Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter skatteskrell for pelsdyrbøndene

Opp mot halvparten av kompensasjonen norske pelsdyrbønder mottar kan gå rett tilbake i statskassa. Norske pelsdyrbønder frykter nå at statens skattekrav vil hindre dem i komme videre i livene sine.

Pressemelding: Stortinget vedtok i februar at bøndene skal kompenseres som om det dreier seg om et ekspropriasjonsliknende vedtak. Det vanlige i ekspropriasjonssaker er at det innvilges fullt eller delvis skattefritak. Pelsdyrbøndene har levd i ekstrem usikkerhet i mange år. Først ble de lovet en bærekraftig fremtid, og ett år etterpå ble fremtiden deres ofret som «morgengave» for å få Venstre inn i regjering. Nå er det på ny stor usikkerhet blant bøndene om hva de faktisk vil sitte igjen med når oppgjøret kommer.

– Hadde det blitt bygget en vei over eiendommen, ville de fått skattefritak. Signalene fra regjeringen er at bøndene skal bli gevinstbeskattet for kompensasjon utover den bokførte verdien. For mange betyr dette i så fall at rundt 40 prosent av kompensasjonen skal rett tilbake i statskassa. I praksis er dette en grov avkorting. Det er lett for regjeringen å love millioner i kompensasjon når de innvilger seg selv en slik rabatt, sier Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag.

Når noen tvinges til å realisere verdiene sine i forbindelse med statlige vedtak, er det vanlig at det gis fullt eller betinget skattefritak slik at pengene man mottar kan investeres i tilsvarende ny og inntektsbringende virksomhet.

– Regjeringen har bygd et system med aksjesparekontoer, slik at nordmenn kan reinvestere børsgevinster uten å skatte av dem. Men de 200 bøndene som fratas levebrødet sitt får ikke engang den muligheten. De skal skatte av hele den såkalte «gevinsten», uansett hva de ville gjøre med den, sier Wormdahl.

Annonse

Norske pelsdyrgårder er generelt store og godt vedlikeholdte anlegg, men har ingen bruksverdi utover pelsdyrproduksjon. Bøndene må derfor omstille seg til ny virksomhet ved å bygge nye anlegg for andre type produksjon og virksomhet.

– Bøndene sitter på store verdier og skal i følge Stortinget motta en kompensasjon tilsvarende taksten på anlegget. Hvis en bonde mottar 10 millioner kroner i kompensasjon og må skatte 40 prosent, har han bare seks millioner å investere i ny virksomhet. Da blir også fremtidig avkastning mye lavere, og dette er stikk i strid med Stortingets lovnad om at ingen skal bli skadelidende. Det er enorm forskjell om du kan planlegge med å ha seks eller ti millioner å investere for å skape nye arbeidsplasser, sier Wormdahl.

Mange av landets 200 pelsdyrbønder er allerede i gang med å planlegge for fremtiden. Selv om regjeringen har bevilget 100 millioner i omstillingsmidler, opplever svært mange at midlene er vanskelig å få tak i. Reglene til Innovasjon Norge oppleves stivbeinte og lite tilpasset bøndenes forutsetninger til omstilling.

– Vi har flere som driver virksomhet på leid grunn og som kan tenke seg å kjøpe en gård for å starte med noe annet. Andre har ønske om å kjøpe anleggsmaskiner eller annet maskineri på hjul, men det er ikke mulig å få omstillingsstøtte til slik virksomhet. Det er firkantet og lite næringsvennlig. Til syvende og sist handler dette om hvordan regjeringen opptrer mot lovlydige borgere som ikke lenger får drive med det de har planlagt å leve av og investert i for å skape sin egen arbeidsplass og et livsgrunnlag for seg og familien. Det er ikke landets pelsdyrbønder som skal betale for at Erna i sin tid fikk sin flertallsregjering, sier Wormdahl.

Neste artikkel

Skjerpede smittevern-krav til danske minkbønder