Etter at skrantesjuke ble påvist i Norge våren 2016, er det brukt mye ressurser på kartlegging. Målet er å kartlegge forekomst og geografisk utbredelse av både klassisk og atypisk skrantesjuke. Dette er nødvendig for at forvaltningen skal kunne sette inn gode tiltak for å begrense eller bekjempe sykdommen, skriver Veterinærinstituttet.
Sammen med Norsk institutt for naturforskning (NINA), kartlegger de skrantesjuke hos hjortedyr i Norge på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. De får blant annet jegere og ettersøkspersonell til å sende inn prøver av hjerne og lymfeknuter fra et utvalg hjortevilt.
Noen utfordringer
I 2021 var målet at rundt 22 000 hjortedyr skulle testes, og dette målet ble nådd. Totalt ble det testet 21 661 hjortedyr.
– Jegerne har nok en gang sluttet meget godt opp rundt innsamling av prøver fra jakta til kartleggingsprogrammet i de utvalgte områdene, og antall testede dyr er høyt. Likevel er det noen utfordringer, som ikke bare gjelder prøveinnsamlingen fra jegere, sier Jørn Våge, seniorforsker ved Veterinærinstituttet, til nettsiden.
Ifølge Våge er det en utfordring å få inn lymfeknuter fra så mange dyr som mulig i tillegg til hjerneprøve, og i noen tilfeller har prøvene dårlig kvalitet og mangelfull registrering.
– Med prøver fra både lymfeknute og hjerne vil det ta kortere tid å få kunnskap om sykdommen forekommer, og vi kan overvåke utviklingen i områder med smitte mer effektivt. Vi kan dessuten raskere sannsynliggjøre fravær av skrantesjuke i områder uten smitte, sier Våge.
Større andel fallvilt testet
Sammenlignet med 2020, var det i 2021 en økning i andelen fallvilt som ble testet for skrantesjuke. Fallvilt er dyr som avlives etter observasjon av sykdomstegn, trafikkskade eller påtruffet døde. Elg økte fra 18 til 27 prosent, hjort fra 21 til 30 prosent. Det var også en økning for villrein fra 8 til 25 prosent, men antallet i registreret fallvilt av villrein er lavt.
– Målet om å øke andelen fallvilt som testes er derfor delvis nådd, men det er grunn til å tro at andelen fallvilt som kan prøvetas fortsatt kan økes betydelig, sier Våge.
Veterinærinstituttet skriver i en rapport at det i 2021 ble det påvist tre tilfeller av atypisk skrantesjuke. To hos elg, ei ku på 17 år fra Vinje og en 13 år gammel okse fra Bamble. Videre ble det påvist ett tilfelle hos hjort, ei voksen kolle fra Etne. Totalt i perioden 2016–2021 er klassisk skrantesjuke påvist hos 20 villrein, og atypisk skrantesjuke er påvist hos ni elger og to hjorter.