Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grønn Gjødsel vant BU-prisen

Grønn Gjødsel bruker fiskeslam fra smoltproduksjon som et av råstoffene i naturgjødsel. Ved å gjøre et miljøproblem til en viktig ressurs bidrar Rakkestadbedriften til et mer bærekraftig jordbruk.

Grønn Gjødsel drives av ekteparet Lars Riiser Evju og Janet Narvestad Evju. (Foto: Beate Sloreby)
Grønn Gjødsel drives av ekteparet Lars Riiser Evju og Janet Narvestad Evju. (Foto: Beate Sloreby)

– Det betyr veldig mye å få denne prisen, sier Janet Narvestad Evju og Lars Riiser Evju på telefon fra Berlin.

Prisen er på 250 000 kroner, og pengene vil bli brukt i forbindelse med et nytt produksjonsanlegg på gården.

Aksjeselskapet Grønn Gjødsel har ni ansatte, og omsetningen nærmer seg 20 millioner i året. Det er salget til jordbruket som har tatt av.

– Vi har hatt Innovasjon Norge med på laget i mange år, og de har vært flinke og støttende. Nå har vi søkt om støtte til å utvikle ferdig pellets til et bedre granulat som vil gjøre det lettere å bruke gjødsla i alle typer maskiner og få ut mer pr. dekar. Vi utvikler dette selv, og planlegger en stor investering i 2020 for å øke kapasiteten i produksjonen per time for å møte etterspørselen, sier Lars Riiser Evju.

De to mener prisen er viktig for å vise fram alt det positive som skjer i landbruket.

– Det ligger veldig mye arbeid bak denne prisen, men nå føler vi oss veldig verdsatt. Prisen gir også mye motivasjon i det videre arbeidet, sier Janet Narvestad Evju.

Startet med hager

Lars Riiser Evju kjøpte fjørfegården Gjerberg i 2000, og den forrige eieren hadde startet med slaktekylling allerede på 60-tallet.

Han ville utnytte ressursene, og startet et lite pelleteringsanlegg på 80-tallet, men la det ned igjen. Da Lars kjøpte gården startet han anlegget opp igjen, la ned, og startet igjen ...

Det var ikke lett å tjene penger på organisk gjødsel, men en dag ringte de fra Nittedal Torv­industri i Solør og spurte om han ville pelletere organisk gjødsel for Hageland og Plantasjen. Han svarte ja, og bygde opp produksjon på nabogården i Rakkestad.

Jordbruksmarkedet tar av

På grunn av stor overkapasitet begynte han å selge ut gjødsel til bønder. 100 tonn det første året er økt til en årlig produksjon på 12 000 tonn.

Fortsatt er hønsegjødsel det sentrale råstoffet, men de blander også inn andre råvarer. Gjødsla selges i storsekker gjennom Felleskjøpet Agri og eget utsalg.

(Foto: Lars Olav Haug)
(Foto: Lars Olav Haug)

– Vi leverer organisk økologisk gjødsel og et bredt sortiment av bladgjødsel. Produktene er et supplement i totalmarkedet, men står sterkt hos økologiske bønder. Biogjødsla går til økologisk kornproduksjon, grønnsaker, frukt og bær. Spesielt leveranser til økologisk epleproduksjon har økt markant i det siste.

– Det er få råvarer som er godkjent i økologisk produksjon. Vi er opptatt av gode råvarer, og har nå en gjødseltype med 14 prosent nitrogen. Storselgeren er økologisk og inneholder 11 prosent nitrogen, opplyser Evju.

Fiskeslam

I det siste har Grønn Gjødsel tatt i bruk fiskeslam for å produsere en ny type organisk mineralgjødsel. Den er ikke godkjent for bruk i økologisk produksjon, men øker mangfoldet i jorda med mer mikroorganismer og mark.

Gjødsla er klorfri, og selger bra ifølge Evju.

Firmaet samarbeider tett med Nibio og forsøksringene, og i disse dager sender Nibio søknad til EU for å få godkjent bruk av fiskeslam i EU-jordbruket.

– Vi vil ha godkjent fiskeslam som økologisk råvare. Tidligere var det for mye tungmetaller i slammet, men fôrindustrien har jobbet mye med dette de siste årene. Nå er tungmetaller i fiskeslam nede på klasse 0-1, forklarer han.

Trailere fra Nord-Norge

Annonse

– Hvordan kom dere over fiskeslam som råvare?

– Vi leste at fiskeslam går til forbrenning, og fikk kontakt med smoltprodusenter. De hadde problemer med å bli kvitt tørket slam, og vi fant ut at slammet fungerte godt sammen med annet biologisk materiale. Dette ble godt mottatt i fiskeindustrien, sier gjødselprodusenten.

