Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har kuttet CO2-utslipp i 61 år

I 61 år har Norsvin avlet frem mer lønnsomme griser. Heldigvis er resultatet også en mye mer miljøvennlig gris, og Norsvin har ikke tenkt å hvile på laurbærene.

Eli Gjerlaug Enger er både forsker og gisebonde. (Foto: Norsvin)

Det er ca. 9000 år siden mennesker først startet med grisehold, og 61 år siden norske svinebønder opprettet det vi i dag kaller Norsvin. I årene siden har organisasjonen avlet frem en gris som både er mer lønnsom og mer klimavennlig.

Klimatiltak

Se hele artikkelserien her

– I løpet av de åra Norsvin har drevet avlsarbeid, har vi kutta klimagassutslipp på svin med 30 prosent. Fremover regner vi å kutte 1–2 prosent hvert år pga. produksjonsforbedringer, sier Eli Gjerlaug Enger.

Hun er både grisebonde og forsker i Norsvin.

Bonden og klimaet

I en serie med saker vil Bondebladet se hvordan bønder og besluttningstakere kan begrense den globale oppvarmingen. Dette er den sjette saken i serien.

Avler bredt

Kuttet i klimagasser kommer av at grisen utnytter fôret bedre, og at det blir født og avvent flere grisunger per purke. Det siste må skje samtidig med at færre dør.

– Det består i at grisen utnytter fôret bedre, og at det blir født og avvent flere grisunger per purke. Dødeligheten i besetningene er lavere, sier Gjerlaug Enger.

– Tallet på antall avvente grisunger per purke har økt i mange år. Er det ikke et tak et eller annet sted?

– Ja, selvfølgelig er det et eller annet tak. Men så lenge purka greier å avvenne 13, og ha bedre helse enn da hun avvente 12 for noen år siden, er det mer å gå på. Det har vi veldig gode tall på. Vi har avlet vekk bogsår, og purkene er sprekere og mer opplagt når de blir avvent enn tidligere. Vi avler for en purke som ikke ofrer seg for grisungene, men som tar vare på seg selv slik at hun ikke blir avmagret. Da har hun bedre utgangspunkt for neste kull, sier hun.

Forskeren mener de nordiske avlsprogrammene skiller seg fra mange andre, ved at man ikke utelukkende avler på egenskaper som øker avdråtten direkte.

– Avlsprogrammene i Norden er unike i at vi avler bredt på en rekke egenskaper. Halvparten av egenskapene er velferdsegenskaper, mens den andre halvparten er produksjonsfremmende. Hvis vi for 60 år siden hadde bestemt oss for en mest mulig klimavennlig gris, ville avlsmålet likevel sett ganske likt ut. Bedre produksjonsegenskaper henger veldig tett sammen med klimagassutslippene, sier Gjerlaug Enger.

Mindre utslitt per kilo

Effektiv produksjon er stort sett også miljøvennlig produksjon. Det krever ressurser å få frem en purke til grising, og dersom hun greier flere kull synker CO₂-utslippet per produsert enhet.

Dersom hun er en god mor, og får flere avvente grisunger vil det også bli mindre utslipp per produsert kilo kjøtt.

– Vi bruker 3,8 kilo kraftfôr per kilo kjøtt, og da er purkefôret inkludert. Grisen har fra naturens side lave utslipp. Jeg har lest rapporter som viser at vi internasjonalt ligger på mellom 5–7 kilo CO2 ekvivalenter per kilo kjøtt. Våre beregninger viser at vi kommer langt under 3 kilo i Norge.

Nibio regnet i 2016 ut at et kilo norsk svinekjøtt fører til utslipp av 2,4 kilo CO2. Det tilsvarende tallet i Danmark var samme år 2,6 kilo ifølge en rapport fra Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug ved Aarhus Universitet.

I verdensklasse

Et forskningsprosjekt gjort av kinesiske og amerikanske forskere viser at for storskala svineproduksjon i Nord-Kina var tallet 3,39 kilo per kilo levende vekt.

Det finnes forskjellige måter å beregne utslipp på, og to av de viktigste er Capri (EUs modell) og Gleam (som brukes av FN). Norsk svinekjøtt kommer godt ut i begge.

Norsvin har avlet frem friskere griser, og friske griser utnytter fôret bedre og er raskere klare til slakt. År etter år har dette gradvis redusert utslippene per kilo kjøtt. Arbeidet for å produsere kjøtt mer effektivt har pågått i årtier, og er i bunn og grunn også klimaarbeid.

