Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hard kritikk av Klimakur 2030

Klimakur 2030 har vært på høring, og får det glatte lag av fagmiljøet ved NMBU på Ås. Bondelaget mener kuren grovt undervurderer kostnaden ved å kutte kjøttproduksjonen.

Gras: Om vi skulle kutte i kjøttproduksjonen, vil areal som bare er egnet til grovfôr gå ut av drift. Dette bildet er tatt på Senja i Troms. (Arkivfoto)
Gras: Om vi skulle kutte i kjøttproduksjonen, vil areal som bare er egnet til grovfôr gå ut av drift. Dette bildet er tatt på Senja i Troms. (Arkivfoto)

I Klimakur 2030 er potensialet for å redusere Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser analysert.

Kuren foreslo å kutte klimagassutslippene fra jordbruket med 5,1 millioner tonn. Det mest kontroversielle grepet er å kutte produksjonen av rødt kjøtt.

Rapporten har nå vært på høring, og får sterk kritikk fra flere hold, blant annet NMBU, Norges Bondelag og flere fylkeskommuner.

«Datagrunnlag og beregninger som ligger til grunn for Tiltak-JO1 har betydelige mangler og holder ikke tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet til dette formålet. Tiltaket slik det er beskrevet er av den grunn beheftet med stor grad av usikkerhet om utfallet. Tiltaket innebærer en stor risiko for betydelige negative konsekvenser for norsk matproduksjon og matsikkerhet, uten at hensikten med tiltaket (reduserte klimautslipp og bedret folkehelse) realiseres», skriver fakultetet i høringsuttalelsen.

Tiltak-JO1 er kuttet i kjøttproduksjon, og står for over halvparten av det beregnede utslippskuttet i Klimakur 2030.

Tynt grunnlag

Dette er ikke det eneste punktet NMBU kritiserer. De mener også at Nibio har lagt inn gale forutsetninger i, og at de bruker et altfor dårlig datagrunnlag når de beregner endret kosthold.

I en del av uttalelsen som er forfattet av forsker Laila Aass står det:

«Spørsmål kan stilles ved gyldighet av beregningene og fastsettelse av det nye nivået for «gjennomsnitt rødt kjøtt» i befolkningen, som i tillegg er svært dårlig dokumentert matematisk/statistisk. Krav til etterprøvbarhet bør settes her ettersom denne beregningen er førende for øvrige beregninger i Nibio-notatet og dermed for hele Tiltak-JO1».

Dårligere beredskap

NMBU mener også forslaget om å redusere norsk kjøttproduksjon vil føre til dårligere matberedskap.

«En reduksjon i antall gårdsbruk, som foreslått i Klimakur 2030, vil kunne få negative konsekvenser for Norges matsikkerhet både på kort og lang sikt. Det forutsettes at areal som går ut av drift beholdes som arealberedskap, men verken forvaltning eller virkemidler for ivaretakelse er tatt i betraktning. Dersom dette ikke adresseres vil arealene som har gått ut av drift ikke nødvendigvis kunne gå direkte inn i drift igjen ved en krisesituasjon», skriver forskerne.

Slutt på landbruk i hele landet

Bondelaget har skrevet et høringssvar på 33 sider. Organisasjonen mener en styrt reduksjon i norsk kjøttproduksjon vil være slutten på landbruk i store deler av landet.

– Hovedgrepet knyttet til kjøtt vil redusere gressbasert husdyrhold. Stortinget har mange ganger vært tydelig på at de ønsker seg et landbruk i hele landet. Dette tiltaket er i strid med hovedmålet Stortinget har trukket opp for landbruket. Det er uforenlig med landbruk over hele landet, sier Bjørn Gimming, første nestleder i Bondelaget.

Fylkeskommunene Viken, Vestland, Nordland, Troms og Finnmark samt Vestfold og Telemark er redd for det samme.

«Fylkestinget frykter drastiske konsekvenser hvis de foreslåtte kjøttkuttene gjennomføres. Det kan sette mange tusen årsverk i jordbruket i fare, noe som vil gå ut over aktivitet, bosetting og sysselsetting i distrikts Norge», skriver Nordland fylkeskommune.

Annonse

Kritikk fra Nibio

Nibio har gjort arbeidet med jordbruksbiten i Klimakur 2030, men har også kommet med en høringsuttalelse.

Der skriver Nibio at metanutslippene fra landbruket har gått ned siden 90-tallet, fordi forbruksvanene har endret seg.

