Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gimming mener bonden må ha større kontroll på kostnader

Den nye bondelagslederen mener bonden selv må ta en stor del av ansvaret for å skape lønnsomhet i drifta.

Korn- og ammekubonden Bjørn Gimming er ny leder i Norges Bondelag. Gården hans ligger i Halden. Han dyrker også en god del raps. (Foto: Stian Eide)
Korn- og ammekubonden Bjørn Gimming er ny leder i Norges Bondelag. Gården hans ligger i Halden. Han dyrker også en god del raps. (Foto: Stian Eide)

Krav om kraftig økning i bondens inntekt har preget våren, og den nye bondelagslederen mener det trolig også vil prege hans tid som bondelagsleder. I tillegg til bedre rammebetingelser, mener Gimming bønder må få bedre kontroll over kostnadene.

– Hele norsk jordbruk trenger en fot i bakken rundt kostnadsutvikling, og valgene man gjør når man skal investere. Å ha kostnadskontroll er viktig, både i den daglige drifta, men også i byggeprosjektene. At man gjør gode nok vurderinger, og har et sterkt kostnadsfokus. Jeg tror det er helt avgjørende for å få en inntekt etterpå. Vi trenger nok å brushe opp det fokuset, sier Gimming.

Kostnadsvekst

Gimming sier han er bekymret for at bønder har investert i bygg uten tilstrekkelig lønnsomhet.

– Jeg er bekymra for alle som investerer hvor jeg er usikker på om man har god nok kostnadskontroll. Konsekvensen av å dra på seg den siste millionen, er egentlig om du kan sove godt om natta eller ikke. Å profesjonalisere byggeprosesser, og gjøre gode innkjøp er veldig viktig. Det var inngangen jeg hadde da jeg bygde her, i 2008–2010. Jeg er varsom med å dra på med «kjekt å ha». Det kan man heller ta etterhvert, når man har kontroll på gjelda, sier han.

I tillegg til god kostnadskontroll på den enkelte gård, mener Gimming de må få staten med på bedre investeringsordninger.

– Så må vi også bidra til å dempe den kostnaden, blant annet gjennom gode investeringsordninger.

– Hele norsk jordbruk trenger en fot i bakken rundt kostnadsutvikling, og valgene man gjør når man skal investere. Å ha kostnadskontroll er viktig, både i den daglige drifta, men også i byggeprosjektene

Senvirkninger

Bondelagslederen mener mye av den dårlige lønnsomheten i jordbruket er en konsekvens av politikken Erna Solbergs første landbruksminister, Sylvi Listhaug, førte.

– Mange av utfordringene som pekes på i næringa nå, kan delvis peke tilbake på jordbruksoppgjøret i 2014, med reguleringer. Det har vi jobba mye med, og det har prega det Lars Petter har jobba mye med. Når man gjort endringer i landbrukspolitikken, går det tid før man ser effekten av dem. Effekten begynner å vise seg nå, etter årene da Frp styrte i Landbruksdepartementet.

– De hadde ikke fullt gjennomslag, det var flertallet på Stortinget som styrte. Og sentrumspartiene har justert mye etter at de kom inn i regjering, sier Gimming.

Spilt melk

Bondelaget har ambisjoner om å ta omkamp om strukturelle grep som kvotetak og tak på arealtilskudd. Andre endringer mener Gimming det er umulig å reversere.

– Samtidig er vi i en situasjon der verden ikke er mulig å skru tilbake. Det er utopi. Mange av endringene som er kommet er ikke bare som følge av en blåblå regjering, men som følge av internasjonale avtaler. Vi har færre målpriser, og har mista verktøy og mulighet til reguleringseksport. Det kommer ikke tilbake.

Hegner om forhandlinger

– Da du takket av Lars Petter Bartnes på Bondetinget, sa du at hans tid hadde vært preget av å møte utfordringen fra Frp, som hadde et helt annet syn på den norske modellen for landbrukspolitikk. Tror du at du selv vil møte den typen utfordring som bondelagsleder?

