Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fem prosent av Brasils overflatevann har forduftet

Overflatevannet er gradvis blitt borte siden 1991. I år opplever Brasil sin verste tørke på ni tiår, men dataene forskerne har sett på, går bare fram til 2020. (Arkivfoto)
Overflatevannet er gradvis blitt borte siden 1991. I år opplever Brasil sin verste tørke på ni tiår, men dataene forskerne har sett på, går bare fram til 2020. (Arkivfoto)

Brasil har verdens største ferskvannsressurser, men de siste tiårene er 15 prosent av overflatevannet blitt borte. I Paraná-elven er vannstanden lavere enn noen gang siden 1940-tallet.

Overflatevannet er gradvis blitt borte siden 1991. I den brasilianske delen av Pantanal – verdens største tropiske våtmarksområde – dekker vannet bare en firedel av arealet det dekket for 30 år siden. I år opplever Brasil sin verste tørke på ni tiår, men dataene forskerne har sett på, går bare fram til 2020.

Da vi fikk de første resultatene, tenkte vi at det måtte være noe feil med formlene, sier prosjektleder Cassio Bernardino i WWF Brasil.

Organisasjonen deltok i forskningsarbeidet sammen med universiteter, lokale og internasjonale partnere. De brukte kunstig intelligens til å analysere 150 000 satellittbilder.

Forskerne prøvde flere beregningsmodeller, men resultatet ble det samme. Dataene, som ble publisert av MapBiomas denne uken, er blitt en ekstra vekker. Både strøm- og matpriser er allerede drevet opp av den pågående tørken. Avlinger tørker inn, og faren for skogbranner øker.

Annonse

– Det ser ikke bra ut. Vi mister naturlig kapital, vi mister vannet som forsyner industri, kraftproduksjon og landbruket. Hele det brasilianske samfunnet mister en verdifull ressurs, og det skjer skremmende fort, sier Bernardino.

Studien basert på de innsamlede dataene er ikke publisert ennå, men nyhetsbyrået AP har bedt to eksterne eksperter se på metoden. De mener den er robust og at omfanget av undersøkelsen gir et godt innblikk i vannressursene i Brasil. Samtidig sier de at bruken av kunstig intelligens kan gi en større feilmargin.

Hogst og brenning av skog, bygging av store vannkraftverk og oppdemming for vanning av dyrket mark bidrar til endringer i naturlige mønstre, forklarer økologiprofessor Mazeika Patricio Sulliván ved Ohio State University.

– Vi endrer omfanget av disse naturlige prosessen. Dette skjer ikke bare i Brasil, men over hele verden, sier Sullivan.

Neste artikkel

FN slår alarm om en kraftig forverring av sultkatastrofen