Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fikk drøyt halvparten av naboen

Mens naboen fikk 265 kroner per meter gjerde som ble ødelagt av flommen, fikk Jan Norvald Steig 150 kroner for samme gjerde. Grunnen er at Landbruksdirektoratet stod fast på å bruke tallene fra en foreløpig rapport, selv om takstmannen hadde rettet dem.

Garden til Jan Norvald Steig fekk store skadar då det var flom i Fortumsdalen i Luster helga 13.-14. oktober 2018. (Foto: Arne Øyen)
Garden til Jan Norvald Steig fekk store skadar då det var flom i Fortumsdalen i Luster helga 13.-14. oktober 2018. (Foto: Arne Øyen)

Jeg er behandlet annerledes enn de andre, og de er fullstendig klar over det, sier Jan Norvald Steig fra Fortunsdalen i Luster.

Han ble hardt rammet av flom i oktober i fjor, men erstatningsbeløpet Landbruksdirektoratet bestemte han skulle få, er bare en brøkdel av det de to takstmennene kom fram til.

Etter at Bondebladet skrev om saken hans, Geir Pollestad (Sp) tok opp Bondebladets sak i skriftlig spørsmål til landbruksminister Olaug Bollestad og Steig har gått til søksmål, skal saken hans nå behandles på nytt i Klagenemnda for naturskadesaker 4. februar. Det blir fjerde runde.

Forfulgt av tidlige tall

I august skrev Bondebladet om Jan Norvald Steig. Han fikk store flomskader på gården i fjor høst.

Kunne man dokumentere at man hadde skader for over 500 000 kroner, sendte Statens naturskadeordning (Landbruksdirektoratet) ut takstmann.

Derfor ba Steig takstmannen som likevel var på gården hans, i forbindelse med rundballer, gjøre et overslag over skadene.

På papirene som ble sendt inn, stod det at denne taksten var foreløpig og ikke fullstendig, og kun for å dokumentere at kostnaden overstiger 500 000 kroner.

Lite visste Steig om konsekvensene dette skulle få.

Tallene fra denne taksten har forfulgt ham gjennom tre runder med saksbehandling.

Selv takstmannen som skrev dem, Arne Øyen, mener de er feil. Han skrev senere en ny, fullstendig takst, med de tallene han mener er riktige.

Likevel er det tallene fra den opprinnelige, foreløpige rapporten, Landbruksdirektoratet har brukt i erstatningsutmålingen.

Det har blitt stående også etter at klagen fra Steig har blitt behandlet i to instanser: Først av Landbruksdirektoratet, og deretter av Klagenemnda for naturskadesaker.

Gjorde egne undersøkelser

Tilbake stod Steig, vantro og med en følelse av maktesløshet.

– Dette er helt useriøst. Det står både i søknaden og i det Øyen skrev, at det var foreløpige tall. Jeg forventer at de kan lese, sa han i Bondebladet i august.

Forskjellen mellom den foreløpige taksten og taksten fra Svein Arve Ruud, takstmannen direktoratet sendte ut, er over to millioner kroner.

Steig begynte å undersøke hva naboer som også hadde blitt rammet av flommen, hadde fått i erstatning.

Bondebladet har i lengre tid prøvd å få et intervju med Landbruksdirektoratet om funnene hans, om hvorvidt prinsippet om likebehandling er fulgt i Steigs tilfelle, og om Landbruksdirektoratet vil ta opp igjen saken på nytt.

– Jeg er oppgitt over hele systemet. De er nødt til å se at de har gjort en feil. Hadde de vært litt seriøse, hadde de tatt saken opp igjen, sier Steig.

Først etter at Klagenemnda for naturskader har bestemt seg for å ta opp Steigs sak igjen, får vi intervjuet med Landbruksdirektoratet, med seksjonssjef Kai Terje Dretvik i seksjon for landbruks- og naturskadeerstatning.

Ulik gjerdepris

Steig innhentet dokumentasjon fra tre andre gårder i Fortunsdalen. De fire gårdene har til felles at direktoratet sendte ut Ruud som takstmann til dem.

På alle fire gårdene mente Ruud at kostnaden for å sette opp nytt gjerde ville være 265 kroner per meter.

De tre andre har fått dekket hele dette beløpet. Men ikke Steig. Han fikk dekket summen som stod i den foreløpige taksten Øyen skrev, 150 kroner per meter.

Det betyr at han fikk 210 000 kroner i stedet for 371 000 på dette punktet.

– Gjerdet mitt er en fortsettelse av gjerdet til naboen, der hans slutter, forteller Steig.

Har stusset

– Er dette likebehandling, Dretvik?

– På generelt grunnlag kan et gjerde ha forskjellig pris alt etter om det er satt opp på steingrunn, i leire eller på vanlig grunn. Akkurat i denne saken vil jeg tro det nærmest er en fortsettelse av naboens gjerde. Jeg har også stusset på dette. Dette er en av sidene som etter alt å dømme vil bli vurdert på nytt, sier Dretvik.

