Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Færre nye fjøs som påbegynnes

Det bygges færre nye fjøs nå, og mange melkebønder tilpasser seg en produksjon med mindre volum. Dette sier bankfolk Bondebladet har snakket med.

Færre nybygg: Bankene har merket en nedgang i antall lånesøknader til større nybygg for husdyrproduksjon. (Arkivfoto)
Færre nybygg: Bankene har merket en nedgang i antall lånesøknader til større nybygg for husdyrproduksjon. (Arkivfoto)

En ringerunde til noen banker og Innovasjon Norge bekrefter at de aller fleste bønder har kommet seg gjennom tørkeåret. Mange har hatt god hjelp av en fin sesong i år.

– Det bygges svært få nye fjøs for tiden. Investeringsviljen er liten sammenlignet med situasjonen for et par år siden, med vesentlig færre nybyggingsprosjekter. Jeg diskuterer med kolleger i bransjen, og alle bekrefter at det er mindre å gjøre for dem som jobber med nybygg, sier salgsdirektør Emil Inversini i Landkreditt Bank.

Han mener årsaken er en krevende totalsituasjon med prispress og overproduksjon av kjøtt, i tillegg til at melkevolumet skal reduseres.

Sten til byrden

– Nedskaleringen av melkevolumet ser ikke ut til å skape en dramatisk økonomisk situasjon for flertallet av kundene våre, men det er jo en sten til byrden for dem som nettopp har bygd, har stram økonomi, og går glipp av planlagt produksjonsøkning. Det kan bli en utfordring for enkelte, sier Inversini.

– Er det mange som sliter etter tørkesommeren 2018?

– De som allerede slet fikk det tyngre. Men de aller fleste har hatt god hjelp av en fin sesong i år. Vi ga en del kortsiktige lån til kjøp av fôr i fjor, og de fleste av disse ble gjort opp da produksjonstilskuddet ble utbetalt i våres. Noen av lånene er forlenget.

– Generelt er bøndene flinke til å tilpasse seg, men de er mer forsiktige enn de har vært, sier Emil Inversini i Landkreditt Bank, og legger til at det var noen søknader om lån til vanningsanlegg i fjor, men svært få i år.

Nye rammer

Banksjef og landbruksansvarlig Ann Brudevoll i Sparebank1 Østlandet opplyser at banken bisto med grovfôrlån til over 50 tørkerammede bønder etter sommeren 2018. Kun et fåtall hadde behov for litt forlenget avdragsfrihet, og samtlige av grovfôrlånene er gjort opp.

Etter den gode sesongen i år har ikke banken hatt forespørsler om fôrlån.

– Har banken fått bekymringsmeldinger etter beslutningen om å redusere melkevolumet?

– Vi har en god og løpende dialog med landbrukskundene, og forventet nedgang i melkeproduksjonen med ca. 7 prosent har vært kjent i lengre tid. Noen har selvsagt uttrykt bekymring for redusert produksjon, omsetning og lønnsomhet, men det generelle inntrykket er at de fleste tar tak i utfordringene, og er i gang med å planlegge ut fra nye rammer og forventede forholdstall, sier Brudevoll.

Færre lån til nybygg

Hun legger til at den totale etterspørselen etter lån i landbruket er jevn og stabil sett under ett.

– Låneforespørsler knyttet til diverse ombygginger og oppgraderinger av ulike driftsbygninger er minst like høyt som i fjor. Når det gjelder lånesøknader til større nybygg for husdyrproduksjoner isolert sett, så har det vært en liten nedgang sammenlignet med i fjor, men dette kan svinge noe fra år til år, sier Brudevoll.

Annonse

Flere vil ha fastrente

– Påvirker høyere rente lånemarkedet?

– Lånerenten er selvsagt noe som opptar bøndene fordi endringer i kapitalkostnader vil påvirke lønnsomheten. Både bonde og bank forsøker å ta høyde for en eventuell renteoppgang når ulike typer finansiering avtales. Renten har vært relativt lav de siste årene, men etter Norges Banks renteøkninger det siste året, har vi opplevd en noe økt etterspørsel etter fastrenteavtaler fra bønder, opplyser Brudevoll.

Bærekraft og klima

Hun legger til at landbrukskundene er svært engasjerte i det som påvirker egen produksjon og lønnsomhet.

– Flere ser på investeringer innenfor bærekraft og klimatiltak som kan gi redusert klimautslipp, og det er stadig økende interesse for vårt grønne landbrukslån. Mange ser også på hvordan de skal optimalisere og utnytte egne grovfôravlinger best mulig, samt at de ønsker å øke kunnskapen om hvordan ta i bruk ny teknologi og maskinlæring.

– Bøndene framstår som både reflekterte og innovative, og de er interesserte i å finne tiltak som kan styrke lønnsomheten for eget bruk. Dette gjelder også de melkeprodusentene som må belage seg på et lavere produksjonsvolum framover og en økt omsetningsavgift, sier landbruksansvarlig Ann Brudevoll i Sparebank1 Østlandet.

Bruker opp rammene

Spesialrådgiver Kjell Bruvoll i Innovasjon Norge (IN) opplyser at en oppdatert prognose fra september viser at fylkene regner med å bruke opp rammene, slik at det ikke blir noen omfordeling av midler fylkene imellom.

– Det er ingen grunn til å tro at nedskalering av melkevolum ikke påvirker. De faste kostnadene må du betale uansett, så det er de siste pengene du tjener best på, sier Bruvoll.

Han legger til at 2019 er et spesielt år fordi det ble avtalt i jordbruksavtalen i 2018 at IN ikke får gi støtte til sau i inneværende år. Dette er opphevet for 2020. De siste årene har IN brukt 15–16 millioner kroner på sauefjøs.

Fare for overproduksjon

– Det er bygd opp mye kapasitet på storfekjøtt de siste årene, og vi står i fare for overproduksjon. Det tar tid før dyra kommer ut i markedet, og vi må bygge kapasitet og marked. Det har vært en betydelig satsing på ammeku i kornområdene, men dette er tatt ned, selv om pågangen har tatt seg litt opp igjen, sier Kjell Bruvoll.

– Jeg hører også at noen sitter på gjerdet i påvente av tiltaket fra årets jordbruksoppgjør med ekstra tilskudd på 400 000 kroner hvis du bygger driftsbygning i tre, legger han til.

Brukt opp alt

Finansieringsrådgiver Bjarne Øygard i IN Møre og Romsdal rapporterer om mange søknader i første del av året. Nå er han spent på perioden november til februar, hvor det tradisjonelt kommer mange søknader.

Hittil i år er det søknader om støtte til både melk- og ammekufjøs, og Øygard har registrert litt økning på frukt og bær, som skal prioriteres.

Finansieringsrådgiver Johan Helge Sandberg forteller fra Steinkjer at IN i Trøndelag brukte opp pengene i første halvår, og gikk ut med melding om at midlene var disponert. Derfor har det vært få søknader i høst.

– Vi var for strenge i fjor, men romsligere i år, så derfor ble pengene disponert tidligere. Melkeproduksjon har hatt prioritet, og det er innenfor melk flest søknader er innvilget. Nå er vi spent på virkningen av nedskaleringen. