Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fri avskyting av hjortekalver i tre kommuner i høst

1. september starter hjortejakta. Samtidig går startskuddet for forsøksprosjektet med fri avskyting av hjortekalv i tre kommuner på Vestlandet.

Konklusjonene fra prosjektet blir et viktig grunnlag for å vurdere om fri avskyting av kalv kan være et nyttig framtidig virkemiddel i hjorteforvaltingen, mener Norsk institutt for naturforskning. (Foto: Vebjørn Veiberg, NINA)
Konklusjonene fra prosjektet blir et viktig grunnlag for å vurdere om fri avskyting av kalv kan være et nyttig framtidig virkemiddel i hjorteforvaltingen, mener Norsk institutt for naturforskning. (Foto: Vebjørn Veiberg, NINA)

Formålet med FriKalv er å undersøke hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å tilby fri avskyting av kalv, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Miljødirektoratet har gitt Kvinnherad, Aurland og Kinn (den delen som omfatter gamle Flora kommune) dispensasjon til å ta del i forsøksprosjektet.

Prosjektet kom i stand etter initiativ fra kommuner med varierende utfordringer med å forvalte hjort.

Økt uttak fra hjortejakta

– Eiendommer som er utsatt for beiteskader får muligheten til å øke utbyttet fra hjortejakta, og håpet er å redusere konfliktene knyttet til denne typen skader. FriKalv vil forhåpentligvis også bidra til at flere dyr blir felt, uten at det får uheldige konsekvenser for kjønns- og aldersstrukturen i bestanden, sier prosjektleder og forsker Vebjørn Veiberg i NINA.

Prosjektet kan også være med å forenkle og effektivisere hjortejakta og gjøre at for eksempel flere morløse og mindreverdige (skrapdyr) kalver blir felt.

I praksis betyr FriKalv at den ordinære tildelingen av kvoter for kalv ikke begrenser hvor mange hjortekalver som kan felles innen et jaktfelt.

For å unngå unødvendig administrasjon knyttet til justering av bestandsplaner og kommunale tildelingskriterier i den toårige forsøksperioden, inngår kalv likevel i de ordinære kategoriene når løyver tildeles, skriver NINA:

Vil spørre jegerne

Annonse

Etter forsøksperioden blir det sendt ut en spørreundersøkelse til jegere og andre sentrale aktører, for å avdekke holdningen til – og erfaringene med – FriKalv.

Forskerne ønsker blant annet:

*Å dokumentere eventuelle endringer av avskytingsmønsteret mellom forsøksperioden og årene før forsøksperioden

*Undersøke hvilke eventuelle praktiske, sosiale og etiske årsaker som avgrenser jegernes utak av kalver i jakta

*Undersøke i hvilken grad grunneiere med beiteskader oppfatter ordningen som nyttig og konfliktdempende

*Undersøke hvordan kommunene og valdledelsen oppfatter forsøksordningen.

Nyttig virkemiddel for framtida?

– Konklusjonene fra prosjektet blir et viktig grunnlag for å vurdere om fri avskyting av kalv kan være et nyttig framtidig virkemiddel i hjorteforvaltingen, sier Veiberg.

Forskeren presiserer at fri avskyting er en mulighet, ikke et pålegg.

På grunn av faren for koronasmitte blir det arrangert færre lokale informasjonsmøter enn planlagt, men noen møter vil likevel bli avholdt.

Deltakere i prosjektet er kommunene Kvinnherad, Aurland og Kinn, NINA, Utmarksavdelinga Vest og Nibio.

Neste artikkel

Fant færre brudd på mosjonskrava