Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjørfelaget avviser indu­striell kyllingdrift

Antall årlig produserte kyllinger har økt, særlig i Rogaland, siden 2014. – Men det blir helt feilslått å snakke om industrialisert kyllingproduksjon, mener Fjørfelaget.

Norske kyllinger har mer plass, bedre helse og et rikere miljø enn kyllinger i andre land, skriver Norsk Fjørfelag. (Arkivfoto)

Både Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom reagerer på den «industrielle» delen av norsk kyllingproduksjon. Men noen definisjon av hva som er industrielt i Norge, opererer ikke partiet med. Det gjør heller ikke Norsk Fjørfelag, som mener hele begrepet blir feil i et land som Norge.

– Norsk Fjørfelag anser det som helt feilslått å snakke om norsk kyllingproduksjon som «industriell». Dyrevelferdsregelverket, konsesjonsregelverket og et lovfestet dyrevelferdsprogram gjør at norsk kyllingproduksjon foregår i relativt små flokker, med god kontroll på dyretetthet og i et beriket miljø. Norske kyllinger har mer plass, bedre helse og et rikere miljø enn kyllinger i andre land, skriver styret i Norsk Fjørfelag i en epost til Bondebladet.

Økte kyllingbesetninger på årsbasis

Vi har stilt en rekke spørsmål til daglig leder Margrethe Brantsæter i kjølvannet av MDG og Grønn Ungdoms kyllingutspill og -vedtak den siste tida. Spørsmålene er besvart på epost av et samlet styre i Norsk Fjørfelag.

Vi har blant annet ønsket å vite utviklingen i gjennomsnittlig besetningsstørrelse i kyllingnæringa og i Rogaland spesifikt, siden konsesjonsgrensen på kylling og kalkun ble doblet i 2014. Her er tallene:

2014: Gjennomsnitt landsbasis (677 produsenter): 109 268 stk. kyllinger per år.

2014: Gjennomsnitt Rogaland (133 produsenter): 110 117 stk. kyllinger per år.

2018: Gjennomsnitt landsbasis (550 produsenter): 114 070 stk. kyllinger per år.

2018: Gjennomsnitt Rogaland (122 produsenter): 155 429 stk. kyllinger per år

Kilden bak tallene er Fjørfe/Norsk Fjørfelag, som igjen baserer seg på «Statistikkbanken fra Landbruksdirektoratet basert på Leveransedatabasen for slakt 2018».

Fordelt på 5–8 innsett i løpet av året

Annonse

En gjennomsnittlig kyllingbonde har økt antall kyllinger til slakt gjennom fire år med 4 802 stk. kyllinger.

I Rogaland er økningen på 45 312 kyllinger – nesten ti ganger så mye. Her er det blitt 11 færre produsenter i perioden, mens det på landsbasis er blitt 127 færre produsenter.

– Det er viktig å merke seg at disse gjennomsnittsverdiene ikke er antall dyr i en flokk/per innsett, men antall kyllinger en gjennomsnittlig produsent leverer til slakt på et helt år. Det betyr at i snitt 114 070 kyllinger (i 2018, journ.anm.) er fordelt på 5–8 innsett i løpet av året, presiserer styret i Fjørfelaget.

Listhaug-effekt?

Fjørfelaget viser også til virkningene av at konsesjonsgrensen på kalkun og kylling ble doblet nettopp i 2014, under daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp).

– Det er helt normalt at gjennomsnittstallet gradvis vil øke etter en konsesjonsøkning, uavhengig av dyreslag. Men selv om konsesjonsgrensen har økt til 280 000 kyllinger, viser tallene for 2018 at vi er langt unna å produsere i den størrelsesordenen som i teorien er mulig per gård, skriver styret.

Siden 2014, skal kun et fåtall kyllinghus ha blitt tilpasset det nyeste regelverket basert på etterspørselen for kylling i markedet. Noen driftsenheter har kapasitet til 280 000 kyllinger årlig, ifølge Fjørfelaget.

– Uavhengig av hvor stort det drive si andre land sammenlignet med Norge: Er det et mål eller ønske fra Fjørfelagets side å gjøre kyllingnæringa mindre volum-orientert enn den er, eksempelvis ved en reversering av den doblede konsesjonsgrensen?

– Vi har ikke fokus på å reversere konsesjonsgrensen som ble vedtatt i 2014, men ser heller ikke behov for økt konsesjonsgrense med dagens marked.

Fjørfelaget har som mål at bøndene skal få betalt for den innsatsen de legger ned i kyllinghuset – uavhengig av produksjonsstørrelsen.

Ønsker faktabaserte endringer

Styret påpeker videre at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom økt antall dyr og dårligere dyrevelferd. «Snarere tvert om», skriver styret.

Pelsdyrnæringa legges etter alt å dømme ned, og mange bønder spør seg nå hvilken næring som blir den neste.

Hvordan ser så Fjørfelaget på muligheten, eller faren, for at et sterkt voksende MDG får politisk gjennomslag for en storstilt reformering og eventuelt nedleggelse av dem som etter norsk målestokk driver stort i kyllingnæringa?

– NFL synes det er positivt med engasjement rundt dyrevelferd, uavhengig av hvem initiativet kommer fra. Men NFL fastholder at dersom engasjementet skal føre til en reell bedring for dyrene, må forslag til endring være basert på dokumenterbare fakta og forskning som er utført under norske forhold. •

Neste artikkel

Melkebonde mener høgskole rektor bommer grovt om dyrevelferd