Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter at tillitsvalgte forsvinner

– Jeg forstår ikke hvorfor Norges Bondelag skal organiseres etter nye fylkesgrenser. Hvorfor skal vi endre fylker som er velfungerende, spør Brita Skallerud.

Brita Skallerud foran Stortinget under Bondelagets frokost i april 2017. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

Hun mener sterke fylkeslag er en suksessoppskrift for Norges Bondelag, og at det er utopi å tro at 10 fylkeslag kan erstatte den jobben 17 fylkeslag gjør i dag.

– Hvor finner vi fylkesledere som vil lede nye storfylker som Troms og Finnmark eller Viken, som vil bestå av Akershus, Buskerud og Østfold fra 1. januar 2020? I det nordligste storfylket er det hensiktsmessig å fly via Oslo for å komme til noen av lokallagene. Og hvilken fylkesleder fra for eks. Geilo vil føle engasjement og reise på et kveldsmøte i Aremark eller Hurdal? Man kan bruke fine vendinger, men det avgjørende er hvem som skal gjøre jobben. Bøndene vil ha tillitsvalgte som forstår deres behov, sier Brita Skallerud, som var andre nestleder i Bondelaget fram til 2017.

Trenger engasjerte folk

Hun peker også på at stortingsrepresentantene vil bli valgt fra de gamle fylkene fortsatt i mange år.

– De som styrer regionreformen er kaospiloter som ønsker at velfungerende organisasjoner som Norges Bondelag skal bli mindre velfungerende. Vi må ikke være naive og gjøre som de håper. Norges Bondelag er til for medlemmene, ikke for politikere. Medlemmene vil ha aktive bønder som tillitsvalgte og vi trenger engasjerte folk som har lyst til å gjøre en jobb, sier Skallerud.

Mister treningsarena

Hun er også skeptisk til forslaget om representasjon i fylkesbondelagene. Organisasjonsutvalget foreslår at lokallagenes representasjon på fylkes­årsmøtene skal være én utsending per lokallag, med mulighet for fylkeslagenes årsmøter til å bestemme tilleggsrepresentasjon.

– Mange vil ikke reise på fylkesårsmøtene alene, det er stor forskjell fra å reise flere. Resultatet vil bli færre tillitsvalgte som tar ordet. Møtene er viktige treningsarenaer, men vi får ikke unge medlemmer til å reise alene og mene noe fra talerstolen. Forslaget reduserer demokratiet i Bondelaget og det har jeg ikke sansen for. Dette er å ta kvelertak på vår egen organisasjon, sier Skallerud.

Hun poengterer at Bondelaget regnes som en av landets fremste lobbyorganisasjoner. Frykten er at tilfanget på tillitsvalgte som har kompetanse på mange saker skal bli redusert.

Tilrettelegge for medlemmene

– Medlemmene står ikke i kø for å påta seg tillitsverv. Nå må folk våkne, vi må ta vare på Norges Bondelag. Vi har fått til resultater fordi vi er godt organisert. Det handler om å lage arenaer for at folk skal engasjere seg. Vi må tilrettelegge organisasjonen for medlemmene, så får man finne løsninger på toppen, sier hun.

Hun har holdt organisasjonskurs for Bondelaget i mange fylker, og sier at en setning går igjen: Sett deg inn i sakene og men noe om dem. Mange er opptatt av at regionene er så store, og når ting blir for stort trekker folk seg ut.

– Mange sier at «dette har vi ikke greie på, dette må de få bestemme som kan det». Nå må folk i maktposisjoner i Bondelaget tenke alvorlig på framtidens tillitsvalgte. Det er vi bønder som skal styre, sier Brita Skallerud, og legger til at hun er veldig glad i Bondelaget.

Bevare slagkraften

Annonse

Styremedlem Einar Frogner har ledet organisasjonsutvalget i Bondelaget. Utvalgets endelige rapport ble sendt til fylkeslagene i slutten av januar, og skal behandles i fylkesårsmøtene.

Utvalget foreslår fleksibel innfasing av ti fylkeslag med siste frist for gjennomføring 1. april 2021.

– Vi står overfor en reform som ingen ønsker, det var et spesielt utgangspunkt. Utvalget måtte likevel vurdere hvordan Bondelaget best skal tilpasse seg realiteten med sammenslåtte fylker. Alternativene var å fortsette med dagens fylkeslag, eller tilpasse fylkesgrensene til reformen.

– Nærhet til medlemmene og demokratiet innad i Bondelaget tilsier at vi ikke bør endre grensene. Men for å bevare slagkraften mot politikere, fylkeskommune og media konkluderte utvalget med at Bondelaget må tilpasse seg de nye fylkene. Det viktigste er at vi rigger oss så vi klarer å beholde både nærheten til medlemmer og bønder, og rollen som slagkraftig lobbyorganisasjon, sier Frogner.

Store variasjoner

– Hvordan skal tillitsvalgte rekke over store fylker som Viken eller Troms og Finnmark?

– Viken er en konstruksjon som ingen skjønner, og motstanden mot å slå sammen Troms og Finnmark gjenspeiler seg også blant våre medlemmer. Det blir krevende, med store forskjeller og lange avstander. Men det skal sies at vi har fylker med store variasjoner i dag også, sier han.

Det blir neppe snakk om tillitsvalgte på heltid, men Frogner er klar på at det vil kreves en del ekstra av fylkesstyre og – administrasjon, spesielt de første årene. Fylkesledere verken kan eller vil gjøre alt selv, og det anbefales å velge flere medlemmer til fylkesstyrene for å avlaste lederen.

Uendret ressursbruk

– Er forslaget om færre og større fylkeslag økonomisk motivert?

– Nei, utvalget forutsetter at endringene ikke skal ha noe å si for samlet ressursbruk. Dette er ikke noe vi gjør for å spare penger, men for at Bondelaget skal være slagkraftig i arbeidet med påvirkning. I forhold til rekruttering skal vi fortsatt ha fylkesstyrer, og det er viktig å stadfeste at fylkeslagene er viktige for å påvirke politikere og media. Den betydningen blir heller større med ny organisering.

Involvering

– Blir medlemmene involvert godt nok i prosessen?

– Et betimelig spørsmål, jeg håper medlemmene engasjerer seg, sier Einar Frogner.

Les mer i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Fylkesleiarar glade for avtale