Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor blir du sjelden sjuk av norsk mat

40 prosent av alle infeksjoner hos mennesker, skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Men ikke i Norge. – Vi har en veldig god helsestatus i norsk husdyrproduksjon, og det er alle tjent med, sier Anne Margrete Urdahl.

Utryddet: – Det er en rekke sykdommer vi i Norge enten aldri har hatt eller som vi har utryddet helt, eller som vi kontrollerer med aktiv overvåking og restriksjoner, forteller seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet. (Foto: Ørn E. Borgen/NTB scanpix)
Utryddet: – Det er en rekke sykdommer vi i Norge enten aldri har hatt eller som vi har utryddet helt, eller som vi kontrollerer med aktiv overvåking og restriksjoner, forteller seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet. (Foto: Ørn E. Borgen/NTB scanpix)

I over to år har korona, eller sars-cov 2, herjet verden. Land har blitt stengt ned, folk har blitt sjuke, mange har dødd, og økonomien har lidd.

Korona er en zoonose. Det betyr at det er en sjukdom som kan smitte mellom dyr og mennesker. Mange av sjukdommene du ikke vil ha, er en slik «gave» fra dyreverdenen.

God dyrehelse: Landbruket i Norge har lang tradisjon for forebygging av sykdommer, mener seniorforsker Anne Margrete Urdahl. (Foto: Mari Press)
God dyrehelse: Landbruket i Norge har lang tradisjon for forebygging av sykdommer, mener seniorforsker Anne Margrete Urdahl. (Foto: Mari Press)

– 60 prosent av alle nye smittestoffer som påvises hos mennesker, kommer fra dyr, forteller Hannah Joan Jørgensen, forsker ved Veterinærinstituttet og forfatter av den årlige norske zoonoserapporten.

– Covid-19, ebola, hiv, mers, sars 1 og sars 2, alt dette er smittestoffer som først dukket opp hos dyr, og som så har hoppet over til mennesker og tilpasset seg dem. Nye influensavarianter og resistensformer er andre eksempler. På 90-tallet var alle opptatt av BCE. Det var også et smittestoff som hoppet over fra dyr til mennesker, sier Jørgensen.

Har utryddet zoonoser

På listen over zoonoser finner vi også blant annet salmonella og campylobacter.

Det er mange sjukdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Men i Norge har vi færre enn andre land.

– Landbruket i Norge har lang tradisjon for forebygging av sykdommer, både rene dyresykdommer og zoonoser. Dette har ført til at vi har utryddet helt noen zoonoser, og at vi kontrollerer forekomsten av andre zoonoser, forteller Anne Margrete Urdahl.

Hun er seniorforsker og fagansvarlig ved Veterinærinstituttet. Zoonoser er et av fagområdene hennes.

Hannah Joan Jørgensen
Hannah Joan Jørgensen

– Dette har vært mulig på grunn av en godt organisert og utviklet husdyrnæring og veterinærmyndigheter, som har samarbeidet godt. Dette arbeidet har en direkte betydning for folkehelsa ved at smitte til befolkningen ikke forekommer, eller holdes på et lavt nivå. Eksempel på dette er storfetuberkulose, som vi startet å kontrollere allerede i 1894, og som har vært utryddet i Norge siden 1963. Et annet eksempel er salmonella, som vi har omfattende overvåking for, og hvor det ved funn hos produksjonsdyr blir satt inn tiltak for å fjerne smitten, og slik hindre smitte til folk. Vi har en veldig god helsestatus i norsk husdyrproduksjon, og det er alle tjent med, sier Urdahl.

Hadde vi ikke jobbet aktivt i Norge for å motvirke dyresjukdommer, hadde sjukdomsbyrden i befolkningen vært klart større, slår seniorforskeren fast.

Brant opp miltbrannkadaver

– God dyrehelse er fundamentalt viktig for menneskers helse, slår forsker Hannah Joan Jørgensen fast.

– Norge skjønte tidlig at det lønte seg med friske dyr, og vi turte å investere i det. Det var før vi hadde oljepenger. Man valgte helt spesifikt å gå inn og kontrollere og utrydde visse dyresykdommer. Man fikk bøndene med på laget, fordi de fikk kompensasjon for tapene de led når de måtte avlive syke dyr. Den innsatsen har gjort at vi er fri for flere veldig alvorlige smittsomme dyresykdommer som de har i andre land. Det er viktig for folkehelsa. Det betyr at vi har ikke tuberkulose på våre storfe. Det betyr igjen at mennesker ikke smittes med tuberkulose av storfe i Norge. Zoonotisk tuberkulose finnes i veldig mange land, også i Europa, sier hun, og nevner Storbritannia.

Brucellose er en annen sjukdom vi ikke har i Norge, takket være aktiv utrydding, trekker begge fram.

– Når det gjelder miltbrann tok Norge en litt annen vinkling enn en del andre land. Takket være nok brensel begynte vi tidlig å brenne dyr som hadde dødd av miltbrann. Det betyr at vi i Norge i dag har lite miltbrannsporer i miljøet fra dyregraver. I Sverige har det vært utbrudd av miltbrann i de senere år, fordi miltbrannsporer er kommet til overflaten ved flom. Det er mindre sannsynlig i Norge, forteller Jørgensen.

God dyrehelse er fundamentalt viktig for menneskers helse

Hannah Joan Jørgensen

Utenlandsreiser og importmat

Vi er så godt stilt i Norge, at tanken på å få tuberkulose eller miltbrann på grunn av dyra våre, kanskje ikke har slått fleste av oss. Men salmonella vet vi at vi bør være obs på. Det finnes salmonella i miljøet vårt, hos fugler og i ville dyr. Men det er likevel ikke ofte produksjonsdyra i Norge har sjukdommen.

