Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fossilfri gjødsel blir dyrt

Yara vender tilbake til fornybar kraft, og vil lage mineralgjødsel med 85–90 prosent lavere klimagassutslipp. Dette koster penger, noe gjødselprodusenten mener forbrukeren bør betale.

Yara jobber med utslippsfri mineralgjødsel flere steder i verden, blant annet på anlegget i Porsgrunn. (Foto: Yara)
Yara jobber med utslippsfri mineralgjødsel flere steder i verden, blant annet på anlegget i Porsgrunn. (Foto: Yara)

Over 100 år er gått siden Kristian Birkeland og Sam Eyde tok i bruk vannkrafta i Tinnelva for å lage nitrogengjødsel på Notodden. Dessverre for klimaet skulle produksjon basert på fossilenergi vise seg å være langt mer kostnadseffektiv, og selskapet måtte etter hvert legge om til bruk av naturgass for å kunne konkurrere.

Anlegget i Glomfjord var det siste som skiftet fra vannkraft til naturgass, det skjedde i 1991. Nå lukter Yara igjen på fornybar produksjon av mineralgjødsel.

– Det er «back to the future». Produksjonen i Norge var basert på vannkraft, men andre land brukte fossil. Det er mye billigere, og vi måtte skifte, sier Ellen Cathrine Rasmussen.

Utfordring: Pris

Prosjektet er et resultat av en henvendelse fra svenske Läntmannen, som ønsket å produsere fossilfri mineralgjødsel. Utfordringen er at det koster mye mer å produsere nitrogen med fornybar kraft, enn med naturgass.

– Dette regner vi på, og vi sier det typisk er flere ganger så dyrt. Bonden er vår kunde, og det er åpenbart at vi ikke kan velte kostnaden over på ham, sier Rasmussen.

– Vi mener imidlertid at denne problemstillingen kan løses hvis vi tar et verdikjedeperspektiv. Vi har et samarbeid med Läntmannen i Sverige. Hvor mange tonn hvete kommer som følge av et tonn gjødsel? Hvilken prisøkning trengs for mel og brød? Prisøkningen – blir den moderat når den deles på alle kundene? sier hun videre.

– Hvor mye dyrere blir et brød eller en kilo mel i butikken?

– Det er alltid risikofullt å gå ut med tall, men vi snakker om få prosent prisøkning. Gjennom et slikt samarbeid kan kunden velge et mer klimavennlig brød.

"Bonden er vår kunde, og det er åpenbart at vi ikke kan velte kostnaden over på ham"

Ellen Cathrine Rasmussen

Fordele kostnad

Läntmannen tilsvarer det Norske Felleskjøpet, og selskapet er helt klare på at bonden ikke kan bære kostnaden av flere ganger dyrere gjødsel.

– Råvaren er en liten del av det siste produktet. Hadde hele regningen blitt lagt på bonden, ville det ikke gått, sier Claes Johansson, bærekraftsjef i Läntmannen.

Annonse

Selv om kostnaden skal hentes ut hos forbruker, må bonden betale ekstra for gjødsel. Dette vil kompenseres når han leverer kornet, og slik flyttes kostnaden videre nedover i verdikjeden.

Til slutt får forbruker mulighet til å kjøpe litt dyrere mel eller brød, med lavt klimagassavtrykk.

– Eksakt. Det er slik det må henge i hop om vi skal få lønnsomhet, sier Johansson.

– Hvor stor omfang vil dette få?

– Det tør jeg ikke uttale meg om i dag. Det er det vi forsøker å finne ut av nå, men det er skalerbart opp i hundre prosent. Det kan virkelig bli en breddeløsning, svarer bærekraftsjefen.

Pilotprosjekter

Det er foreløpig uklart hvor produksjonen vil finne sted.

– Vi har flere pilotprosjekter, og må se hvilke som blir godkjent først. Ett av dem er i Porsgrunn, det vil hente kraft fra nettet. I Australia er det solkraft som gjelder, sier Ellen Cathrine Rasmussen.

– Vårt langsiktige mål er at vi skal være klimanøytrale i 2050. Vi må begynne et sted, og da begynner vi med et pilotprosjekt. Selv om teknologien er kjent, er det noe med å gjøre den optimal. I Australia kan du ikke drifte på samme måte, fordi sola ikke skinner hele tiden. Da kan vi ikke ha den jevne produksjonen, du må kanskje kjøre den opp og ned, legger hun til.

Potensial

Kuttet per produserte enhet blir stort.

– Typisk vil du ta ned utslippene med 85–90 prosent på produksjonen av nitrogengjødsel. I grove trekk er fossilfri gjødsel karbonnøytral, men det kan gjenstå noen prosent. Når den nye tekniske løsningen er på plass, vil vi gjøre en livssyklusanalyse for å sikre mest mulig presise tall, sier Rasmussen.

I absolutte tall vil det si at utslippene fra fremstilling av nitrogengjødsel faller fra tre tonn CO₂-ekvivalenter per tonn nitrogen til 255–270 kilo. Yara jobber også med å fjerne ytterligere utslipp og energieffektivisering. Lykkes de, vil utslippene komme ned mot 100 kilo per tonn nitrogen.

Det er viktig å huske at dette er et pilotprosjekt, og at det er en liten andel av produksjonen det er snakk om. Dersom det skal monne, må produksjonen skaleres opp. Konsernet Yara slapp i fjor ut 16,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter globalt. Det tilsvarer rundt en tredjedel av alle utslipp i Norge.

Neste artikkel

Full forskerstrid om Klimakur