Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fem krav fra Bondelaget inn i årets valgkamp

Årsmøtet vedtok fem krav til neste regjering om bedre inntekter i norsk landbruk.

Økonomi: Inntektsmuligheter både på små og store gårdsbruk må bedres betydelig, slik at vi sikrer lønnsom produksjon over hele landet. (Foto: Privat)
Økonomi: Inntektsmuligheter både på små og store gårdsbruk må bedres betydelig, slik at vi sikrer lønnsom produksjon over hele landet. (Foto: Privat)

Årsmøtet slår fast at inntektsløft er den viktigste saken for Bondelaget framover. Å samle både folk og politikere om verdien og viktigheten av de fem punktene, vil være en viktig del av jobben fram mot valgdagen i september.

De fem kravene er:

1. Inntekt på nivå med andre

Inntektsmuligheter og sosiale vilkår for bonden må komme opp på nivå med det øvrige samfunn. Rekruttering til bondeyrket må sikres gjennom bedrede rammebetingelser.

Gjennom jordbruksoppgjørene må det legges til rette for at jordbruket skal sikres en årlig kronemessig utvikling som ligger betydelig høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet for å komme opp på samme inntektsnivå.

Etterslepet må fylles gjennom en forpliktende opptrappingsplan for tetting av inntektsgapet i løpet av stortingsperioden.

Inntektsmuligheter både på små og store gårdsbruk må bedres betydelig, slik at vi sikrer lønnsom produksjon over hele landet.

For å løfte inntektene i flere produksjoner er det avgjørende å videreutvikle verktøykassa for markeds- og produksjonsregulering.

Bonden må kunne hente ut sin andel av produktivitetsveksten i bedre økonomi.

Det felles tallgrunnlaget for jordbruksoppgjøret må fange opp de økonomiske forholdene knyttet til den aktive bonde.

Annonse

2. Økte investeringsmidler

Det er stort behov for fornying av driftsapparatet både innenfor husdyrhold og planteproduksjon. Dette kan bidra til bedre dyrevelferd, økt kvalitet på planteprodukter og bedre bondens arbeidsmiljø.

Spesielt overgangen fra båsfjøs til løsdrift krever ekstraordinære investeringsmidler. Investeringene må ta utgangspunkt i gårdens samlede ressurser, og ikke betinge kapasitetsøkning. Norsk landbruk trenger en flerårig investeringspakke for å møte behovet.

3. Et bedret importvern

Et velfungerende importvern er en bærebjelke for norsk landbruk. Det er avgjørende for å sikre matproduksjon i alle deler av landet, og for å ivareta sjølforsyning og nasjonal matvareberedskap.

Handlingsrommet for importvernet må utnyttes fullt ut, blant annet gjennom mer fleksibel bruk av krone- eller prosenttoll. Det må ikke gis økte konsesjoner i eksisterende og nye frihandelsavtaler eller innenfor WTO.

4. Matprodusenten må sikres sin rettmessige andel av verdikjeden for mat

Stadig sterkere kjedemakt med færre aktører, vertikal integrasjon og egne merkevarer (emv) er en stor utfordring for inntektsmulighetene til norske bønder. Vi krever sterkere reguleringer som sikrer langt bedre maktbalanse i verdikjeden for mat- og drikke.

5. Støtte til klimatiltak

Klimagassutslippene fra landbruket skal reduseres, men klimatiltak må ikke hindre matproduksjon som utnytter våre naturgitte forutsetninger. Utslippskutt gjennom forbedret matproduksjon og reduserte klimagassutslipp per enhet er en hovedstrategi for klimaarbeidet i jordbruket. Klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringa må legges til grunn for videre arbeid.

Som andre næringsutøvere trenger bøndene betydelig økonomisk støtte til å gjennomføre klimatiltak, både gjennom egne støtteordninger og jordbruksoppgjøret. Det må etableres en egen tiltakspakke for grønn landbruksteknologi, som inkluderer en klimafondsordning for bonden.

Neste artikkel

Tid for ekstraomgangar