– Etter at Øyen, han som skrev den foreløpige taksten, sjekket prisene, brukte også han 265 kroner per meter gjerde i sin endelige takst. Når dere har to endelige takster som begge bruker summen 265 kroner, og én foreløpig takst som bruker 150 kroner, hvorfor velger dere å bruke 150 kroner i erstatningsutmålingen?

– Det kan godt hende at på det tidspunktet saken ble behandlet, var dette riktig. Men dette er et moment som vil bli tatt opp på nytt, og likebehandling vil bli sentralt. Hvis det er grunner til å forskjellsbehandle, og de grunnene er saklige, bør man forskjellsbehandle. Men hvis man ikke klarer å finne de grunnene, bør man ikke forskjellsbehandle. Jeg har full forståelse for at Steig stiller spørsmålet, sier Dretvik.

– Riktig å se på saken igjen

De fire bøndene skulle alle sammen ha erstatning for å gjenopprette fulldyrka jord, og ha full jordarbeiding.

På alle de fire gårdene kom Ruud til at prisen ville være mellom 2000 og 2100 kroner per dekar.

De tre andre bøndene fikk dekket hele beløpet. Men ikke Steig.

Han fikk 1150 kroner, som er beløpet som står i den foreløpige taksten. Selv om takstmann Øyen har rettet prisen til 2050 kroner i den endelige taksten sin, og dermed er i akkurat samme prisområde som Ruud.

For de 166 dekarene som er tilslammet hos Steig, utgjør 1150 kroner 190 900 kroner, mens 2000 kroner utgjør 332 000 kroner.

– Hva tenker du når du hører dette?

– Jeg tenker at det er helt riktig å se på saken igjen. Det kan være grunnlag for at to tilgrensende gårdsbruk kan få forskjellig erstatningsutmåling, men likebehandlingsprinsippet tilsier at da må det i så fall begrunnes, sier Dretvik.

– Ikke skremmende

Direktoratet skrev i det første vedtaket at de la den første takstrapporten til grunn for sin behandling, fordi prisene i Ruuds rapport virket «vilkårlege og høge».

– Er det taksten til Ruud som er høy og vilkårlig, eller er det utbetalinga fra Landbruksdirektoratet som er lav og vilkårlig?

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg tror nok at utbetalinga er riktig ut fra de vurderingene som ble gjort på saksbehandlingstidspunktet. Så får vi ta en ny gjennomgang om den er riktig i dag.

Annonse

– Hvorfor var den riktig da?

– Det er litt vanskelig å se at det er gjort kjempegrove feil, når saken er behandlet i tre instanser, og ingen reagerer på at det er noen konkrete feil. Men det har kommet en viss interesse for saken, og da er det ikke slik at vi nekter å gjøre noe. Vi er veldig lydhøre på det vi får tilbakemelding på, og syns det er helt naturlig å støtte nemnda i deres beslutning av at saken skal gjennomgås på ny.

– Du sier at saken har vært gjennom tre instanser uten at noen har sett noe galt. Er det ikke det som er den skremmende delen, at saken kan gå gjennom tre instanser uten at noen oppdager problemer?

– Jeg vil ikke si at det er skremmende. Saken er grundig behandla, og nå skal det være en ny behandling for å se om det faktisk er gjort feil.

– Du sier at likebehandling betyr at forskjeller må begrunnes. Her er det store forskjeller i beløpene, og direktoratet har ikke vært ute på gården til Steig og sett på de reelle forholda. Det er heller ingen ting i saksbehandlingen som tyder på at dere har informasjon om at det er ulike forhold. Hva syns du om denne saksbehandlingen?

– Det er en av sidene vi må vurdere. Det ene er at de som driver med saksbehandling, kanskje må være litt mer på befaring. Det andre er om det forelå nok opplysninger på saksbehandlingstidspunktet. Det blir vurdert på nytt nå.

– Den endelige, selvfølgelig

Da saken ble behandlet av direktoratet første gang, forelå det kun to takster: Den foreløpige fra Arne Øyen, og taksten fra Ruud.

Etter direktoratets vedtak om at Steig kun skulle få 1 057 275 kroner, lagde Øyen en ny takst, ettersom den første ikke var ment til dette bruket.

Men Landbruksdirektoratet stod fast på sin opprinnelige beslutning om å bruke tallene fra den første taksten hans.

– Det er helt merkelig. Det står jo i taksten at den er foreløpig. For meg virker det som de skal komme billigst mulig unna. Det må være det som er grunnen. Det kan ikke være noe annet, sa Arne Øyen til Bondebladet da.

– Hvilken av de to takstene dine er den riktige?

– Det er den endelige, selvfølgelig. Det er klart, sa Øyen.

Nevnte ikke at den var foreløpig

Det var Landbruksdirektoratet som skrev innstillingen til Klagenemnda for naturskadesaker, da de skulle behandle Steigs klage.

I denne innstillingen ble det ikke med et eneste ord nevnt at taksten direktoratet hadde valgt å legge vekt på, var foreløpig.