Bedriften mottar tørket fiskeslam fra hele Norge som de blander i hybridgjødsla. Slammet kommer til Rakkestad i storsekker på trailere, forklarer han.

– Nå ser vi på muligheten av å få det over på båt fra Nord-Norge, transport er også et miljøspørsmål. Fiskeslam er problemavfall i utgangspunktet, men blir del av en sirkulær produksjon. Råvarene blir foredlet til gjødsel, som blir til korn som blir til mat og fôr.

Vekst og eksport

Bedriften har ambisjoner om å vokse både i Norge og internasjonalt.

– I dag leverer vi organisk gjødsel til hele Norge, og jobber med å få til eksport til land som Uganda og Vietnam, og noe til Sverige og England. Det er lite organisk gjødsel på verdensmarkedet, og folk i fjerne markeder tar kontakt. De har hørt om oss, og er opptatt av at Norge har en ren jordbruksproduksjon med lite bruk av antibiotika. Vi har verdens reneste slaktekylling, og dette vet utlendingene.

– Vi har en utfordring på pris, men i flere land bruker staten penger på å importere organisk gjødsel. Vi er fortsatt i startfasen, men eksport er spennende og gjør hverdagen interessant. Vi lærer mye av å jobbe med andre kulturer og andre vekster, men likevel kommer eksport i annen rekke. Gjødsel er dyrt å produsere med små marginer, men med økt volum får vi ned engangskostnadene. Tilgangen er god på mye forskjellige råvarer som utfyller hverandre i gjødsla, sier han.

Bruker gjødsla selv

Lars Riiser Evju har vært kylling- og kornbonde siden han kjøpte gård som 19-åring. I dag dyrker han korn på 1900 dekar, og bruker gjødsla selv. Produktene fra Grønn Gjødsel er derfor nøye utprøvd i storforsøk.

– Miljøet er viktig. Jeg føler at jorda blir «død» ved ensidig bruk av kunstgjødsel, og har sett stor avlingsøkning etter bruk av organisk gjødsel. Det blir mer luft og liv i jorda, og den blir mer mottakelig for vann. For mye vann renner lettere ut. Jeg ser også at halmen råtner opp i jorda når den blir pløyd ned. Det er det viktigste, sier Rakkestad-bonden.

Økologisk er krevende

Evju har noen hundre dekar i karens for økologisk produksjon, og vil legge om all produksjon til økologisk over tid.

– Økologisk produksjon er krevende, men interessant. Jeg vil gjøre gjødsla så god som mulig for å få fine avlinger, og være en flink rådgiver for kundene. Det er mange dyktige bønder, og vi har kunder som produserer like mye økologisk som med konvensjonell drift, sier han.

I det siste har bedriften prioritert bladgjødsel, og ser en markant forskjell ved at planta får tilført næringsstoffer og nitrogen raskt.

– Vi begynte å produsere bladgjødsel ut fra de råvarene vi hadde. Bakgrunnen var at plantene sturet litt for mye ved tørke og frost. Plantene tok lettere til seg næring ved bladgjødsling, og etter hvert fant vi fram til råvarer med mer nitrogen og næring som var egnet til korn. Vi så med det blotte øye at plantene kom seg, og bladene fikk større tverrsnitt.

– Ved økologisk kornproduksjon må man bladgjødsle tidlig og flere ganger. Jeg har brukt det selv, og fikk mathvete på det meste av arealet. Nå er Nibio i gang med forsøk, forteller Riiser Evju.

Data i produksjonen

Grønn Gjødsel får inn råvarer hver dag, og det meste er fortsatt kyllinggjødsel fra produsenter i Østfold. Råvarene blir hygienisert i en egen avdeling, og deretter flyttes råvaren til det datastyrte produksjonsblanderiet. Alle resepter ligger på data, og operatøren trykker bare på knappen for hvert produkt.

Deretter blir gjødsla mikset, og sendes videre til pelleteringsmaskinen. Etter avsug for å få ut støv og klumper går gjødsla til kjøling, før den pakkes i sekker på 600 kilo. Småsekker til hagesentre pakkes eksternt, og Rakkestad-­bedriften leverer også flasker med gjødselvann.

Kvalitet avgjørende

Lars Riiser Evju skryter av bøndene på kundelista.

– Vi har dyktige og interessante kunder som vet hva de vil ha. Etter mange år som bonde er jeg også rådgiver, og det nytter ikke å komme med noe tull. Vi produserer mye spesialblandinger, og spesielt grønnsaker er veldig mye presisjonsjordbruk.

– For å være med i framtida må man ligge et hode foran på kvalitet. Utfordringen er å finne gode råvarer. Jeg reiser mye rundt på messer og kurs for å følge med i utviklingen, og har nettverk over hele Europa som tipser om råvarer og nye løsninger, avslutter Lars Riiser Evju.

Neste artikkel

Når religion trumfer dyrevelferd