Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsvaret jakter på smittsomme plante- og dyresykdommer

Hvis veterinærene i Forsvaret ikke gjør jobben sin i forkant av Cold Response, kan øvelsen i verste fall sette kroken på døren for svineproduksjonen i landet.

Rene: Biologisk grensebeskyttelse innebærer fjerning av jord og planterester, og desinfisering av kjøretøyene. De skal være  helt rene og fri for smitte når de ruller inn i landet. Foto: Kristian Elden, Forsvaret.
Rene: Biologisk grensebeskyttelse innebærer fjerning av jord og planterester, og desinfisering av kjøretøyene. De skal være helt rene og fri for smitte når de ruller inn i landet. Foto: Kristian Elden, Forsvaret.

Det skriver forsvaret på nettsiden sin.

Cold Response 2022 er en norsk militærøvelse der alle allierte og partnernasjoner er invitert til å delta. Øvelsen gjennomføres i mars og tidlig april 2022. Over 30 000 soldater fra 27 land, samt en rekke sivile etater, deltar på øvelsen.

Mandag i forrige uke ankom polsk og spansk militært materiell Borg Havn i Fredrikstad. Der stod personell fra forsvarets veterinærgruppe for å kontrollere det.

– Hensikten er å hindre at militært utstyr og personell drar med seg smittsomme plante- og dyresykdommer over grensen, forteller Torgrim Aune, veterinærinspektør for Forsvaret.

Afrikansk svinepest

Når militære kjøretøy og materiell ruller inn i landet, må de først gjennom en grundig biologisk grensekontroll, før de får lov til å bli med på øvelse Cold Response. Jord og planterester må fjernes, og at kjøretøyene desinfiseres, slik at de er rene og fri for smitte.

– Afrikansk svinepest er det vi akkurat nå er ekstra på vakt overfor, sier Aune i saken på forsvarets nettside.

– Dette er en sykdom som hvis den kommer inn i nye områder kan være vanskelig å bli kvitt, spesielt i områder med villsvin. Den kan smitte over på griseproduksjon, ta livet av gris, og kan påføre land milliardkostnader i form av sanering og andre tiltak som må settes inn for å hindre videre spredning, sier han.

Svinepest er i stand til å ødelegge hele svineproduksjonen i et land om den får gripe om seg.

Annonse

Kjører på marka

Kontroll av kjøretøy er basert på regelverk og kontrollrutiner som er felles for alle Nato-landene. Militært utstyr og materiell vurderes og kontrolleres etter strengere regler enn annen tungtransport. Kun landbruksmateriell vurderes strengere. Det handler om at militære kjøretøy ofte beveger seg andre steder enn på fast dekke og asfalt. De kjører for eksempel ute i skogen og på dyrket mark, og drar med seg mer av underlaget enn ved kjøring på fast dekke.

I forbindelse med Cold Response-øvelsen er veterinærene ekstra oppmerksomme på de landene som skal delta på øvelsen, som har forekomst av afrikansk svinepest hjemme. De følger også med på en rekke andre sykdommer som potensielt kan skape problemer hvis de kommer til Norge.

– Alt materiellet som skal brukes i Norge skal være fritt for for jord og planterester uansett hvilket land dette kommer fra, for å kunne delta på øvelse, understreker Aune.

Kontroll i to omganger

De nasjonene som sender materiell til øvelser i Norge, skal vaske og desinfisere materiell før lasting i hjemlandet. De har også veterinærer som gjennomfører kontrollene, og sender over et sertifikat til Norge, altså en beskrivelse av hva som er blitt gjort.

Deretter gjør Norge en mottakskontroll når utstyret ankommer. De norske veterinærene går over materialet når det losses i Norge, ser over sertifikatet fra kontrollene som ble gjort før utstyret ble lastet ombord i frakteskipet, og ser at utstyret er rengjort i henhold til gjeldende regler. Hvis avvik blir oppdaget, blir disse korrigert ved vask og desinfeksjon.

Neste artikkel

Veterinærinstituttet har påvist ekinokokker på en elg