Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

FN slår alarm om en kraftig forverring av sultkatastrofen

Det er 345 millioner mennesker som trues av akutt matmangel, ifølge FNs matvareprogram (WFP). Det er en økning fra 200 millioner før pandemien.

Omdreining: Afrika har potensial til å fø hele sin befolkning, og denne omdreiningen må rikere land være med å bidra til, mener utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Bildet er fra Mali. Foto: Thomas Vermes
Omdreining: Afrika har potensial til å fø hele sin befolkning, og denne omdreiningen må rikere land være med å bidra til, mener utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Bildet er fra Mali. Foto: Thomas Vermes

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår at 769 millioner – eller nesten ti prosent av jordas befolkning, sulter.

– Utsiktene ser ikke særlig bra ut, sier Ruth Haug, som er professor i internasjonale utviklingsstudier ved Norges miljø- og biotekniske universitet, til NTB.

– Økningen er alvorlig og dramatisk. Verdens matvareprogram beskriver dette som den største matkrisen i moderne historie, og Norad er svært bekymret for utviklingen, sier leder Astrid Thesen Tveteraas i seksjon for mat i Norad.

Hun advarer om at det kan sette spor i generasjoner framover.

Advarer mot høsten

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) kommer med en advarsel:

– For første gang i nyere historie kan det hende at verden ved neste innhøsting ikke produserer nok mat. Væpnede konflikter er sammen med klimaendringer de viktigste årsakene til sult, sier Tvinnerheim til NTB.

Hun sier at dette er langsiktige utfordringer verden må håndtere langt utover 2023. Russlands krig forverrer situasjonen.

– Høye priser på kunstgjødsel og andre innsatsvarer kan bringe oss inn i en sultkatastrofe uten sidestykke. Dette kan føre til sosial uro, ekstremisme og en desperasjon som tvinger mennesker på flukt, sier Tvinnereim.

Krig, konflikt og klimaendringer

Haug påpeker at om lag 60 prosent av dem som sulter, bor i land med krig og konflikt.

– Og å avslutte kriger er ikke lett. Effekten av klimaendring viser seg mer og mer som for eksempel i den alvorlige tørken i Somalia, Kenya og deler av Etiopia, sier Haug.

Hun sier at behovet for humanitær innsats øker uten at giverviljen holder tritt.

Annonse

– Det er en svært alvorlig situasjon vi står overfor når det gjelder den økende alvorlige sulten i verden, understreker forskeren.

– Ekstremt alvorlig for barna

FNs matvareprogram advarer om at barn rammes særlig hardt. Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, beskriver situasjonen som «ekstremt alvorlig».

– Vi står nå oppi den verste sultkatastrofen verden har opplevd i nyere tid. En ny analyse fra Redd Barna viser at i de åtte hardest sultrammede landene i verden, har antall mennesker som lider av ekstrem sult, økt med nesten 57 prosent de siste tre årene, sier Fylkesnes til NTB.

Ved utgangen av 2022 var det så mange som 60 millioner barn under fem år som sto i fare for å bli akutt underernærte, ifølge matvareprogrammet.

– Mange av disse barna er ekstremt sårbare og risikerer i verste fall å miste livet dersom de ikke får hjelp raskt. Kroppene deres kan bli så utmattede og svake at selv den minste infeksjonssykdom kan føre til død, sier Fylkesnes.

Mener Afrika må få produsere til seg selv

Utviklingsland må få bygge opp matberedskap, sier Tvinnereim.

– Det er grunnleggende feil at Afrika importerer mat for 60 milliarder dollar i året. Afrika har potensial til å fø hele sin befolkning, og denne omdreiningen må rikere land være med å bidra til. For å øke matsikkerheten må vi satse på småskalaprodusentene av mat, det skal Norge, sier utviklingsministeren

Tvinnereim påpeker at klimaendringene påvirker småbønders evne til å produsere mat.

Fylkesnes i Redd Barna sier at det er i disse landene krisen er verst: Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Kongo, Haiti, Somalia, Sør-Sudan, Sudan og Jemen.

– I flere av disse landene er situasjonen nå svært kritisk. Det er også utbredt sultkrise eller stor matusikkerhet i mange andre land, sier hun.

– I Afghanistan har vi sett at barn er så sultne at de ikke klarer å huske hva de har lært på skolen, sier landssjef Nora Hassanien i Redd Barna.

Neste artikkel

Leter etter svar i kuas svarte boks