Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter økt press på flyplassnær jord

Ole Johan Stafsberg dyrker korn helt opp mot Hamar flyplass. Han frykter at kommunens vedtatte vekstplaner i området vil ramme deler av hans eget livsverk.

Flyplassbonde: Ole Johan Stafsberg dyrker jord helt opp mot Hamar flyplass. Han frykter at kommunens vedtatte vekstplaner i området vil ramme deler av hans eget livsverk. (Foto: Ørjan Brendløkken, Hamar Arbeiderblad)

Stafsberg er bonde kloss ved Hamar flyplass, Stafsberg. Her driver han kornproduksjon på i alt 217 mål. Noe jord leier han. Nå er bonden usikker på hva framtida vil bringe for Stafsberg gård, som er blitt drevet på heltid i flere generasjoner. Årsaken til usikkerheten er lokalpolitikernes vekst- og byggeambisjoner i Hamars vedtatte kommuneplan for 2018-2030, og hvordan disse planene kan ramme matjorda i områder rundt flyplassen.

Flyplassen har vært regulert som boområde i snart 20 år i kommunens planer for området, og ifølge ordføreren er det investert titalls millioner med tanke på boligbygging etter hvert. Flyplassen er imidlertid fortsatt fullt ut operativ.

Kan miste 25 prosent av jorda

Kommunen ser et stort vekstpotensial både ved flyplassen og ellers i kommunen: «Fortettingsmulighetene i Hamar er i utgangspunktet store, med et anslag på 5 700 nye boenheter innenfor gjeldende rammer», heter det i saksutredningen foran sluttbehandlingen av ny kommuneplan 2018–2030. Kommunestyret vedtok planen 30. mai og 20. juni 2018. Området Stavsberg kan ifølge rådmannen bidra med 400 boenheter innenfor allerede avklarte områder. Fremdriften er imidlertid usikker, og kommunen er prisgitt «en del forhold utenfor kommunens eget virkemiddelapparat», skriver rådmannen.

Administrasjonen skriver også: «I et område av landet hvor veksten og urbaniseringsgraden er svært lav, er det avgjørende viktig at regionhovedstaden tillates å vokse.» Stafsberg er bekymret:

– Med disse planene, er det fort 25 prosent av min enhet som «går med». Jeg har ett jorde på 20 mål på vestsiden av flyplassen, og ett på 35 mål langsmed flyplassen. Jeg eier også rundt 40 mål av selve flystripa, forteller Ole Johan Stafsberg til Bondebladet.

Bonden viser til at nærområder rundt gården allerede er blitt kraftig nedbygd.

– Jeg har leid jord på Voll og Lund (gårder nær Hamar sentrum, journ.anm.). I forrige kommuneplan, ble det vedtatt bygging i disse områdene. Der er det 260 mål til sammen. Halvparten er allerede nedbygd, påpeker Stafsberg.

For hans egen del, er det nå 55 dekar dyrket jord som kan stå i faresonen. I Hamar kommune, og da især i området Stavsberg, frykter han nå en snikutbygging.

– Det blir skallet av litt og litt matjord, og jeg er redd for at det vil komme et nytt press på jorda framover. Det er lettvint for kommunen å utvide på denne måten. Jeg mener kommunen kan finne andre byggeområder i skogsmark, sier bonden.

286 dekar

Hvor mye matjord vil så kommuneplanen, om den blir realisert, legge beslag på totalt i Hamar? Kommunens justerte arealregnskap gir svar:

* Boliger: Med det opprinnelige høringsforslaget, ville 234 dekar dyrket mark gått med til boligarealer. Med rådmannens forslag til justeringer, som ble vedtatt, går 136 dekar med.

* Næring: Med høringsforslaget, ville 472 dekar dyrket mark gått med til næringsarealer og «blandet formål». Med rådmannens forslag til justeringer, går 150 dekar med – altså rundt en tredel.

