Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter mindre rom for nødverge

Regjeringens ønske om endret nødvergebestemmelse, møter kraftig motbør fra flere hold. Mindre handlingsrom for nødverge, økt konfliktnivå og dårligere rettssikkerhet for bonden er blant ankepunktene.

Bildet viser sauer drept av ulv i Eidsvoll sommeren 2015. (Foto: Hans Petter Klokkerengen, Statens naturoppsyn)

Solberg-regjeringen har foreslått en lang rekke endringer i dagens rovviltforvaltning, og tar sikte på at disse skal tre i kraft fra nyttår. Høringen ble avsluttet tidligere denne måneden.

Blant forslagene, er å endre annet ledd i naturmangfoldlovens nødvergebestemmelse – paragraf 17:

* I dagens annet ledd heter det: «Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.»

* Regjeringen ønsker å endre ordlyden til: «Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe».

Bakgrunnen for forslaget, er at regjeringen mener dagens nødvergebestemmelse ikke er i samsvar med Bernkonvensjonen og rettstilstanden før naturmangfoldloven.

Klima- og miljødepartementet viser til at saken er aktualisert på ny, etter at Norsk Ornitologisk Forening/Birdlife i 2017 klaget Norge inn for Bernkonvensjonen grunnet manglende gjennomføring av ulike lovendringer – herunder om nødvergebestemmelsen.

– Gir dårligere rettssikkerhet

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er kritisk.

– Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener at forslaget vil gjøre det vanskeligere å bruke nødverge, innleder organisasjonen i sitt innspill.

De er positive til å utvide begrepet «direkte angrep» til også å gjelde «umiddelbart forestående», siden det skal være i tråd med Høyesteretts tolkning. Men:

Annonse

– Vi er sterkt negative til at «anses påkrevd» skal inn i lovteksten. Det vil bety at den som havner i en nødvergesituasjon blir stilt overfor en rekke hensyn som skal vurderes i løpet av noen få sekunder, om alle mulige andre handlingsmuligheter som kan være et alternativ til felling. Dette gir dårligere rettssikkerhet, og gir påtalemyndigheten et stort handlingsrom til å stille spørsmål ved, og trekke i tvil, enhver nødvergefelling, skriver Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk ved leder Nils Solberg og sekretær Åsmund Ystad.

Rovviltnemnda region 6 (Møre og Romsdal, Trøndelag) mener endringen vil gi større rom for tolkning.

– Når går et hendelsesforløp fra å være en observasjon av et rovdyr eller ei kongeørn til å være et «umiddelbart forestående angrep»? Denne formuleringen gir et større rom for tolkning enn dagens ordlyd, skriver nemnda. Den mener endringen vil gi flere tvilstilfeller. «Dette kan være konfliktskapende i en fra før polarisert debatt om rovviltforvaltning», heter det.

Undrende til politiets framgangsmåte

Folldal kommune skriver i sitt høringssvar at nødvergeretten på ingen måte må innskrenkes. Kommunen bemerker at både dagens lovbestemmelse og den foreslåtte endringen fastslår at rovviltfelling er en lovlig handling under de gitte omstendigheter som tillater bruk av nødvergeretten.

Man skulle tro noe annet når man ser hvordan ordensmakten går fram, mener kommunen.

– Man stiller seg undrende til at politi og påtalemyndighet i en del tilfeller ser ut til å starte omfattende etterforskning på rutinemessig grunnlag av det som i utgangspunktet er en lovlig handling. Dette vil kunne medføre en betydelig tilleggsbelastning for den dyreeier som ser seg nødt til å ta i bruk nødvergeretten i en gitt situasjon, og vil i verste fall kunne medføre at dyreeiere vegrer seg mot å ta i bruk nødvergeretten for å beskytte husdyr, skriver kommunen.

Rovviltansvarlig Erling Aas-Eng i Norges Bondelag har forståelse for dét innspillet.

– Jeg forstår at en slik ressursbruk oppleves som mistenkeliggjøring. Det viktigste nå, er at vi ikke får et mer uklart regelverk for dem som skal verne om dyra, sier Aas-Eng til Bondebladet.

– Risikerer mindre handlingsrom

Han mener totaliteten i regjeringens forslag til ordlyd kan gi større uklarhet for bonden.

– Bondelaget frykter forslaget vil skape større usikkerhet for den som bruker nødvergeretten, og at forslaget åpner for større juridisk spillerom. Da kan man i en eventuell sak risikere at handlingsrommet i praksis blir innskrenket, sier han.

Aas-Eng er kritisk til å gjøre temaet nødvergerett om til «en spissfindig juridisk øvelse», med tanke på den ofte svært dramatiske situasjonen bonden står i når nødvergerett skal vurderes. Den vurderingen må ofte gjøres på sekunder.

– I de fleste tilfeller vil det gjøres andre tiltak enn å skyte, eksempelvis tidlig sanking. Men i en mulig nødvergesituasjon har bonden veldig kort tid til å vurdere andre tiltak. Om man da innskrenker muligheten for felling for å hindre skade og tap, er vi skeptisk til det.

Neste artikkel

– Vi havner i en skvis