Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fast ansatt etter læretid på gården

Gårdbruker Eirik Jensen i Sortland var så fornøyd med agronomlærling Geir Arthur Toftø at han ble fast ansatt på gården når fagprøven var i boks.

Maskinkunnskap: Geir Arthur Toftø er utdannet både som maskinfører og agronom, og maskinkompetansen kommer til nytte i arbeidet på gården. (Foto: Lars Olav Haug)

Geir (22) hadde egentlig tenkt å bli maskinfører, men etter to ukers utplassering hos Eirik Jensen ombestemte han seg. Han fullførte likevel maskinførerutdanningen i Fauske, før han begynte på agronomen på Kleiva.

– Det er mer spennende å være agronom enn å sitte i maskinen hele dagen, sier Geir, som likevel har fått god bruk for kompetansen som maskinfører, bl.a. til grøfting. Det var positivt å være læring, i tillegg til å jobbe fulgte jeg et program for å nå kompetansemål.

– Jeg anbefaler lærlingordningen, sier Geir, og gir arbeidsgiveren en god attest:

– Det er artig å jobbe hos Eirik, han er sjelden sur!

Innvies i driften

– Gården er i utvikling, og for bonden som arbeidsgiver er prosessen på ingen måte ferdig den dagen agronomen er ansatt. Det er viktig at den ansatte innvies i drift og planer gjennom åpen diskusjon, sier Eirik Jensen, som driver med melk og sau.

Hans engasjement for rekruttering til landbruket startet for ca. fem år siden, da agronomutdanningen på Kleiva holdt på å bli nedlagt. Sortland og Øksnes Bondelag tok tak i saken, og sammen med lokale våpendragere fikk de snudd avgjørelsen.

Etter dette kom en utfordring om mer praksis i undervisningen, og næringa har jobbet tett med skolen for å tilrettelegge for lærlinger.

Utprøvingen av lærlingordningen er ferdig til neste år, og da blir det full evaluering.

Fantastisk ordning

– Lærlingordningen er fantastisk. Vi får noe sosialt og blir utfordret, det trenger vi mye mer av. Vi må også skjerpe inn HMS-krav, og må se nøyere på egne tall. Lærlingen er ti dager på og fire dager av, og bonden kan ta fri annenhver helg og til og med litt ferie. Elevene på sin side får mye bedre tilnærming og kunnskap om næringa og hvordan den faktisk fungerer. De blir bedre rustet for yrkeslivet, sier Jensen.

En lærling skal ha halv årslønn av begynnerlønna, for tiden 326 000 kroner.

– Etter avløsertilskudd på 78 000 og tilskudd for lærling, sitter gårdbrukeren igjen med en kostnad på ca. 30 000 kroner i året. Det fikk jeg godt igjen for ved at jeg fikk gjort ting jeg ikke hadde rukket uten hjelp på gården, og med Geirs maskinkompetanse i tillegg fikk vi utnyttet ressursene godt, sier Sortlands-bonden.

Nordlands grønne hjerte

Fylkeskommunen vil ha stabile søkertall til naturbruksskolene, og landbruket trenger flere agronomer og folk med høyere landbruksutdanning. Sammen startet de prosjektet «Landbruket – Nordlands grønne hjerte» i 2017, og det har gitt resultater:

Annonse

I 2015/16 var det 61 søkere til naturbrukslinjene på Kleiva og Marka vgs. I 2019/20 har søkertallet steget til 93.

Signe Pedersen fra Nordland Bondelag var prosjektleder fra starten. Hun gjorde en enorm innsats og fikk med seg både ungdommen og samarbeidspartnerne, og i våres tok Tove Berre over jobben med å videreføre prosjektet.

– Potensialet er stort, og vi må friste elevene til å søke naturbruk. Vi avdekket at ungdomsskolene var skremmende kunnskapsløse og ga lite informasjon om dette. Samtidig viste undersøkelser at landbruksskolene ble oppfattet som å være for dem som er lite skoleflinke, og med bonde som eneste yrkesalternativ.

– Vi tok tak i uvitenheten, og rådgivere på ungdomsskoler hospiterte på landbruksskolene Marka i Mosjøen og Kleiva i Sortland. Enkelte ungdomsskoler ville ikke ha naturbruk på besøk, men totalt sett fikk vi snudd holdningen i ungdomsskolene når rådgiverne fikk øynene opp for mulighetene etter å ha gått naturbruk. Antall interesserte skoler er doblet, sier prosjektleder Tove Berre.

Berre forteller at introduksjonskurs i fjøsstell er blitt valgfag ved fem ungdomsskoler i fylket, med praktisk og teoretisk prøve med karakterer. Noen elever har også utplasseringsuke hos lokale bønder, organisert av Landbrukstjenester og lokale bondelag.

Speed dating

I løpet av 2018 ble det arrangert speed dating på Kleiva og Marka, med avløsere, bønder og organisasjoner. Felleskjøpet, Nortura og Tine presenterte seg på ti minutter hver, mens bøndene presenterte seg selv og gårdene. Deretter fikk interesserte elever tre minutter med hver bonde.

Det gikk litt trådt å få med bønder på speed datingen, men etter gode erfaringer i fjor regner Tove Berre med at det blir enklere i år.

Naturbrukselevene har også vært invitert på Kjøttkongressen i fylket. Det var stor suksess, og elevene ville være med året etter også da de var lærlinger. Ungdommene ble veldig inkludert av bønder og organisasjoner, og Berre poengterer at det er viktig å inkludere ungdommen tidlig, så de blir kjent med flere enn foreldre og naboer.

Lærlingordningen fungerer godt

Fra i år tilbyr Kleiva og Marka både VGS 3 og VG2 med to års læretid, og landbruket har bruk for både praktikere og teoretikere som studerer videre. Mulighetene er mange med naturbruk som grunnlag. Det er heller ikke så mye som skal til for å få generell studiekompetanse, avhengig av studieretning.

Ifølge Berre fungerer lærlingordningen godt i Nordland, med to år på skolen og to år som agronomlærling. Gårdbrukere må underskrive på å gå gjennom en læreplan, og lærlingen skal ha ca. ett års lønn på to år. Det er kompensasjonen for å ha lærling.

– Ta naturbrukslinja, folk med landbruksbakgrunn er det bruk for overalt. Mye ungdom er også engasjert i klima- og naturspørsmål, og de bør se at naturbruk er en mulighet til å lære mer om naturforvaltning, avslutter prosjektleder Tove Berre i «Landbruket – Nordlands grønne hjerte».

Dyktige avløsere

Linda Grovassbakk og Ellen Svarstad i Helgeland Landbrukstjenester jobber med å skaffe avløsere for bønder i distriktet. Også de snakker varmt om lærlingordningen.

– Avgangselever som kommer rett fra skolebenken tør ikke ta så mye ansvar fordi de har lite praksis. Agronomer med læretid tar over fjøsene i løpet av et par dager, men de må ha datakunnskap for å følge med og legge inn ny informasjon, sier Ellen Svarstad.

– Vi prøver å slå i hjel myten om dårlig lønn, delt arbeidsdag og helgearbeid i landbruket. Lønn kan forhandles, og det er fordeler også med noen langhelger og ekstra fritid. Bonden må heller ikke følge minstelønnstariffen, og de fleste betaler godt for en god avløser. Forhandlingsgrunnlaget er der, sier Linda Grovassbakk i Helgeland Landbrukstjenester.

Neste artikkel

Sunnmørsmat AS får BU-prisen