Det var heller ikke nevnt med et eneste ord at store deler av Steigs klage, den Klagenemnda skulle behandle, handlet om nettopp dette.

Heller ikke var det nevnt med et eneste ord at en av de andre takstene var en korrigert og endelig takst fra samme takstmann, etter at han hadde kontrollert masser, areal og priser.

– I innstillingen nevnte dere ikke at taksten dere hadde brukt, var foreløpig. Burde det vært gjort?

– Nei, det er ikke nødvendig. Alle de tre takstene i saken er jo lest. Om en takst er foreløpig eller endelig, kan den uansett ha nyttig informasjon, sier Dretvik.

Ikke noen veiledning i de øvrige

Da Bondebladet intervjuet Dretvik i august, forklarte han at den foreløpige taksten ble brukt, med at «når det er tre takster kan vi ikke legge bort en, eller berre ta hensyn til en».

I innstillinga som Landbruksdirektoratet selv har skrevet til Klagenemnda, står det imidlertid at «Landbruksdirektoratet har tatt utgangspunkt i skaderapporten av 28.10.2018 fra Øyen AS. Landbruksdirektoratet har ikke funnet noen veiledning i de øvrige takstene.» (Vår utheving, red.anm.)

– Er dette riktig saksbehandling?

– Dette er en uheldig formulering. Som du ser, står det seks avsnitt senere i saksframstillingen at «Vi anser at takstene i denne saken, det er totalt tre, gir en god oversikt over hvilke tiltak som er nødvendig for å gjenopprette skadene». Der går det fram at alle tre takstene er sett på og vurdert.

– Men det hjelper vel ikke om alle tre takstene er lest, om dere ikke har funnet noen veiledning i noen av de andre takstene?

– Du kan ikke henge deg opp i den setningen.

– Men formuleringen er jo korrekt, for dere har jo hentet alle tallene fra den foreløpige taksten, og ingen tall fra de to endelige takstene?

– Jeg tror nok setningen som jeg refererte, gir et mer dekkende bilde av hvordan saksbehandlingen har vært, enn en nokså uheldig formulering om at man ikke har funnet noen veiledning.

– Hvis dere har funnet noen veiledning i de andre takstene, kan du da finne et eneste eksempel på at dere har hørt på de to andre takstene?

– Nei, nå har nemnda bedt om å få saken på nytt. Det blir uheldig for den videre vurderingen av saken om jeg skal gi føringer og finne eksempler.

– Skjer en utvikling

– De samme tallene som ble avvist i Steigs sak, ble brukt av direktoratet noen måneder senere i naboenes saker. Var Steig rett og slett uheldig med at hans sak ble behandlet tidlig, før direktoratet hadde satt seg inn i riktig prisnivå?

– Nei, jeg syns det blir feil å si at man er uheldig om man er den første av en relativt lang rekke som får sin sak behandla. Men det skjer en utvikling i saksbehandlinga, det gjør det, erkjenner Dretvik.

Lederen av klagenemnda, Trine Buttingsrud Mathiesen, vil ikke svare på spørsmål fra Bondebladet.

– Jeg kommenterer ikke enkeltsaker, sier hun.

– Har klagenemnda oppgitt hvorfor de vil ta opp saken igjen, Dretvik?

– Nei, men det har vært interesse for saka. Når også landbruksministeren svarer på spørsmål om den i Stortinget, syns vi det er naturlig å ta en ny runde, sier han.

– Har du en god følelse i denne saken? Føler du at dette har vært en god og grundig saksbehandling som dere kan være stolte av?

– Ja, vi gjør alltid en grundig saksbehandling. Det er ikke sikkert at det korrekte resultatet av vår saksbehandling oppleves som korrekt av alle involverte i saken, men det er desto viktigere at vi er villige til å se på saken på nytt. Jeg er egentlig veldig fornøyd med at nemnda ber om å få saken på nytt. Jeg har verken en god eller dårlig følelse for denne saken. Det er en sak som er behandlet, og som nå skal opp på nytt igjen.

– Seint

Jan Norvald Steig er ikke imponert over at Dretvik sier at han har forståelse for at Steig stiller spørsmål ved likebehandling, og at han også stusser selv.

– Det er litt seint å komme med det nå. Han har hatt mulighet til å komme med det for lenge siden. Jeg tror ikke det hadde skjedd noe om vi ikke hadde saksøkt dem, sier Steig.

Dretvik sier også at det er «vanskelig å se at det er gjort kjempegrove feil, når saken er behandlet i tre instanser, og ingen reagerer på at det er noen konkrete feil.»

– Det må være noe alvorlig galt med øynene som har sett på den, sier Steig.

– Hva tenker du om at ingen har reagert i tre instanser?

– Det vil jeg helst ikke uttale meg om. Det jeg mener innerst inne, egner seg ikke på trykk, sier Jan Norvald Steig.

Neste artikkel

Bønder får søke om tilskudd på nytt