Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gimming: Begge faglaga må ta ansvar

Jordbruksoppgjøret er et oppdrag fra Stortinget, og bondelagslederen mener begge faglaga må ta ansvar for å utforme krav som skal levere på oppdraget. – Den politiske avveiningen må vi gjøre, i enhver prosess med å utvikle kravdokumentet, sier Bjørn Gimming.

Politikk: Bjørn Gimming mener begge faglag må ta utgangspunkt i Stortingets vedtatte politikk når de utformer kravene. Bildet viser overlevering av kravet til tilleggsforhandlingane. Fra venstre: Kjersti Hoff, Viil Søyland, LMD og Bjørn Gimming. (Foto: Norges Bondelag)
Politikk: Bjørn Gimming mener begge faglag må ta utgangspunkt i Stortingets vedtatte politikk når de utformer kravene. Bildet viser overlevering av kravet til tilleggsforhandlingane. Fra venstre: Kjersti Hoff, Viil Søyland, LMD og Bjørn Gimming. (Foto: Norges Bondelag)

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) vedtok på landsmøtet at de ikke vil begrense sitt primærkrav i jordbruksoppgjøret av noen forhåndsavtale med Norges Bondelag. I stedet skal det utføres på grunnlag av kostnadsberegning av hva Småbrukarlaget ser behov for å gjennomføre.

Bondelagslederen mener NBS her går glipp av noe vesentlig.

– Det går en debatt om at jordbruket må kreve etter hva som er det subjektive behovet til bonden og landbruket. Det går på tvers av det som er oppdraget i jordbruksoppgjøret. Det er selvfølgelig viktig, men det må også treffe det Stortinget har vedtatt. Jordbruket kan ikke være skrudd sammen på en annen måte en den til enhver tid vedtatte politikk, sier Bjørn Gimming.

Stortinget

Gimming mener begge faglag må ta utgangspunkt i Stortingets vedtatte politikk når de utformer kravene.

– Den politiske avveiningen må vi gjøre, i enhver prosess med å utvikle kravdokumentet. Jeg mener ansvaret tillegger begge organisasjonene. Alternativet, hvis vi hypotetisk sett bare lager et krav som bare er basert på hva jordbruket mener vi trenger, må vi i enda større grad ta den vurderingen på slutten av forhandlingene når vi vurderer om det er grunnlag for å inngå avtale, sier han.

Om jordbruket ikke tar dette ansvaret, mener Gimming at jordbruksforhandlingene neppe vil vare ved.

– Konsekvensen av å ikke vurdere kravets størrelse også opp mot Stortingets vedtatte mål ville være at vi måtte akseptere jordbruksavtaler som var på kanskje 10 prosent av kravet, eller hatt brudd etter brudd etter brudd. Det ville gjort to ting: Vi ville hatt et dårligere resultat enn vi har klart i jordbruksoppgjørene. Da vil over tid forhandlingsinstituttet forvitre, og det blir vanskelig å ivareta det. Da får vi betydelig mindre innflytelse over jordbrukspolitikken, sier bondelagslederen.

– Da blir det avgjort i budsjettprosessen, sammen med alle andre gode formål. Det vil være dramatisk for jordbruket, og vi vil miste innflytelse på jordbrukspolitikken. Diskusjonen er på villspor, det er for mange elementer som ikke er med. Den må breies ut, det må en større forståelse av politisk vilje inn, sier Gimming.

Annonse

Felles krav

Jordbruksoppgjøret er regulert i Hovedavtalen for jordbruket, som også har bestemmelser for hva som skjer dersom organisasjonene i jordbruket ikke blir enige om et krav.

– Da skal statens forhandlingsleder inn, og nøytralt forsøke å få et felles krav. Det er ikke en situasjon som er heldig for jordbruket, hvis staten skal inn og nærmest megle mellom organisasjonene. Det er et dårlig utgangspunkt for å møte staten i neste runde. Hovedavtalen regulerer jo hvordan vi skal opptre i forhandlingene. Den ligger selvfølgelig over hva enkelt tillitsvalgte eller organisasjoner måtte mene, sier Gimming.

– Det er også grunnen til at vi skal være varsomme med å flagge hva som er primærkravene. Vi skal ha full tyngde på felles krav. Hvis alle primær standpunktene er kjent før vi møter staten til forhandlinger, gir det dem en fordel, ved at de vet hvor de sensitive punktene i de to organisasjonene er. Det tror jeg alle skjønner, legger han til.

Inntektsmål og utvalg

Flere partier har sagt de vil ha bondens inntekt opp på nivå med gjennomsnittslønna i Norge, og regjeringa har det i Hurdalsplattformen. Det er vel og bra, men ikke nok mener Gimming.

– Vi må ha et vedtak i Stortinget. Før jordbruksoppgjøret i 2023 forventer jeg at Stortinget har samlet seg om en ny inntektsmålsetting, som sier at vi skal ha inntekt på nivå med andre og som er operasjonelt med nytt måleinstrument og tallgrunnlag. Samtidig er det bra at statsråd Sandra Borch har sagt at det ikke er noe hinder for å starte inntektsopptrappingen til våren, selv om vi da ennå ikke har et nytt tallgrunnlag, sier Gimming.

– Grytten-utvalget må få gjøre jobben sin nå, etter det må vi få et nytt inntektsmål fra Stortinget. Det fra 2017 er det siste vi har, og så er regjeringa mer offensive i regjeringserklæringen. Det er bra, men vi må også ha Stortingets føringer. Å bare kreve etter hva som er jordbrukets behov, holder ikke. Det må også henge sammen med Stortingets vedtatte politikk. Derfor er et nytt inntektsmål på nivå så viktig, sier han videre.

Bondebladet har også bedt om et intervju med Kjersti Hoff, leder i NBS.

– Jeg kan ikke uttale meg om dette nå. Det vil være en del av våre interne diskusjoner, studiearbeid, innspillsrunder og strategier mot neste års jordbruksforhandlinger. De er ikke klarlagt ennå, sier Hoff.

Neste artikkel

– Det har vært en ganske heftig start