Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fremtiden sikret for Blæstad

For to år siden var Nordens siste høyskole med landbruksteknikk nedleggingstruet. Nå peker alle piler oppover: Søkningen er rekordstor, finansieringen sikret, og forskningen løftes.

Campus Blæstad, studiested ved Høgskolen i Innlandet. Her undervises blant annet i landbruksteknikk.
Campus Blæstad, studiested ved Høgskolen i Innlandet. Her undervises blant annet i landbruksteknikk.

Studenter og ansatte på Blæstad er lettet og glade for tiden. Det er ikke rart – studiestedet er reddet fra nedleggelse.

– Nå kan vi senke skuldrene, og være litt glade. Stemningen er veldig god. Vi har hatt ekstremt gode studenter over mange år, og dét er den beste reklamen. Våre studenter er fornøyde, de er flinke og får jobb, forteller dekan Maria Hörnell-Willebrand ved fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi til Bondebladet.

Fra nedleggingstruet til rekordvekst

Så seint som for to år siden var ståa ganske annerledes. Den gang var det en reell fare for at mangel på penger ville føre til slutten for det som er Nordens siste høyskole med landbruksteknikk.

Problemet var at studentene, selv om de var og er ettertraktet arbeidskraft, kostet Høgskolen i Innlandet mer penger enn de fikk til å drive det tradisjonsrike studiestedet. Høgskolen får nemlig støtte ut fra hvor mange studiepoeng de produserer, og da kom Blæstad – som fyller 100 år i 2023 – tapende ut.

Omlegging av utdanningene, sterk søknadsvekst på nær sagt alle retninger og – mest sannsynlig – midler til grønn forskning, gjør at Blæstad både opprettholdes og styrkes. Fakultetet i Vang ligger an til å få 54 millioner kroner til grønn forskning, om NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) svarer ja eller kanskje på en universitetsgrad.

Men studiestedet er reddet, uavhengig av utfallet der.

– Det er ingen fare med utdanningene i dag. Nå kan de være forskningsbaserte, og det er dette som gjør at vi får beholde studiene. Det var snakk om at vi kanskje skulle inngå et samarbeid med NMBU, men det trenger vi ikke nå. På søknadsfronten er det ”all time high”, påpeker dekanen.

Annonse

– Digitaliserer for fulle mugger

Blæstad tilbyr utdanninger innenfor agronomi, landbruksteknikk, økologisk landbruk og bærekraftig landbruk. Planen er nå å gjøre utdanningene så fleksible at de kan gjennomføres delvis på hjemmebasis. Som Hörnell-Willebrand sier:

– Vi digitaliserer for fulle mugger nå, slik at vi kan tilrettelegge flere studier for dem som ikke er på campus.

Får Blæstad 54 millioner, vil midlene brukes på en internasjonal forskerskole og flere professorer innen fagfeltet. I juni starter en førsteamanuensis, og en til er på vei. På toppen av det hele, vokser søkertallene år for år. I 2020 har det tatt helt av.

– Det gjelder særlig studieretningen bachelor i agronomi, og vi har faktisk hatt en fordobling av søkere på vårt digitale studie i økologisk landbruk. Der er det oppe i hele 120 søkere i år, forteller instituttleder Morten Tofastrud ved jordbruksfag til Hamar Dagblad.

Viktig for hele landbruket

Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag og Fylkesmannen i Innlandet har sammen gitt 1,3 millioner kroner i støtte til innovasjon- og digitaliseringsprosjekter på Blæstad.

Studiestedet har en enorm betydning for hele det norske landbruket, påpeker organisasjonssjef Margrete Nøkleby i Hedmark Bondelag.

– For landbruket som helhet, betyr det veldig mye at vi klarer å øke antall høyskoleutdannede. Vi trenger folk med agronomkompetanse. Og skal vi mestre det grønne skiftet og satse på bioøkonomi, må vi begynne med å ha mange gode kandidater. Når søkelyset i dag rettes på bioøkonomi, motiverer det flere ungdommer til å se at utdanning på Blæstad er spennende, sier Nøkleby.

Neste artikkel

Naturbrukselever tester ny teknologi