Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Går mot tidenes krav i jordbruksoppgjøret

– Vi må ha full kostnadskompensasjon og i tillegg ta et kraftig jafs av inntektsgapet til våren, sier Bjørn Gimming.

Bjørn Gimming er leder i Norges Bondelag, og har tro på å vinne fram med tidens krav i årets jordbruksoppgjør. (Foto: Stian Eide)
Bjørn Gimming er leder i Norges Bondelag, og har tro på å vinne fram med tidens krav i årets jordbruksoppgjør. (Foto: Stian Eide)

Landbruket har opplevd en voldsom kostnadsvekst siden i sommer, og lå allerede langt bak andre grupper i inntekt. Det er fortsatt måneder til kravet i jordbruksoppgjøret skal leveres, men bondelagsleder Bjørn Gimming varsler allerede nå tidenes høyeste krav.

– Det blir nok det høyeste kravet vi har levert i nyere tid. Det skyldes i stor grad den store kostnadsøkningen. I tillegg må vi begynne å tette inntektsgapet. Jeg har et sterkt mandat med med fra årsmøtet i Norges Bondelag. Det skal tettes i løpet av fire år, det betyr at vi må ta et kraftig jafs allerede til våren, sier Gimming.

– Vet dere hvor mye det er snakk om?

– Nei. Budsjettnemnda må gjøre arbeidet med å beregne hvor mye kostnadene har økt. Men vi krever at alle kostnadsøkninger skal dekkes, alt som er gått gæli i løpet av 2021 og 2022. Det er mange som er usikre på om kostnader vil bli kompensert, og det er bare å slå fast at det må det. Ellers gir det ikke mening å snakke om å tette gap, sier Bjørn Gimming.

– Hvordan tror du muligheten til å nå gjennom med dette i jordbruksoppgjøret er?

– Det bør være gode muligheter for. Kostnadskompensasjon ligger som en forutsetning når regjeringa skal tette gapet. Ellers går alle penger med til det, det gir ikke mening å snakke om å tette gap da.

Krever rask kompensasjon

Bondelaget mener det er for lenge å vente på normal utbetaling, og at situasjonen er akutt for mange bønder.

– Det for lenge å vente til utbetaling i februar 2023, så det er viktig at det blir utbetalt mye raskere. Mange bønder har en likviditet som er på bristepunktet. Dette handler om å sikre matproduksjon i 2022, det er fortsatt ganske mye gjødsel som ikke er omsatt. Vi krever det blir gjort en ekstraordinær utbetaling, så bønder kan dekke kostnadene. Det vil også bety at leverandørene til norsk landbruk får en forutsigbarhet, sier Gimming.

Annonse

Han mener modellen som brukes for å kompensere dyr strøm er god, men at det haster med å få den i gang.

– På strøm mener vi løsningen staten har kommet opp med, er den mest presise og riktige. Den treffer den månedlige fakturaen, og gir fortløpende kompensasjon i stedet for å vente i flere måneder. Den må bli bedre, og sette i gang og virke snart. Den må fungere fra februar, og ha tilbakevirkende kraft til januar og desember. 5000 holder ikke, det er for lavt. Det bør opp på 20 000, sier Gimming.

Løfter fra ministeren

Dette er trolig det siste jordbruksoppgjøret som foregår med dagens måte å beregne bondens inntekt. Gryten utvalget vurderer måter dette bør gjøres på nå, men leverer ikke før jordbruksoppgjøret er over. Det bør ikke være noe hinder for årets forhandlinger, mener bondelagslederen.

– Statsråden sa på Bondelagskonferansen i slutten av oktober, at dette ikke skulle være noe hinder, og at tetting av inntektsgap skulle starte til våren. Regjeringen har også i Hurdalsplattformen sagt at bondens inntekt skal opp på nivå med andre grupper. I budsjettavtalen med SV står det at en forpliktende opptrappingsplan skal på plass i løpet av 2022, sier han.

– Hva vil det bety for norsk landbruk og matsikkerhet, dersom dere ikke kommer til enighet?

– Jeg har ikke lyst til å spekulere i hva som skjer om vi ikke kommer til enighet. Mitt utgangspunkt i alle jordbruksoppgjør er at vi skal komme i mål. Jeg forventer at de kvitterer ut forventningene de har skapt. Min inngang er at vi skal få til et veldig godt oppgjør for norske bønder, som skal sikre matproduksjon i 2022 og skape framtidstro for åra som kommer.

Bondebladet har bedt politisk ledelse i Landbruksdepartementet svare på om det er mulig å få til en utbetaling før februar 2023. Vi har fått en e-post med svar fra landbrukspolitisk avdeling, uten navn på personen som skrev det. De avviser å kommentere, fordi det kan bli en del av jordbruksforhandlingene.

Neste artikkel

– Det har vært en ganske heftig start