Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gigantregning: Jarlsberg-utfasing hvert femte år

Stoppen i Jarlsberg-eksport vil koste dyrt. Men foran melkebøndene kan det ligge en Jarlsberg-utfasing hvert femte år, ifølge Tines nestleder.

Det vil bli dyrt å tilpasse melkeproduksjonen til Jarlsberg-utfasinga. En tilsvarende stor nedgang i melkeproduksjonen vil med framskriving av forbruket komme hvert femte år, forteller Tines nestleder. (Arkivfoto)

Melk ble et gjengangertema i generaldebatten på Bondelagets årsmøte forrige uke.

Fordi eksportstøtten fases ut, avrundes Jarlsbergeksport tilsvarende 100 millioner liter melk neste år. Det betyr at melkevolumet må ned. Det vil bli dyrt. Det er anslått at kostnaden kan bli en milliard kroner.

– Alle tiltak vil dessverre slå svært negativt inn på økonomien, erkjente bondelagsleder Lars Petter Bartnes i sin årsmøtetale.

– For oss er det om å gjøre å finne den løsningen som smerter minst, sa han.

Men hvilke løsninger som skal velges, er det sprengstoff i.

Flere forventninger enn forslag

Den ene delegaten etter den andre gikk på talerstolen med forventninger om hvordan løsningen må bli.

– Det må ikke skje på en slik måte at lønnsomheten svekkes dramatisk, sa John-Erik Skjellnes Johansen.

Konkrete forslag om hvordan man best kan ta ned melkevolumet, glimret imidlertid med sitt fravær. Det var desto flere innlegg som handlet om bekymring, ønske/krav om at staten bidrar med penger, og innlegg som mente at den aktive bonden må prioriteres, og var kritisk til spekulasjon i utleie av melkekvoter.

Jarlsbergutfasing hvert femte år

Mens årsmøtet funderte på hvordan de skal komme seg mest mulig velberget gjennom nedskaleringen av 100 millioner liter, gikk Tines nestleder Nils Asle Dolmseth på talerstolen med en real kalddusj.

– Merk dere talla 27, 18, 10. Det er reduksjonen i bruken av norsk melk de tre siste åra. 10-tallet er hittil i år. Snittallet er 18 millioner liter i året. Det vil si, framskrevet, en utfasing hvert femte år av 100 millioner liter melk, folkens. Det er settingen. Framtida bibringer fremdeles store utfordringer, sa Dolmseth.

Han kom med en klar oppfordring til salen.

– Fra i dag og fram til neste årsmøte skal det ikke arrangeres et eneste møte, kurs, seminar eller samling der noen av oss er, uten at det serveres melk til maten. Melk går like godt til kjøttkake som til bløtkake, sa Dolmseth.

Geografisk fordeling

Partene i jordbruksavtalen er enige om at man skal legge vekt på hvor bøndene bor når kvoter skal kjøpes opp, slik at produksjonsregionenes andel av kvotene videreføres om lag på dagens nivå.

Annonse

Merethe Sunde meldte inn en bekymring.

– Jeg er bekymra for hva som skjer når vi skal kjøpe ut kvoter. Hva om ønsket er større i noen regioner enn andre regioner? Hva skjer da, spurte hun.

Når krybben er tom …

Peder Nernæs fra Hordaland trakk fram betydningen av drøvtyggere for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Man kan argumentere med at det er urettferdig at noen skal forfordeles, men dersom man ønsker bruk av jorda, er det disse distrikta vi må prioritere, sa han.

Det fikk Bjørnar Schei fra Nord-Trøndelag til å ta replikk.

– Å skalere ned melkeproduksjonen med 100 millioner liter blir kjempekrevende. Og la meg si med en gang, landbruk i hele landet er kjempeviktig. Men det er noe som heter at når krybben er tom, bites hestene. Dit må vi ikke komme. Vi må finne løsninger som gjør at alle syns de er rettferdig behandlet, sa Schei.

– Jeg syns faktisk vi skal prioritere litt, også. Det er disse folka som er legitimiteten vår. Når all melk er flytta til 50–60-kyrsfjøs, tror jeg vi kan være klare til å konkurrere med Arla, svarte Nernæs.

Må tørre å ta tøffe valg

Konrad Kongshaug mente at både Bondelaget og staten har vært altfor laidback, og dyttet denne saken foran seg i stedet for å ta tak i den.

– Det medfører at vi nå får den i fanget med et kjempesmell. Det blir krevende, og det blir dyrt for næringa. Vi som organisasjon må i lag med staten tørre å ta noen tøffe valg framover, sa han, og mente at det er de aktive bøndene som må prioriteres.

– Til lags åt alle kan ingen gjøre. Det må vi ha framme i pannebrasken, sa Kongshaug.

Vil ha tempo

Tine-leder Marit Haugen ønsker seg rask tilpasning til det nye volumet.

– Det dyreste er å ikke gjøre noen ting. Da blir pulver og fôr resultatet, med lavere melkepris, lavere etterbetaling og tap av konkurransekraft. Jeg vil oppfordre til å lete etter løsninger som sikrer en rask og effektiv tilpasning med lavest mulig kostnad for bonden. Det er nå vi trenger ekstraordinære tiltak, sa hun.

Hun fikk støtte av Svend Arild Uvaag.

– Uttak av 100 millioner liter vil koste kanskje opp til en milliard kroner. Vi må fortsette å jobbe med å få avbøtende midler fra regjeringen. Men i den grad vi skal bruke omsetningsmidler, må de brukes raskt, slik at vi slipper å regulere et overskudd, sa Uvaag.

Neste artikkel

Tine: Ingen skjerming og én pris