– Hos husdyra våre er det kun sporadiske tilfeller. Det har masse å si for mattryggheten i Norge, for salmonella smitter oftest til mennesker via mat. Over halvparten av menneskene som får salmonella i Norge, er smittet i forbindelse med utenlandsreiser. Så under koronapandemien ble smitten mer enn halvert hos mennesker. Det sier litt om hvor god mattrygghet vi har i Norge. Og utbruddene av salmonella i Norge dreier seg oftest om importerte matvarer, som importert krydder eller importerte grønnsaker, forteller Jørgensen.

Anne Margrete Urdahl peker på overvåkningsprogrammene våre for MRSA på gris, og campylobacter. Oppdages det MRSA hos gris, saneres det av hensyn til folkehelsa, for å hindre at resistente bakterier spres.

I overvåkningsprogrammet for campylobacter, undersøkes kyllingflokker før slakting.

– Dersom flokken er positiv for campylobacter, fryses produktene ned før de går ut på markedet. Frysing tar livet av campylobacter-bakteriene. Slik hindres det at smitten kan overføres til folk via maten, sier Urdahl.

Kanskje best

Hvor god er egentlig norsk dyrehelse?

– På zoonosefronten er den mye bedre enn de fleste andre land i verden, sier Jørgensen.

– Finnes det land som har bedre dyrehelse når det gjelder zoonoser, enn oss?

Annonse

– Sverige er kanskje ikke langt unna oss, kanskje ikke Island eller Finland, heller. Det er noen land som har en gunstig situasjon. Men på zoonoser er vi i toppsjiktet, sier forskeren.

– Er vi kanskje best i verden?

– Kanskje vi er det. Vi er kanskje best, sier hun leende.

Små og spredt med lite import

I tillegg til at Norge har tradisjon for å bekjempe smittsomme sykdommer, peker Urdahl på beliggenheten vår som en årsak. Vi er omgitt av hav og naboland som også har en god status når det gjelder zoonoser. Det er en fordel.

Men det er også flere andre årsaker til den gode helsestatusen vår.

– Vi har en relativ begrenset husdyrpopulasjon med relativt små enheter og som er spredd utover et vidstrakt land, samt en svært begrenset import av husdyr. Dette er faktorer som virker forebyggende for spredning av både smittsomme sykdommer og zoonoser. I tillegg har nok klima en effekt, sier Urdahl.

Men vi kan ikke hvile på laurbærene.

– Vår gode status når det gjelder zoonoser, inkludert antibiotikaresistens, kommer ikke av seg selv. Det krever en aktiv innsats av alle involverte i form av forebygging, god biosikkerhet og hygiene i produksjonen, samt overvåking, både nå i dag og i framtiden, sier seniorforskeren.

Mat er ikke fri for bakterier og andre agens, disse er naturlig til stede, forklarer Urdahl.

– Vi må derfor håndtere maten riktig hele veien, for at det skal gi god mattrygghet. Det at vi har et landbruk som tar sitt ansvar på alvor, og hvor de hver dag jobber for å produsere mat som er så trygg som overhodet mulig, er derfor essensielt, og motvirker smitte via mat, sier hun.

– Har alt å si

Hvor mange er det som blir syke av zoonoser i verden?

– Vi sier at 40 prosent av alle infeksjoner hos mennesker globalt, skyldes smitte fra mat, vann eller dyr, forteller Jørgensen.

Det er stor usikkerhet rundt anslaget, fordi man har dårlig statistikk fra mange land. Hvor høy andelen er i Norge, vet hun ikke.

– Den er kjempelav i Norge. Mye lavere enn 40 prosent, sier hun.

Norske bønder må fortsatt sanere på grunn av sjukdom av og til.

– Hvilken betydning har det at bøndene tar den belastningen?

– Det har alt å si for at vi skal klare å holde den gode og gunstige situasjonen vi har, sier Jørgensen.

Nye sjukdommer

– Det at vi i Norge har god dyrehelse, god plass og lite import og flytting av dyr, er viktig, sier Jørgensen.

Korona oppstod mest sannsynlig i Kina. Kan en ny sjukdom oppstå i Norge?

Det kan i teorien bli laget nye smittestoffer hvor som helst, forklarer forskeren. Men det skjer oftere i tropiske strøk med stort biologisk mangfold der mange arter kommer tett på hverandre.

– Det er lavere sannsynlighet for at det skal skje i Norge enn i andre land. Over hele verden invaderer vi mennesker naturområder gjennom urbanisering eller utvikling av landområder til blant annet landbruk. Dette øker sannsynligheten for at smittestoffer kan sirkulere mellom ville dyr og mennesker. Vi må være klar over at når ville dyr og husdyr kommer sammen, vil smitteoverføring kunne skje mellom artene, og nye varianter kan også oppstå. Vi kan ikke være skråsikre på at det ikke kan skje hos oss. Men sannsynligheten er lavere, sier Jørgensen.

Fra menneske til dyr

Jørgensen mener restriksjonene våre mot import av dyr til Norge, er viktige for å bevare helsetilstanden i norske dyrehold.

– De gjør at vi har holdt smitte ute, og at vi holder smitte ute, sier hun.

Men det er ikke bare dyr som kan smitte mennesker med zoonoser. Det kan også gå andre veien, forteller hun, og peker på MRSA, svineinfluensa og covid-19.

– Den trusselen mennesker som reiser, utgjør overfor husdyrene våre, er reell. Det er noe vi ikke kan klare å beskytte oss mot hundre prosent. Norske bønder må også i framtiden belage seg på at det vil komme smittestoffer med mennesker, sier Hannah Joan Jørgensen.

Neste artikkel

Veterinærinstituttet avkrefter funn av skrantesjuke