Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsker frem klimakua

Drøvtyggerne får mye kjeft for å slippe ut klimagasser, og klima brukes som argument for å gi opp både melk og kjøtt. Landbruket svarer med avl og endret fôr, og vil ha ned utslippene uten å gi opp kua.

Sverre LR og snakker med fjøsmesteren på Mære Landbruksskole, Arnulv Vestrum, foran Greenfeed-boksen. Den måler metanutslipp fra kua.

For omtrent 10 500 år siden ble de første kuene temmet, trolig et sted i Midt-Østen eller Tyrkia. Siden den gang har vi fått melk, kjøtt og tusenvis av år hvor kveg har trukket ploger og gods.

Klimatiltak

Se hele artikkelserien her

I dag har vi pensjonert dem fra jobben som trekkdyr. Evnen til å omdanne gras til menneskemat står seg derimot svært godt, og forslaget om å kutte ut melk og kjøtt er kanskje det mest krevende klimatiltaket som er foreslått.

Metanutslipp er ankepunktet mot drøvtyggerne. Metan holder mer effektivt på varme enn karbondioksid, men brytes raskt ned i atmosfæren – i løpet av 12 år. I disse tolv årene er det 86 ganger mer effektivt som klimagass.

Om vi kvitter oss med mange drøvtyggere, vil mengden metan i atmosfæren altså reduseres om 12 år, noe som vil gi en nedkjølende effekt. Heldigvis er det andre muligheter enn å kvitte oss med kua for å få ned utslippene.

Geno SA har et prosjekt for å avle frem en ku som slipper ut 20 prosent mindre metan.

– Ja, det er det litt langsiktige og hårete målet vi har satt. I fase en har vi kartlagt hvordan vi kan måle utslippene fra kua individuelt. Teknologien vi har valgt virker, sier Sverre Lang-Ree, som leder prosjektet.

Vinn-vinn

Ifølge Lang-Ree er det ingen konflikt mellom å kutte metanutslipp fra storfe og å ha høy ytelse.

– Vi jobber med å forbedre alle egenskaper, og det er sannsynligvis en sammenheng mellom fôrutnyttelse og metangassutslipp. Metan er energi, og blir den i kua utnytter hun fôret bedre. Utslippene er et tap av energi på mellom 5 og 8 prosent, sier han.

Tidligere i klimaserien har det handlet mye om hvordan effektiv produksjon stort sett er et godt klimatiltak. Dette er ekstra sant når det gjelder fôrutnyttelse blant drøvtyggere.

Bonden og klimaet

I en serie med saker vil Bondebladet se hvordan bønder og besluttningstakere kan begrense den globale oppvarmingen. Dette er den fjerde saken i serien.

Kan du utnytte metanet som energi, får du mer effektiv melkeproduksjon, samtidig som du reduserer metan i atmosfæren. Det er bra for bondens økonomi.

– Bedrer vi fôrutnyttelsen med 1 prosent, er det verdt 30 millioner kroner for norske melkebønder. Det er vesentlig, sier Lang-Ree.

– Geno har en rekke avlsmål for NRF. Kan ikke lavere metanutslipp komme i konflikt med noen av dem?

– Det kan være både positive og negative effekter. Da må vi ta hensyn til de og veie dem opp mot hverandre. Vi vet noe om dette, men ikke nok, sier han.

Tar tid

Prosjektet vil ikke få ned utslippene verken i morgen eller neste år.

– Dette er et fireårsprosjekt, og når vi er kommet gjennom skal vi ha på plass analyseverktøy og gjøre utvalg av de beste dyra videre. Så må kuene skiftes ut, og det tar tid. Det er mye lenger sykluser enn på svin og fjørfe, sier Lang-Ree.

Annonse

Sammen med Norsvin, Graminor og Aqua Gen eier Geno et forskningsprosjekt hvor de lærer seg å bruke genredigering. Lang-Ree sier det er for tidlig å si om det er hensiktsmessig å bruke det for å kutte i metanutslipp.

– Det vet vi ikke enda, det kommer an på hva vi finner av gener.

I tillegg til å få kua til bruke metanet i stedet for å slippe det ut er det mye annen avl som bidrar. Dyr som ikke er syke produserer mer effektivt, og vil dermed ha mindre utslipp per liter melk eller kilo kjøtt. Det samme gjelder i utgangspunktet all økning i effektivitet.

Fôr

Avl er ikke den eneste måten å takle problemet med metanutslipp fra drøvtyggere. Bente Aspeholen Åby forsker på husdyr ved NMBU på Ås. Åby mener det er mye å hente på fôrsiden også.

– Det som hovedsakelig påvirker metanutslipp fra kua er hvor mye og hva den spiser. Det er litt genetikk, men hovedsakelig fôr, sier hun.

– Hvor mye kan man håpe å kutte utslippene med fôr?

– Det kommer litt an på hvor godt grovfôr du kan lage. Potensialet kan ligge mellom ti og tjue prosent. Da snakker jeg om utslipp per kilo melk eller kjøtt, sier NMBU-forskeren.

Tilsetning

I tillegg til bedre grovfôr jobbes det både i Norge og andre land med å tilsette forskjellige ting i fôret.

– Hvor mye du kan få varierer veldig mellom ulike studier. Det vi skal begynne å teste i Norge nå, er noe som heter 3-NOP. Det har gitt 60 prosent reduserte metanutslipp i studier fra utlandet, men det regner man ikke med å få i faktisk produksjon. Kanskje kan det redusere utslippet med 20–30 prosent, sier Bente Aspeholen Åby.

Hun beskriver det som et tilskudd som går inn i siste del av dyrets fordøyelse og hemmer utviklingen av metan.

– Vil det påvirke effektiviteten til kua?

– Nei, det går inn i siste steget i dannelsen av metan. Det endrer ingen ting i vomma. Andre tilskudd går mer på hva som skjer der, og det kan påvirke effektiviteten.

Dessverre kan vi neppe bare legge de forskjellige kuttene sammen og si at vi har redusert utslippene med 60 prosent.

– 20–30 prosent er hva du kan oppnå med bare tilskuddet. Vi vet ikke hvor mye utslippene går ned med alle tiltak, men du kan neppe bare legge det sammen, sier Åby.

Amme- og melkeku

I Norge er antallet storfe vesentlig lavere enn for femti eller hundre år siden. De siste ti årene har antallet storfe gått ned 1,6 prosent. Antallet mordyr er derimot ganske stabilt: Det har blitt 34 419 færre melkekyr, men antallet ammekyr har økt med 34 945.

Utslippene per kilo er lavere i kombinert melke- og kjøttproduksjon, fordi utslippene da kan fordeles på to produksjoner. Dersom vi senket avdråtten på melkekua, vil mer av kjøttproduksjonen skje på melkebruk, men utslippene per liter melk øker noe.

Ifølge Bente Aspeholen Åby vil det gi ikke gi store utslag på klimagassutslippene fra melk- og storfekjøttproduksjonen totalt sett.

– Den store forskjellen ved lavere ytelse er at fôrrasjonen til melkekua kan ha en større andel grovfôr. Da kan vi erstatte importerte kraftfôrråvarer med grovfôr, sier forskeren ved NMBU.

Neste artikkel

Er bærebjelken bærekraftig?