Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gode avlinger er klimakamp

Nesten 70 prosent av verdens isfrie areal brukes til landbruk, og FNs klimapanel vil ha skog på mer av dette arealet. Den norske bonden kan bidra med gode avlinger på arealet som er i drift.

Klimabonde: Jan Erik Brotnow har et bevist forhold til hvordan han bruker jorda. Forskerne Bondebladet har snakket med trekker frem effektiv arealutnyttelse som et viktig klima­tiltak. (Foto: Espen Syljuåsen)
Klimabonde: Jan Erik Brotnow har et bevist forhold til hvordan han bruker jorda. Forskerne Bondebladet har snakket med trekker frem effektiv arealutnyttelse som et viktig klima­tiltak. (Foto: Espen Syljuåsen)

Stadig mer av verden blir lagt under plogen eller ryddet for beitedyr. Klimapanelet vil ha ned arealet globalt, samtidig som mengden mat vi produserer må øke. Da må bonden øke avlingene på arealet som drives.

Klimatiltak

Se hele artikkelserien her

– Å være en god agronomisk bonde, og ta en god avling på arealet du har er et klimatiltak. Hadde jeg brukt dobbelt så mye gjødsel som naboen, og tar dobbelt så høy avling, er det et godt klimatiltak, sier Jan Erik Brotnow.

Han er kornbonde i Ullensaker og driver 2300 mål.

– Er det noe du tenker over når du driver?

– Jo, klart det. Ødelegger vi klima har jeg plutselig ikke noe grunnlag for å drive med det jeg gjør. Det er rota i dette. Nå har vi hatt en skikkelig runde med møkkavær i dag. Det er noe av det verste vi kan ha, særlig nå om høsten. Om det kan avta, eller i alle fall ikke bli verre, er det bra. Den bonden som ikke er miljøbevisst, trenger ikke å drive som bonde, sier Brotnow.

For noen uker siden lanserte FNs klimapanel en rapport om arealbruk. Veldig mye av debatten i etterkant har handlet om at vi burde spise mindre kjøtt, men rapporten sier mye mer enn det. Bob van Oort, forsker ved Cicero, gir Brotnow rett i at gode avlinger er et bra klimatiltak.

– Ja, det tror jeg. Det ligger inne i FN scenarioene. De dyrkede og dyrkbare arealer må brukes mest mulig effektivt for å produsere mat, sier van Oort.

Bonden og klimaet

I en serie med saker vil Bondebladet se hvordan bønder og besluttningstakere kan begrense den globale oppvarmingen. Dette er den første saken i serien.

Avlingene kan øke med 20 prosent

Klimaforskerne tegner opp et dystert bilde av fremtiden, med mindre vi får kontroll på klimautslippene.

– Arealbruken er viktig, for vi bestemmer om vi skal ha jordbruk, skogbruk, energivekster, eller boliger på jorda. Hvor mye skal gå til kulturlandskap? I klimasammenhengen er det slik at jo mer effektiv arealbruken er jo mindre annet areal trenger vi å ta, sier klimaforsker Lillian Øygarden i Nibio.

Øygarden ledet for noen år siden et prosjekt hvor de beregnet hvor mye avlingene kan økes med bedre agronomi.

– Det var en stor gruppe, og vi kom frem til at det er mulig å øke avlingene med 20 prosent for både korn og gras, sier Øygarden.

Hva du bør gjøre, avhenger selvfølgelig av hvordan tilstanden er på gården din.

– Det er flere ting: Vi pleier ofte å si at det må tilpasses den enkelte gård – forskjellig klima og forskjellig jord. Alt kan forbedres, og det første bonden bør ha i orden er jorda. Ved å sette jorda i stand med grøfting, går mer av gjødsla går til plantene, i stedet for å bli klimagasser. I tillegg er det viktig å kalke. Er det i orden, får du god jordkultur med mye organisk innhold i jorda. Da har du stabil jordstruktur som tåler at du kjører på den eller at det kommer mye vann, sier Øygarden.

Godt på vei

Bondebladet intervjuet Brotnow før Øygarden, men tiltakene hun foreslår er til forveksling like tiltakene han allerede har gjort.

– Noen grunnleggende ting må være på plass: Jorda må være godt grøfta, ellers kan du glemme å drive uten plog. Å dyrke korn uten å grøfte er så å si dødfødt, i hvert fall på leir- og siltjord. På sandjord er det annerledes. Tilskudd til grøfting er kanskje det beste klimatiltaket som kan gjøres innenfor landbruket, sier han.

– GPS kalking er veldig viktig for å få jevn PH på jorda. Blir den for høy på siltjord kan du få sink- og mangan mangel, da taper du avling, sier Brotnow videre.

I tillegg har han kvittet seg med plogen. Nibio har vist at det øker bindingen av karbon i jorda.