«Tilpasning til endringer i forbruket av kjøtt og melk er allerede en stor utfordring for deler av norsk landbruk og medfører store endringer i primærleddet så vel som i industrileddet. Det sterke fokuset på metan i Klimakur 2030 og implisitt tiltak for å stimulere til ytterligere og hurtigere reduksjon i grovfôrbasert kjøttproduksjon enn det som følger av en naturlig begrunnet tilpasning til lavere etterspørsel, vil kunne få alvorlige negative effekter for de viktige verdikjedene som er etablert med utgangspunkt i landbruket i Norge», skriver Nibio.

Nibio mener selv at dette burde utredes bedre.

«Dette indikerer at det er tvilsomt om det er grunn til å iverksette spesielle tiltak begrunnet som klimatiltak for å stimulere til en reduksjon i produksjonen av rødt kjøtt utover den tilpasning og reduksjon som vil følge av «naturlig» nedgang i etterspørselen. Dette må også sees i sammenheng med mulighetene for økt nasjonal fôrproduksjon og økt produksjon av frukt og grønt», skriver Nibio videre.

Undervurderer kostnader

Bondelaget mener Klimakur 2030 grovt undervurderer kostnaden ved å kutte kjøttproduksjonen. Blant annet tar rapporten ikke hensyn til at penger som er investert i de fjøsene som skal ut av produksjon, må anses tapt.

– Det finnes ingen alternativ bruk for de byggene. De har heller ikke satt noen verdi på tap av fellesgoder som åpent kulturlandskap og bosetting i distriktene, sier Gimming.

Klimakur har beregnet at det vil forsvinne 8900 fjøs som følge av tiltaket. Nedgangen i produksjon av ammeku er på 70 prosent, mens det er 40 prosent nedgang i sau og lam.

Det er ikke tallfestet hvor mange arbeidsplasser som forsvinner i industri og transport som følge av et eventuelt kjøttkutt.

LO bekymrer seg for tapte arbeidsplasser, og mener det Klimakur 2030 ikke har utredet dette skikkelig.

«Rapporten manglar vurderingar og analysar av matvaresikkerheit. Det er heller ikkje gjennomført ringverknadsanalyser i høve til konsekvensar av endring eller bortfall av bransjar og næringsklynger. Vi saknar òg vurderingar for oppretthalding av Norges sjølvforsyningsevne for mat, og klimagevinstane ved dette. Tiltaket med endring av kosthald som klimatiltak, bygger i hovudsak på reduksjon av kjøtproduksjon i Norge. Gjennomføring av eit slikt tiltak er imidlertid mangelfullt vurdert, og vil i tillegg kunne føre til større import av mat. Også næringane innan matsektoren er avhengige av føreseielege rammevilkår for å gjere investeringar i norsk produksjon, og mangelfulle utgreiingar gjer dette usikkert», skriver LO i sin høringsuttalelse.

Klimaavtale eller klimakur?

Flere av dem viser også til klimaavtalen mellom staten og jordbruket, som skal kutte omtrent like mye utslipp, men uten å redusere produksjonen av kjøtt.

«Det er altså omtrent like mye CO₂ reduksjonspotensial i det som pr. i dag ikke blir bokført, som de kuttene som påpekes gjort via drastisk reduksjon i kjøttforbruket. Det er mulig å redusere utslippene med 5 millioner tonn fra jordbruket, uten å redusere norsk kjøttproduksjon vesentlig. Men da må tiltakene innrettes på fornuftig vis», skriver Viken fylkeskommune.

Mange av tiltakene i Klimakur er også å finne i klimaavtalen, blant annet bruk av fangvekster, drenering av jord og forbud mot dyrking av myr.

Forskjellen mellom de to planene er at Klimakur legger opp til å kutte kjøttproduksjon, mens klimaavtalen vil redusere utslippene ved å produsere mer effektivt.

Tiltak som avl, bedre grovfôr, tilsetningsstoffer i fôret for å hemme eller hindre dannelse av metan, er med i klimaavtalen.

Det samme gjelder fossilfri oppvarming og maskinpark. Disse tiltakene er omtalt i Klimakur, men ikke tallfestet noen utslippstall.

– Det er samme klimakutt, men i vår plan gjør vi det uten kutt i kjøttproduksjon. Vi mener derfor vi har en langt bedre plan, og forventer at regjeringen står ved avtalen de har gått inn på. Avtalen er tydelig på at landbruket selv står fritt i å velge tiltak, så lenge vi leverer fem millioner tonn. Det er svært viktig for oss, sier Bjørn Gimming i Bondelaget.

Neste artikkel

Uenige i hvilke klimaeffekter som skal regnes med