Dette avlsmaterialet er så godt at det eksporteres til flere titalls land, blant annet USA. Topigs Norsvin er verdens nest største selskap innen svineavl, og vant prisen for

Annonse

Grisefine lunger

Norsvin har som ambisjon at all norsk gris skal være såkalt SPF-gris innen 2030. SPF står for spesielt patogenfri, og betyr at grisen er fri for en rekke sykdommer. Den vanligste av disse i Norge er APP, som er en lungesykdom.

Eli Gjerlaug Enger driver selv en avlsbesetning med SPF-gris, og mener det er det største enkelttiltaket som kan gjøres innen svinenæringen.

– Dette finnes det ganske ferske tall på. Vi la om til SPF i fjor, og samlet mye tall på produksjonsforbedringer. Klimagassutslippene gikk ned med 13 prosent per produsert kilo. Det kan måles både på purker, smågris, livdyr og slaktegris, sier hun.

Svieforskeren mener det er det enkelt tiltaket som kan kutte utslippene i svinenæringa mest.

– Det er ikke sikkert alle vil få 13 prosent, men det er ingen enkelttiltak som vil ha så stor effekt i svinenæringen når det gjelder reduksjon av klimagassutslipp. Det som er fint er at det er et godt fundament, avlsfremgang kommer i tillegg. Det gir også god dyrevelferd, sier hun videre.

Norsvin har stilt krav om at alle avlsbesetninger er SPF innen 2024.

– Det koster omtrent et års dekningsbidrag å sanere. Norsvin har forsøkt å få støtte til det inn i jordbruksavtalen. Det er tomtida som er dyrest. Vi hadde en besetning som var klar til å settes inn og brukte en måned på å vaske ned før vi satte inn nye SPF-purker.

– For en slaktegrisbesetning er det ikke så veldig stress å begynne med SPF. Det er tomt hus, god rengjøring og desinfisering som gjelder. Dette er ikke noe annet enn en kyllingprodusent gjør mellom hvert innsett. Når en slaktegrisprodusent ser at alle de beste besetningene i Ingris 2018 er SPF, da er etterspørselen der, sier Gjerlaug Enger videre.

Gode resultater

Animalia viste i fjor at SPF-besetninger har «klart høyere daglig tilvekst og lavere fôrforbruk i SPF-besetninger». Det gjelder både i smågris- og slaktegrisbesetninger.

– Er det fordi de som har lagt om er de beste produsentene?

– Nei, det er nok egentlig ikke sånn. Framover kan man kanskje si at det er de mest fremoverlente bønda som vil kreve SPF, men det har ikke vært sånn frem til i dag. De fleste som har vært SPF frem til nå har vært uheldige og har fått inn MRSA, eller har hatt store problemer med APP. Det har i svært liten grad vært økonomi eller klima som har vært grunnen til å sannere frem til i dag, sier Gjerlaug Enger.

– Det vil være størst gevinst av å legge om for dem som har størst utfordring med helsa i besetningen i dag, legger hun til.

Norske ressurser

Det blir av og til innvendt mot gris og kylling at de spiser mat mennesker kunne nyttegjort seg direkte.

– Laksen og kyllingen må spise protein fra mer edel proteinråvare, de trenger blant annet mathvete og soya. Grisen kommer ganske godt ut, fordi den kan spise fôr som ikke er menneskemat, sier hun.

Dersom vi skulle spist kornet vi fôret grisen med, måtte vi trolig kokt grøt på det.

– Det kan vi gjøre i en nødssituasjon, men om vi ikke har grisen, kommer vi heller ikke til å ha fôrkorn, sier Gjerlaug Enger.

Grisen er allerede det dyret som har mest norsk vare i kraftfôret sitt, men Norsvin vil kvitte seg med all utenlandsk råvare.

– Norsvin har en ambisjon om å bruke 100 prosent norsk fôr. Vi trenger mindre og mindre soya til gris, snart ingen ting. Grisen tåler raps svært godt, og rapskake er et biprodukt fra rapsoljeproduksjon, rapskake.

Hva klimaeffekten er av det, er ikke godt å si, men soyaproduksjon i Sør-Amerika fører til at regnskog blir åkerland. Om Norsvin lykkes, vil det være et (lite) bidrag til å redusere presset på regnskogen.

Neste artikkel

Forsker frem klimakua