Total omdisponering av dyrket mark, blir dermed på 286 dekar. Det nasjonale jordvernmålet, er en maksimal årlig omdisponering på 4 000 dekar. Målet er nådd – i fjor ble det omdisponert 3 561 dekar dyrket jord til annet formål enn landbruk. Samtidig har omdisponeringen av dyrkbar jord skutt i været siden 2017. Da ble det omdisponert 4 826 dekar dyrkbar jord, mens tallet for fjoråret var oppe i 9 012 dyrkbare dekar.

Annonse

Ordfører-garanti til flyplassbonden

Hamar-ordfører Einar Busterud (By- og bygdelista), som også er bonde, mener Ole Johan Stafsberg ikke har grunn til å frykte en snik-nedbygging av matjord på Stavsberg.

– Nei, ikke om han ser på egen historikk. Jeg har aldri vært med på å bygge ned dekar hos han, sier Busterud til Bondebladet.

Han ble først valgt til ordfører i 1999, og deretter gjenvalgt i 2003 og 2007. Han stilte ikke til gjenvalg i 2011, men ble på nytt valgt til ordfører i 2015.

– Rådmannen mener Stavsberg område kan bidra med anslagsvis 400 boenheter innenfor allerede avklarte områder?

– Stavsberg er det siste området vi tar. Ole Johan Stafsberg skal få drive jorda så lenge som mulig. Han behøver ikke å frykte for noe mer nedbygging der.

Men han bekrefter at 40–55 dekar hos bonden vil gå med ved en bygging i dette området i tråd med administrasjonens vekst-vyer.

– Samtidig gjør det at Hamar bygger på flere hundre mål som er ukontroversielle i jordvernsammenheng, men kontroversielle i flyplass-sammenheng. Vi har forsøkt å se helhetlig på arealsituasjonen rundt Hamar. Det har ført til at ingen kommuner har bygd ned mindre dyrket dekar siden 2000-tallet, sier Busterud.

SSBs oversikt over kommunal forvaltning av landbruksarealer, viser at Hamar er blant kommunene som i flere år har omdisponert minst. Ser man på perioden 2016-18, er totalt 93 dekar dyrket jord omdisponert i Hamar etter jordloven og plan- og bygningsloven. Går man for eksempel til nabokommunen Ringsaker, har omdisponeringen vært mer enn tre ganger så høy: 311 dekar.

Stafsbergveien går i dag som et skille mellom åkrene til bonden. Overfor Hamar Arbeiderblad, er ordføreren krystallklar på at et boligprosjekt vil begrenses til områdene ovenfor Stafsbergveien. Det er han også overfor Bondebladet:

– Det kan jeg garantere for så lenge jeg er i Hamar-politikken, sier ordføreren.

Busterud presiserer at arealforvaltningen rundt Hamar er en del av en regional transportplan som er vedtatt i Klima- og miljødepartementet.

– «Gira» på bynære tomter

Bonden har imidlertid ingen tro på denne lovnaden.

– Jeg ligger akkurat innenfor grensa til Hamar kommune, men er også inne i Ringsaker. Den kommunen har vært offensiv i sin utbygging. Hamar er på sin side veldig gira på bynære tomter for å sikre seg skattebetalere. Busterud sier han mener det er fredet i dette området, men jeg tenker at det blir en ond sirkel. Det blir bare mer og mer innebygd her. Det vil bli lett for kommunen å ta mer dyrket jord framover, sier Stafsberg.

Mens ordføreren mener jordvern er et argument for å bygge ned Hamar flyplass, mener lokalpolitiker Aud M. Riseng i Hamar Ap at jordvern er et argument for å beholde flyplassen. Hun er heller ikke med på at det er akseptabelt å ofre et 50-talls mål med dyrket mark for boliger.

– Det er alltid snakk om noen få mål her og der, i hver kommune. Så summerer en hele landet, og så er det plutselig ganske store tall. Det er en kjempestor utfordring at vi i Norge ikke produserer nok mat til å livnære oss, men er helt avhengig av import. Vi kan ikke fortsette å redusere matjorda, sa Riseng til Hamar Arbeiderblad lørdag 27. juli.

Neste artikkel

Fet jordbruksforening feirer 150 år