Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fortsatt lite antibiotikaresistens i norsk dyrehold

Det viser rapporten fra overvåkningsprogrammet Norm-Vet 2021.

Næringene og dyreeierne gjør en stor innsats, mener Torill Moseng, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet. Foto: Steffen Korner
Næringene og dyreeierne gjør en stor innsats, mener Torill Moseng, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet. Foto: Steffen Korner

Norm-Vet er Norsk overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler.

– Resultatene fra overvåkingen av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og mat i 2021 bekrefter at situasjonen i Norge er god. Forekomsten av multiresistente bakterier, altså resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet på instituttets hjemmeside.

– Antibiotikaresistens er et godt eksempel på hvordan helse hos mennesker og dyr henger sammen. Norge har generelt friske dyr og bruker derfor lite antibiotika. Lavt forbruk reduserer faren for resistensutvikling i hele samfunnet. Her gjør næringene og dyreeierne en stor innsats i samarbeid med helsetjenester, forvaltning og kunnskapsmiljøer. Gode resultater bør ikke bli en sovepute, og med Norm-Vet følger vi situasjonen nøye, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet.

Bruk av antibiotika er en viktig driver for utvikling av antibiotikaresistens og i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020, som ble forlenget ut 2021, ble det satt mål om reduksjon av forbruk av antibiotika. Disse målene ble oppnådd for matproduserende landdyr og oppdrettsfisk.

Status for antibiotikaresistens

I 2021 ble det blant annet undersøkt bakterier fra jurbetennelse hos ku. Majoriteten av disse bakteriene var fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for, og det var lite multiresistente bakterier.

Bakteriene som ble undersøkt var Escherichia coli, Streptococcus dysgalactiae og Streptococcus uberis.

Fra friske produksjonsdyr ble det undersøkt blindtarmsprøver fra storfe under ett år og fra slaktegris. Fra disse prøvene ble det isolert bakterier som benyttes som indikatorer for å måle antibiotikaresistens; E. coli og enterokokker.

Majoriteten av disse bakteriene var fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for. Det var lite multiresistente bakterier, og svært lite av resistensformer av spesiell betydning for behandling av mennesker slik som E. coli resistente mot 3.-4. generasjons cefalosporiner.

Hos storfe har situasjonen vært relativt stabil siden 2015, mens det hos gris har vært en økning i andelen E. coli som er fullt følsomme siden 2015, dog med en liten nedgang i 2021 sammenliknet med 2019.

Kjøttprøver fra storfe og svin ble undersøkt for forekomst av E. coli resistente mot 3.-4. generasjons cefalosporiner. Kun en av prøvene med svinekjøtt var positive (O,3 %).

E. coli indikatorbakterier fra hest ble også undersøkt. Også fra hest var majoriteten av bakteriene fullt følsomme, og lite multiresistente bakterier ble påvist. Dette samsvarer med resultatene fra 2017 da hest sist ble undersøkt.

Annonse

De samme hestene ble også undersøkt for bærerskap av MRSA, dvs. meticillinresistente stafylokokker, på slimhinnene i nesen uten funn.

Karbapenemresistente Enterobacterales har ikke blitt påvist fra dyr eller mat i Norge. Dette gjelder også for 2021. Dette er svært multiresistente bakterier som de siste årene har fått et økende omfang som årsak til infeksjoner hos mennesker.

Av zoonotiske bakterier som kan smitte mellom dyr og mennesker, ble det i 2021 undersøkt 25 Salmonella-isolater fra dyr, hhv. fra fjørfe, hest, gris, sau, storfe, hund, katt og villsvin. Med unntak av ett isolat som var resistent mot kinoloner, var alle disse isolatene fullt følsomme.

Det ble også sensitivitetstestet 15 Salmonella-isolater fra kjøtt som ikke var av norsk opprinnelse. Majoriteten av disse var også fullt følsomme, og kun ett isolat var multiresistent.

Campylobacter spp. ble isolert fra blindtarmsprøvene fra storfe under ett år og fra slaktegris. Også blant disse bakteriene var majoriteten fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for, og det ble ikke påvist multiresistens.

Bruk av antibiotika til dyr

I 2021 ble det solgt 4875 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, noe som er på samme nivå som i 2020. Av disse ble det solgt 4500 kg til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 375 kg til kjæledyr (hund og katt). Salget av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk (forbruk til rensefisk inkludert) var på 953 kg i 2021.

Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, som ble forlenget ut 2021, hadde som mål at forbruket av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende dyr skulle reduseres med 10 % fra 2013-2020. F

or de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) er det, fra 2013-2021, en reduksjon i forbruket på 25 % målt i kg aktivt stoff og 21 % når salget relateres til dyrepopulasjonen.

For hund og katt var reduksjonen på 29 % sammenlignet med 2013 i kg aktivt stoff, mens målet var 30 % reduksjon. Hoveddelen av denne reduksjonen skjedde i perioden 2013-2017; fra 2019 har det vært en liten økning av forbruket til hund og katt.

Det er sannsynlig at noe av økningen skyldes økt antall hunder da det ble registrert 28 prosent flere hunder i 2021 sammenlignet med året før, sier Kari Olli Helgesen, seniorforsker med ansvaret for fagområdet legemiddelforbruk ved Veterinærinstituttet.

For oppdrettsfisk var forbruket lavere enn det som var satt som mål for 2021 (1003 kg). Det samme var tilfelle om en relaterer salget til fiskepopulasjonen.

Slik målet i den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens var, har narasin blitt faset ut som fôrtilsetningsmiddel til slaktekylling (skjedde i 2016). Bruken av antibiotika til behandling har vært svært lavt i etterkant av utfasingen og i 2021 ble det ikke foretatt noen behandling med antibiotika i slaktekylling-flokker.

Neste artikkel

– Vi etterlyste en mer pragmatisk holdning