Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Første genredigerte matvare på markedet i USA

Den genredigerte soyaoljen går til cateringsbransjen først. Her vil den bli brukt til steking og i sauser og dressinger.

I USA kan cateringbransjen nå ta i bruk en genredigert soyaplante. Bildet viser høsting av soya, som ikke er genredigert, i Minnesota. (Arkivfoto)

Soyaoljen har 80 prosent høyere innhold av oleinsyre og opptil 20 prosent mindre mettede fettsyrer enn vanlig soyaolje.

Oljen inneholder heller ikke transfett (herda fett), skriver bioteknologiselskapet Calyxt.

Oleinsyre er en omega-9 fettsyre. Forskning tyder på at umettede fettsyrer bidrar til å holde kolesterolet i blodet på et gunstig nivå. Det vil redusere risikoen for hjertesykdommer.

Metoden kalles TALEN

Med genredigering som verktøy skrudde forskere av to gener i soyaplantene. Metoden kalles for TALEN. Disse to genene har betydning for hvordan plantene lager fettsyrer, skriver fagbladet Genialt.

Selskapet skriver videre at oljen har lengre holdbarhet enn andre soyaoljer.

USA har besluttet å ikke definere slike genredigerte planter som GMO. I EU er det motsatt – her blir genredigerte planter regnet som GMO.

Etterlyser risikovurdering

Annonse

Systemer for sporing er en forutsetning for å kunne merke produktene og må derfor på plass før det kan være aktuelt å godkjenne en genredigert GMO til mat eller fôr, mener Nettverk for GMO-fri mat.

– Norge og EU er klare på at det må en skikkelig risikovurdering til av genredigerte planter. Vi har andre krav til sporing, etikk og bærekraft enn USA har, sier leder i nettverket, Aina Bartmann.

Det er ikke søkt om godkjenning av oljen i EU ennå. Når kan vi forvente en søknad?

– Det er vanskelig å si noe om dette, men vi føler nok at vi har bra med tid ennå. Vi er opptatt av å bygge mest mulig kunnskap om denne metoden, og vi er veldig opptatt av sporing i denne typen saker. Det er den store forskjellen fra EU til USA, sier Bartmann.

– Men vi kan jo få geredigerte planter inn i EU illegalt. Derfor er det stort fokus på dette i EU for tiden, legger hun til.

Kutter med gensakser

CRISPR er den mest vanlige metoden innenfor genredigering. Med CRISPR kan man forandre DNA i en celle uten å tilføre nytt DNA, man kan tilføre DNA fra et annet individ av samme art, eller man kan tilføre fremmed DNA.

GMO-er laget med genredigering kalles ofte nye GMO-er eller GMO 2.0.

Med denne soyaoljen ble altså TALEN brukt. Små gensakser som kutter spesifikt i DNAet er felles for begge metodene.

Norsvin har startet opp et genredigeringsprosjekt. Målet er blant annet å teste ut teknologi for å redusere rånesmak i svinekjøtt ved hjelp av genredigering.

Neste artikkel

GMO-maismel vender stadig tilbake