangspunkt. Det er store tall både fra staten og jordbruket, men det er og en kostnadsvekst vi ikke har sett, i hvert fall ikke i vår tid. Jeg er glad staten møter oss på forståelsen, og at det er full forståelse for at bonden må få kostnadsdekning. Så er jeg mer usikker på tetting av inntektsgap. Vi har vært veldig tydelige på at vi trenger en god start nå, med 100 000. Slik det er beskrevet i dokumentet ligger det 30 000 i tetting av inntektsgap. For oss er 100 000 et skritt på veien nå, for å vise fra regjeringa at de ønsker å løfte og gi tro til bonden, så vi i Norge har en tryggere matproduksjon vi og kan ha i framtida, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag.

– Vi tar med oss dokumentet og må gå dypere inn i det. Vi kan ikke sammenligne talla vi har med de staten har, så det krever at vi bruker litt tid på å finne ut hva det egentlig er, sier Hoff videre.

Både Gimming og Hoff sier tilbudet er et godt utgangspunkt for videre jobbing.

– Hovedtyngden av kravet er dekning av kostnadsvekst. Talla virker høye, men det er rein kostnadskompensasjon, både for 2022 og 2023, sier Hoff.

Pressemelding fra departementet:

Staten la i dag fram sitt tilbud til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i årets jordbruksforhandlinger. Staten tilbyr en samlet økning i inntektsmulighetene i 2022 og 2023 på 10,15 milliarder kroner, står det i en pressemelding fra landbruksdepartementet.

Norge, Europa og verden står i en ekstraordinær situasjon med krig og konflikt. Markedene for energi og mat er i sterk ubalanse, og det er stor usikkerhet om hvordan situasjonen og markedene kommer til å utvikle seg.

Jordbruket har hatt kostnadsøkninger det siste året som er uten sidestykke. Dette er krevende for norsk matproduksjon og norske bønder.

– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

En del av tiltakene som ligger i tilbudet, er ekstraordinære og av midlertidig karakter, og vil ikke kunne videreføres i en normal situasjon. Dette er avgjørende for konkurransekraften til norsk jordbruksproduksjon på lengre sikt.

Staten er enig med jordbruket om grunnlagstall og kostnadsberegninger som ligger til grunn for årets oppgjør. Årets oppgjør omhandler i realiteten to år, og det har gjort det ekstra krevende å sett opp et tradisjonelt tilbud denne gangen.

– Det har vært vanskelige avveininger for regjeringen, sett opp mot andre viktige hensyn innenfor et samlet budsjett. Budsjettøkningen staten presenterer i dette tilbudet er store, og viser regjeringens meget sterke prioritering av norsk jordbruk og matproduksjon, sier Viil Søyland.

Kostnadskompensasjon og inntektsvekst

Staten er enige med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i at det er nødvendig med en kompensasjon for økte kostnader på 2,4 milliarder i 2022. Dette vil kompensere for svikten i inntektsveksten i forhold til hva Stortinget forutsatte i fjor.

Tilbudet legger opp til å utbetale kompensa­sjon for økte kostnader og å løfte inntektsnivået i næringen ytterligere allerede i år. Dette skjer gjennom en tilleggsbevilgning på 1,8 milliarder kroner i år, og gjennom økninger i målprisene for melk, korn, poteter og grønt.

Tilbudet legger videre opp til et inntektsløft i 2023 ut over kronemessig lik utvikling hos andre grupper. Til sammen gir tilbudet grunnlag for en nivåheving på om lag 30 000 kroner per årsverk ut over kronevis lik utvikling, fra det kompenserte nivået i 2022.

Innretning på tilbudet

Distriktslandbruket styrkes og små og mellomstore bruk prioriteres. Dette gjenspeiles i utformingen av investeringsvirkemidlene. En variert bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling gir mat­produksjon over hele landet, med ringvirkninger til øvrig verdikjede.

Det etableres en forsterket satsing rettet mot bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nordområdene.

Regjeringen prioriterer en styrking av velferdsordningene i jordbruket. Dette er viktig for rekruttering, ferie og fritid, sikkerhet ved sykdom og bidrar til å opprettholde god dyrevelferd.

Tilbudet gir en betydelig satsing på klima og miljø. En variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturressurser og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte over hele landet.

Investeringsbehov med bakgrunn i dyrevelferdshensyn prioriteres høyt innenfor investeringsvirkemidlene. Statens forhandlingsutvalg understreker at investeringsstøtte knyttet til dyrevelferd omfatter alle typer produksjoner, også de kraftfôrkrevende produksjonene.

Gimming: – En vesentlig avstand

Jordbruket la i sitt krav på 11,5 mrd.kr. til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 100.000 kr. Det sammenliknbare tilbudet på 8,9 mrd.kr. legger opp til å tette inntektsgapet med 30.000 kr.

– Vi må sørge for at de som er i næringen blir med videre, og at unge tør å ta steget inn. Det er en vesentlig avstand mellom kravet på 100.000 kr i tetting av inntektsgap, og tilbudet på 30.000 kr. Dette vil utgjøre en stor forskjell for bonden, sier Bjørn Gimming.

Saken oppdateres

Neste artikkel

Dyrevelferd