Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gimming: – Vi står samla, og sånn oppnår vi resultater

Det er blant Bondelagets aller største styrker, sa bondelagslederen i årsmøtetalen på Lillehammer.

Statens tilbud var kanskje den viktigste politiske seieren på lenge. – Regjeringa forsto situasjonen i næringa og tilbudet ga grunnlag for forhandlinger, sa Bjørn Gimming på årsmøtet. Foto: Iver Gamme
Statens tilbud var kanskje den viktigste politiske seieren på lenge. – Regjeringa forsto situasjonen i næringa og tilbudet ga grunnlag for forhandlinger, sa Bjørn Gimming på årsmøtet. Foto: Iver Gamme

– Det er godt å kunne se hverandre i øynene og ikke bare gjennom en dataskjerm igjen. Mye har skjedd siden jeg ble valgt som leder i Norges Bondelag for et år siden. Vi har fått ny regjering, vi opplever en krig i Europa, som har fremhevet viktigheten av norsk matproduksjon, og vi har forhandlet oss fram til en historisk avtale i jordbruksoppgjøret, sa Gimming da han hilste velkommen på årsmøtet.

Han kom raskt inn på debatten om årets jordbruksoppgjør i Stortinget. Et alvorlig viktig oppgjør, i en spesiell tid.

– Jeg forventer at Stortinget vedtar avtalen i ettermiddag. Men det skal jeg komme tilbake til, sa Gimming.

– Dere som holder hjula i gang

Bondelagslederen sendte en stor honnør til alle i salen.

– Dere som holder hjula i gang til tross for en kostnadseksplosjon uten sidestykke. Dere som driver jorda, tar vare på dyra og sørger for at folk får mat på bordet hver eneste dag. Som engasjerer dere og står på for norsk landbruk. Det er grunn til å være imponert over det vi får til sammen! Årets jordbruksoppgjør er et resultat av dette felles arbeidet. Gjennom gode politiske kontakter helt fra lokallaga og inn i Stortingskorridorene, gjennom faglighet, kunnskap og langsiktig arbeid.

– Det er det som er Bondelaget. Korn og kylling, melk og gulrot, gris, ammeku, sau og geit. Det spiller ingen rolle hvilken produksjon du har eller hvor du bor. Vi står samla, og sånn oppnår vi resultater. Jeg tror det er en av våre aller største styrker. Og det skal vi fortsette med i tida framover også.

– Samtidig som jeg er glad for å ha dere alle her i dag, så kjenner jeg på en uro. Gjennom vinteren har vi fått utallige vitnesbyrd om hvordan det står til på gårder rundt om i landet. Jeg har møtt flere på gjennom året, og det gjør inntrykk. Mange lurer på om de skal fortsette og uttrykker bekymring for rekruttering og overdragelse. Vi er ikke i mål med dette oppgjøret, men vi har tatt det første steget i en nødvendig snuoperasjon – og vi vil lenger, , sa Gimming.

Landbruk over hele landet

Uro for verdens matvaresituasjon er på dagsorden på en måte vi ikke har sett i nyere tid, understreket lederen.

– Råvare- og energiprisene har eksplodert, og gir økte kostnader for bønder i alle land. Ukraina får ikke eksportert hvete, samtidig som andre land har innført eksportrestriksjoner av hensyn til egen matsikkerhet. Statsminister Støre understreket dette selv under et gårdsbesøk i etterkant av inngått jordbruksavtale. Han sa at «ser vi på verden nå, så er matproduksjonen utsatt». Det å ha trygghet for matsikkerhet i vårt eget land er viktig, sa Gimming.

– Erkjennelsen av at matproduksjon er viktig og at både Norge og verden trenger bonden øker i slike tider. Det er ingen tvil om at den viktigste matberedskapen er en løpende matproduksjon. Det gjelder både i Norge, og i verden ellers, sa han videre.

– Viktigste politiske seieren på lenge

Statens tilbud var kanskje den viktigste politiske seieren på lenge. Regjeringen forsto situasjonen i næringa og tilbudet ga grunnlag for forhandlinger, mener Gimming.

– Jeg nevnte så vidt i starten av talen at årets jordbruksoppgjør er historisk. Og det er det flere grunner til. Vi har gjennom årets jordbruksoppgjør klart å få til full kostnadsdekning også når kostnadene er ekstraordinært store. Vi fikk etablert prinsippet om kronemessig lik utvikling, og for første gang på lang tid droppet staten retorikken om utvikling i prosent. Og endelig fikk vi startet jobben med tetting av gap og reduserer gapet med 40 000 pr årsverk i 2023.Alt dette i det jeg omtalte som en historisk tid da jeg overleverte jordbrukets krav. Og vi har altså bare startet, sa bondelagslederen.

Avtalen gir en økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Dette er 778 millioner kroner mer enn i statens tilbud.

– Full kostnadsdekning

Avtalen gir full kostnadsdekning, i tillegg til inntektsvekst allerede i 2022, for å håndtere usikkerheten og den kraftige kostnadsveksten. Det blir utbetalt 2 milliarder kroner i september.

– Vi fikk begrenset gjennomslag for nye løsninger, derfor blir landbrukspolitikken spesielt viktig det kommende året. En lærdom er nok at vi må ha bedre løsninger, og at vi må jobbe mer med våre forslag og krav, sa Gimming.

Neste artikkel

Veterinærvakt fikk ansvar for dyr med 5,5 timers kjøreavstand