Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

FNs matvareprogram får årets Nobelpris

Organisasjonen får fredsprisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

Verdens matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære organisasjon.
Verdens matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære organisasjon.

– Det er gledelig og vel fortjent at FNs matvareprogram får årets Nobelpris. Dette er en anerkjennelse av at mat er helt sentralt ikke bare for å bekjempe sult, men også for å bygge fred, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

FNs matvareprogram setter verdien av mat på dagsorden. FNs matvareprogram får prisen for deres innsats både for å bekjempe sult, bedre forholdene for fred i konfliktområder og hindre at mat blir brukt som våpen i krig og konflikt.

– Arbeidet til FNs matvareprogram understreker viktigheten av egen matproduksjon. Koronakrisen har gjort det tydeligere hvor sårbar matproduksjonen er, og hvor viktig matsikkerheten er for alle land i verden, sier Bartnes.

Koronaepidemien har ført til et stort oppsving i antall sultne i verden. I denne situasjonen æres FNs matvareprogram. Nobelkomiteen mener matvareprogrammet har vist en imponerende evne til å øke sin innsats.

– Mat er beste vaksine mot kaos

– Norske bønder arbeider for å brødfø vår egen befolkning, det er vi opptatt av. Nobelprisen er en påminning om at forholdene må legges til rette for at alle land i verden skal ha en rett og plikt til å produsere det de kan for å sikre mat til egen befolkning. Som Nobelkomiteen og FNs matvareprogram uttaler: Mat er den beste vaksinen mot kaos, sier Bartnes.

FNs matvareprogram ble opprettet i 1961, og brødfør i dag over 90 millioner mennesker hvert år. Norge er en viktig bidragsyter til matvareprogrammet. Fortsatt mangler en av ni mennesker i verden nok mat.

Ble nominert av Sp

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad nominerte seinest i vinter nettopp FNs matvareprogram til Novels Fredspris 2020. I brevet til nobelkomiteen, datert 30. januar 2020, trekker hun blant annet fram at organisasjonen - som ble stiftet i 1963 - spiller en avgjørende rolle for å avhjelpe nød skapt av sammenbrudd i mattilførsel. Og at væpnede konflikter kan skape eller forsterke dette sammenbruddet.

– Dette er en fantastisk viktig pris for internasjonalt samarbeid, og en sterk påminnelse omnoen av de mest dramatiske problemene vi opplever i verdenssamfunnet, sier Arnstad etter tildelingen fredag.

Hun viser til at matvareprogrammet i fjor hjalp rundt 100 millioner mennesker i 88 land. Innsatsen i områder so Yemen, Kongo, Syria og Sudan viser hvor viktig organisasjonen er for de aller mest sårbare, påpeker hun.

– Verdens matvareprogram er et viktig globalt uttrykk for internasjonal solidaritet og et mellomfolkelig samarbeid som vi må styrke. Jeg håper årets fredspris bidrar til dette, sier Sps parlamentariske leder.

Annonse

Fikk sjokk

Direktør for Matvareprogrammet, David Beasley, er på reise i Niger da NRK kontakter ham. Han trodde først det hele var en spøk.

– Jeg må innrømme at det var litt av et sjokk og en overraskelse. Jeg har ikke ord. Det er fantastisk, sier en leende Beasley til NRK på telefon.

Hans første reaksjon, var:

– Tuller du med meg?! Du spøker!

– Min beste arbeidsdag noensinne

Den nordiske direktøren for Matvareprogrammet, Anne Poulsen, er like glad.

– Dette er den beste arbeidsdagen jeg noen gang har hatt. Nobelprisen er en kjempestor anerkjennelse av våre kolleger verden over, som hver dag setter livet på spill for å nå ut til hundre millioner mennesker og gi dem mat. 690 millioner mennesker i verden sulter. Så dette er også en anerkjennelse av de menneskene som hver eneste dag går sulten til sengs, sier hun til NRK.

Førsteamanuensis Ola Westengen ved Ås-universitetet NMBU, fakultat for landska og samfunn, er ekspert på frøsikkerhet. Han mener det er helt riktig at årets pris går til FN.

– Det er fantastisk at prisen tildeles en FN-organisasjon som jobber for å bekjempe sult. Sult er vold. Jeg syns imidlertid prisen burde gått til de tre Roma-baserte FN-organisasjonene sammen. De to andre, IFAD og FAO, jobber mer langsiktig med mat og landbruksutvikling, mens WFP er en humanitær aktør som kommer når krisen er et faktum, påpeker han.

Westengen legger til at det er viktig at Nobelkomiteen ikke bidrar til å gjøre mat til et sikkerhetsspørsmål, altså at begrunnelsen for å bekjempe sult er å bekjempe krig.

– Å bekjempe sult er et mål i seg selv. Tilgang til mat er faktisk en menneskerettighet, sier førsteamanuensisen.

Professor Ruth Haug ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, NMBU, støtter begrunnelsen.

– Vi står foran økende sult i verden, og et stort behov for humanitær innsats for matvaresikkerhet. Prisen er også en støtte til multilateralt og internasjonalt samarbeid, påpeker Haug.

Hun er blant Norges fremste eksperter på sammenhengene mellom landbrukspolitikk, -økonomi, matsikkerhet og ernæring.

Neste artikkel

Om murring i Bondelaget