Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Forvaltningen av rovvilt og beskyttelse av beitenæringene fungerer ikke etter hensikten

Riksrevisjonen har gått gjennom rovviltforvaltningen, og konkluderer med at den ikke fungerer etter hensikten. – Svak styring preger rovviltforvaltningen, skriver de i rapporten.

Riksrevisor Per-Kristian Foss har konkludert med at rovviltforvaltningen ikke fungerer etter hensikten. (Foto: Riksrevisjonen)

I dag har Riksrevisjonen sendt over rapporten sin til Stortinget. De mener blant annet departementet burde ha avklart uenighet mellom rovviltnemndene og Miljødirektoratet.

– Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene er grunnleggende uenige på flere vesentlige punkter i fortolkningen av både gjeldende regelverk og Stortingets rovviltforlik, skriver de i rapporten.

– Rovviltnemndene endrer i liten grad forvaltningsplanene på grunnlag av Miljødirektoratets uttalelser.

De mener dette er særlig uheldig i Nordland, hvor det ikke er en godkjent forvaltningsplan som følge av uenigheten.

– Det er kritikkverdig at Klima- og miljødepartementet har latt det gå så lang tid uten å avklare uenighet og sørge for at planen foreligger, skriver de videre.

Du kan lese hele rapporten og svaret fra departementet her.

Bestandsmål

Norsk rovdyrpolitikk har to mål: Å opprettholde levedyktige bestander av de store rovdyra, samtidig som vi bevarer beitenæringene.

– Bestandsmålene for ulv, jerv og kongeørn er stort sett nådd i perioden, men for bjørn og gaupe ligger bestanden under det årlige målet. Den genetiske variasjonen blant ulv i Skandinavia er svært lav, og det høye innavlsnivået er en stor trussel mot ulvens overlevelse på sikt, står det i rapporten.

Beitenæring

Antallet sau på beite i landet har ikke svingt mye de siste årene, og Riksrevisjonen mener den er livskraftig nasjonalt. De peker likevel på at noen beiteområder har svært høy belastning fra rovvilt, noe som gir utfordringer med dyrevelferden til sau og lam på utmarksbeite.

Også reindriftsnæringa har en betydelig belastning i deler av landet.

– Forutsetningene om soneforvaltning er bare delvis innfridd, og soneforvaltningen er særlig lite egnet for å ivareta reindriftsnæringen, står det i rapporten.

Problemer med sonepolitikken

Jerv og gaupe yngler også i områder hvor beitenæringa skal prioriteres.

– Ulv og bjørn yngler hovedsakelig innenfor rovviltprioritert sone, for jerv og gaupe må flere forvaltningsregioner telle med ynglinger i beiteprioritert sone for å kunne nå bestandsmålet. Konsekvensen er en økt belastning på beitenæringen og et høyere konfliktnivå.

Lisensjakt

– Lisensfelling fungerer som virkemiddel for å regulere de fleste rovviltbestandene, men skadefelling er i liten grad effektiv, skriver Riksrevisjonen i rapporten. Kvotejakta på gaupe er også stort sett effektiv som virkemiddel.

Når det gjelder jerven er jakta derimot mer trøbblete. Lite effektiv lisensjakt fører til at forvaltningen må drive såkalt hiuttak. Det vil si at de oppsøker jerven i hiet og feller både tispe og unger.

Annonse

– Lisensfelling av jerv er krevende, og en stor andel av felte jerv tas ut gjennom skadefelling/ekstraordinære uttak gjennomført av Statens naturoppsyn, står det i rapporten.

Skadefelling

– Skadefelling er i liten grad reelt tapsforebyggende når akutte skadesituasjoner oppstår, fordi skadefelling på barmark er vanskelig og tidkrevende, heter det i rapporten.

Det er klima og miljøminister Ola Elvestuen (V) uenig i.

– Jeg mener det er rimelig å anta at skadefellingen er reelt skadeforebyggende. Tap av beitedyr til rovvilt ville vært langt høyere om det ikke ble gjennomført skadefellinger. Det er også avgjørende å ha en realistisk tilnærming til denne problemstillingen. At det i enkelte tilfeller tar noe tid å effektuere et fellingsforsøk må påregnes, og det er ikke realistisk å se for seg at alle fellingsforsøk effektueres umiddelbart. Min vurdering er derfor at skadefelling blir iverksatt og gjennomført på en effektiv måte, selv om det i enkelte situasjoner er vanskelig å få til en rask felling, skriver han i sitt svar.

Riksrevisjonen mener forvaltningen har for lite kunnskap både om tapsårsaker og om effekter av forebyggende tiltak. Heller ikke her er Elvestuen enig.

– Innledningsvis vil jeg her understreke at det er få områder innenfor naturforvaltningen som er så kunnskapsbasert som rovviltforvaltningen. Dette gjelder både kunnskap om rovviltbestandene og når rovvilt er årsak til tap av sau og tamrein. Jeg registrerer at det i Riksrevisjonens rapport fremgår at det fra representanter i beitenæringen uttrykkes tvil om overvåkingen av rovviltbestandene er god nok og reflekterer den reelle bestandsstørrelsen. Jeg mener vi har et svært godt overvåkingsprogram for rovvilt i Norge og at overvåkingen er blant de beste i verden, skriver Elvestuen.

Under lisensjakta på ulv i fjor viste det seg at det var flere ulver enn forvaltningen mente.

Lite tillit

Klima- og miljødepartementets har hatt et prosjekt for å skaffe kunnskap om tapsårsaker i beitenæringen, men har ikke fått tilgang til relevante data før i år. Grunnet skal være manglende tillit i sauenæringen.

Anbefalinger

Klima- og miljødepartementet får flere anbefalinger:

– Vurdere tiltak for å sikre mer funksjonelle forvaltningssoner, som ivaretar både rovvilt og beitenæringene

– Vurdere fordelingen av de nasjonale bestandsmålene mellom forvaltningsregionene for rovvilt

– Vurdere hvordan skadefellingen kan bli iverksatt så effektivt som mulig

– Vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes slik at rovviltbelastningen i reindriftsnæringen reduseres

– Sørge for nødvendige avklaringer når det oppstår uenighet mellom miljømyndighetene og rovviltnemndene, for eksempel i arbeidet med å utforme forvaltningsplaner

– Fortsette å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om rovviltbestandene, og forsterke arbeidet med å bygge kunnskap om både årsaker til tap av beitedyr og effekten av forebyggende og konfliktdempende tiltak

Neste artikkel

Bygger nytt fjøs på verdens nordligste melkebruk