– Det er umulig å vite. Vi vet ikke hva slags storting vi har etter høsten, eller hva slags regjering vi vil få. Jeg opplever at det er bred enighet i mange partier om hovedtrekkene i den norske modellen. Det så vi også på Høyres landsmøte, de ønsker en balanse mellom dette med om tilskuddene skal rettes mot areal eller produksjon, sier Gimming.

Annonse

Han frykter litt at næringa sjøl ikke ser verdien av modellen, i alle fall noen i næringa. ---

– For meg står den som en veldig sterk fordel for norsk jordbruk. Jordbruksavtaleinstituttet er en veldig god mulighet andre rundt oss ikke har, og den skal vi hegne om.

– Noen kjører veldig ensaks strategi. Det kan ikke være Bondelagets strategi. Vi har mange medlemmer og et bredt interessefelt vi skal stå opp for bonden i. Det er utrolig viktig. Selv om inntekt er den viktigste saken over tid, må Bondelaget være en tydelig stemme for bonden på rovdyr, dyrevelferd, klima og bærekraft, sier han.

Kjekt å ha: Bjørn Gimming advarer bønder mot å dra på seg ekstra kostnader når de investerer.
Kjekt å ha: Bjørn Gimming advarer bønder mot å dra på seg ekstra kostnader når de investerer.

Tallgrunnlag og forståelse

– Det er noen ganske friske formuleringer i årsmøtevedtaket. Hvordan skal du få med deg samfunnet på å øke bondens inntekt så mye som trengs?

– Ja, det er det. En del av diskusjonen og jobben som skal gjøres er med tallgrunnlaget. Det vil vi bruke videre i den politiske kampen for å styrke inntekten til bonden. Årsmøtet har vært tydelig på at vi skal ha et inntektsmål som måler på nivå, ikke på utvikling, om det er tjenlig, sier bondelagslederen.

– Det må være et tallgrunnlag som skaper tillit til inntektssituasjonen, og at politikerne må være så ambisiøse at de ønsker å tette gapet til andre grupper, sier Gimming videre.

Et bedre tallgrunnlag alene er ikke nok, mener Gimming. Skal samfunnet være med på å øke bøndenes inntekt, må landbruket fortsette å levere på det han kaller samfunnskontrakten.

– Det handler blant annet om spørsmål som dyrevelferd, klima og ta vare på kulturlandskapet. Det er en rekke slike spørsmål som har stor påvirkning på hvordan folk ser på oss, sier Gimming.

Klima og inntekt

Et av disse er klima. Der har faglaga skrevet en avtale med regjeringen som ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbruket.

– Mye av diskusjonen om klima har handlet om å ikke få begrenset muligheten til å produsere. Ligger det en inntektsmulighet for landbruket her, for eksempel å få betalt for å binde karbon?

– De mulighetene har vi vært tydelige på allerede. Både gjennom jordbruksforhandlinger, og klimaavtalen. Vi har meldt behovet for finansiering. Vi krevde at Enova skulle bli mer aktive på jordbruk, og mer penger til klimaomstilling i landbruket og utvikling av grønn jordbruksteknologi, svarer Gimming.

Bondelagslederen advarer mot at for mye av pengene som kommer til klimatiltak skal brukes opp der. Det må ikke bli enten klima eller inntekt, mener Gimming.

– Jeg tenker at når vi leverer på klima, har vi levert på vår del av samfunnskontrakten. Klimatiltak i jordbruket koster penger. Vi må passe på at ikke alle pengene går med til å gjennomføre klimatiltak, og kostnadsdekning. Det må være noe igjen til inntektsutvikling.

Han mener utvikling og produksjon av klimavennlig teknologi til landbruket er noe Norge burde satse på.

– Det kan bli en eksportmulighet for Norge. Vi har fantastisk gode ingeniører og utviklere i oljebransjen, som etterhvert må gjøre andre ting, sier Bjørn Gimming.

Neste artikkel

– Risikerer at hele bygder blir lagt brakk