– Jeg solgte plogen i sommer, og jeg har nesten ikke brukt den de siste 20 åra. Jeg begynte i 95–96 å redusere plogbruken. Jeg har mye jord som ikke er brukt siden det. Jeg beholder mye av jorda på jordet, den renner ikke ut i vassdrag hvor den forurenser vassdrag med næringsstoffer jeg helst skulle ha i jorda. Da kan jeg ha samme eller bedre avlingsnivå. Det er avlinga jeg tjener penger på.

For å bekjempe rotugras bruker han glyfosat ved behov.

Politisk ansvar

Det gis i dag støtte til grøfting gjennom jordbruksavtalen. Satsen er 2000 kroner per dekar. Kostnaden varierer mye, avhengig av hvor du er i landet og hvordan jorda er. Nibios tall fra 2016 viser at det var 812109 dekar med dårlig drenert jord i landet.

Annonse

– Det er viktigst på den jorda som trenger grøfting mest, da øker du kanskje avlingen per dekar med 300–400 kilo. Du får kanskje fire ganger avlingen du hadde før. Da betaler det seg i løpet av ti år, mener Brotnow.

Øygarden mener dette er et punkt politikerne burde prioritere når de skal se etter steder å kutte klimautslipp.

– Det ene er å sikre produksjonsgrunnlaget, det betyr grøfting og kontroll med vannet. Det andre er å unngå pakking. Det er det du må gjøre først. Det bonden gjør hvert år er gjødsling, og hvilke sorter han bruker. Hva gjør han med kalking?

– Hva kan politikerne gjøre for å sørge for bedre drenering av norske jorder?

– Det er det med tilskuddene da. De burde også sørge for mer forskning og utvikling for å få lettere maskiner. I stedet for alle disse tunge maskinene, kunne vi kanskje ha flere roboter, sier Øygarden.

Vekstskifte

Nibio-forskeren trekker frem et godt vekstskifte som et klimatiltak.

– Vekstskifter gir ofte større avlinger enn om du har korn etter korn etter korn. Oljevekster er jo bra, men det er ikke alle plasser du kan ha det. Det er en del som bytter korn med gras. Det kan du gjøre enten du har husdyr selv, eller om du bytter jorde med naboen et år, sier Øygarden.

Karbon i jord

Daniel Rasse er i likhet med Øygarden forsker ved Nibio. Han jobber med binding av karbon i jord.

– Jordkarbonrapporten anbefaler fangvekster mellom avlingene, da kan vi binde karbon. Det er ganske sikkert at det vil fungere. Det er ikke veldig store tall, men det vil definitivt bidra og det er lett å gjennomføre, sier Rasse.

– Er det kostbart?

– Jeg mener det ikke er kostbart. Det kan sannsynligvis ikke brukes over alt, men vi mener 60 prosent av arealet kan gå an. Det kan binde 200 000 tonn karbon totalt, sier han.

Også tiltaket med fangvekster er Brotnow i gang med.

– De siste åra har jeg begynt å dyrke en del fangvekster for å holde på næringsstoffene. Før dyrka jeg en del raigras, men det har jeg gått vekk fra. Det ble for mye plantematerial som overvintret, sier Jan Erik Brotnow.

I stedet bruker han blant annet vikker og honningurt.

– På de skiftene vi får til god og veletablert ettergrøde kveler det ned ugraset og råtner opp. Ønskedrømmen er å ha jeg svart jord på våren, sier kornbonden.

Ikke for mye, ikke for lite

Et generelt godt klimaråd er å produsere så effektivt som mulig. Brotnow følger nøye med på innsatsmidlene han bruker.

– Jeg har kontroll på hvor mye diesel jeg bruker på harving, tresking, såing. Det er viktig å ha kontroll på det, men det må ikke gå på bekostning av avling. Om jeg bruker en liter mer per mål og øker avlinga, er det bra. Om jeg ser jeg skulle harva en gang til, fordi kornet blir liggende i halmen, da er det surt, sier han.

Stråforkorting

Brotnow er en av flere bønder på Romerike som ønsker tilgang på stråforkortingsmiddel. Det er noe svenske bønder kan bruke, og han mener det ville gjort det lettere å dyrke høstraps.

– Nå er det faktisk mange som har begynt å dyrke en del høstraps i vekstskiftet. Det er veldig gunstig i forhold til avlinga. Det er en del midler som er tillatt i Sverige, men som ikke er tillatt her. Hadde vi hatt tilgang på det, hadde vi hatt bedre sjanse på overvintring, sier kornbonden.

– Det kommer noen finske sorter på åkerbønner som er veldig interessante. Når vi sår det gjør rotstrukturen så mye med jorda at vi kan direkteså året etter. Kan vi slippe harving sparer vi både jorda og drivstoff og tid, det er noe av det beste vi kan gjøre om det ikke går ut over avlingen, sier han videre.

Brotnow mener grunnen til at det ikke er tilgjengelig, er at det har vært noen dårlige år i Finland også, noe som gjør det vanskelig å få tak i frø.

Neste artikkel

Har kuttet CO2-utslipp i 61 år