Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fôrgruppe vil lære av Sveits

Et tilskudd til grasbasert kjøtt- og melkeproduksjon er blant forslagene for å få opp norskandelen i fôret.

Grasbasert: Sveits har en egen tilskuddsordning til graslandbasert kjøtt- og melkeproduksjon. (Foto: Mostphotos)
Grasbasert: Sveits har en egen tilskuddsordning til graslandbasert kjøtt- og melkeproduksjon. (Foto: Mostphotos)

Sveits har lenge vært et land som norsk landbruk har sett til.

Norges Bondelag har satt ned ei arbeidsgruppe for å vurdere hvordan vi kan øke norskandelen i fôret. Nå har de levert rapporten sin. Der foreslår de at vi lærer av nettopp Sveits.

Tilskudd til grasbasert kjøtt og melk

I Sveits har man gått bort fra produksjonsavhengig støtte. Nesten all budsjettstøtten til bøndene er knyttet til at selve jordbruksarealet er i drift eller holdt i hevd, og hvordan arealbruken er.

Sveits har detaljerte tilskudd relatert til det enkelte bruks topografi og produksjonsforhold. De har for eksempel tilskudd for bratt terreng, biologisk mangfold, og mange tilskudd rettet mot selve driftssystemet, som gjeting, støling, ekstensiv drift og stor andel gras i fôringa i melk- og storfeproduksjon.

Sveits har en egen tilskuddsordning til graslandbasert kjøtt- og melkeproduksjon. For å motta tilskuddet stilles det krav om minst 75 prosent grovfôrandel for drøvtyggere beregna i tørrstoff i dalområdene, og 85 prosent i fjellområdene. Dette gjelder for minst 90 prosent av besetningen.

Foreslår lignende tilskudd

Det gis også bidrag til forbedring av melk- og kjøttproduksjon basert på gras ut fra lav dyretetthet og minimal bruk av kraftfôr.

– Arbeidsgruppa foreslår at det etableres en tilsvarende ordning for norsk landbruk. Forvaltningsmessig bør dette være greit, da en kan bygge på erfaringer fra sveitsisk tilskuddsforvaltning, står det i rapporten fra arbeidsgruppa.

Et annet sted i rapporten står det at arbeidsgruppa vil «peke på at en i landbrukspolitikken bør bli inspirert av hvordan sveitserne har lagt om landbrukspolitikken. Arbeidsgruppa foreslår et tilskudd til graslandbasert kjøtt- og melkeproduksjon der det stilles minstekrav til grovfôrandel.»

Bondebladet har spurt Tine, Nortura og Bondelaget om hva de mener om forslaget.

– Retningen er interessant

Annonse

– Nortura mener at vi må øke norskandelen i fôret på alle dyreslagene. Et av de viktige virkemidlene for å lykkes med dette, handler om å øke grovfôrandelen på de flermagede dyrene, sau og småfe, sier Trine Hasvang Vaag, styreleder i Nortura.

Nortura støtter derfor ordninger som stimulerer til økning av grovfôrandelen for drøvtyggerne.

– Uten å gå inn i andelene som anbefales fra arbeidsgruppa, synes jeg retningen i forslaget er interessant. Dette er bra for arealutnyttelsen, for klima og miljø og det vil bidra til å gjøre mer korn tilgjengelig for de kraftfôrintensive produksjonene, sier Nortura-lederen.

– Spennende idé

– Det er en spennende idé, sier også Marit Haugen, styreleder i Tine.

Hun legger til at det er store forskjeller mellom Sveits og Norge.

– Norge er åtte ganger så stort som Sveits, vi har et kaldere klima, og jordbruksarealet er enda mer spredt og oppstykket enn i Sveits. Man må ta hensyn til de store ulikhetene som er i Norge, og særlig sikre de mest utsatte områdene, sier Haugen.

– Vår hovedutfordring er at man ikke fornyer bygningsmassen på små og mellomstore bruk. Da forsvinner viktige grasarealer. Jeg tror det viktigste enkeltvirkemiddelet for å sikre egen fôrproduksjon, er investeringsstøtte til disse enhetene, legger hun til.

– Godt grunnlag

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, sier det er bra å ha fått konkrete forslag til virkemidler på bordet.

– Vi må se nærmere på dette, og komme tilbake til hva Bondelaget går inn for. Dette er et godt grunnlag å diskutere videre på. Det er noen ulikheter mellom Norge og Sveits. Vi har en god landbrukspolitikk i bunn, der kanaliseringspolitikken er sentral, og det kan være grunn til å gjøre ting annerledes i Norge enn i Sveits. Men det er ikke tvil om at grovfôr og grovfôrkvalitet er helt sentralt for å øke norskandelen i graslandet Norge, sier Hjørnegård.

Vekstskifte à la Sveits

For å øke norsk fôrkornproduksjon foreslår også arbeidsgruppa at det utredes eller vurderes om det skal stilles krav om vekstskifteopplegg for arealtilskudd, jamfør sveitsisk tilskuddssystem, uten at gras inngår i vekstskiftet.

I Sveits stilles det som vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd, et vekstskifteopplegg med minst fire ulike vekster på bruk med åkerareal over 30 dekar.

Neste artikkel

Tine ber om 1,05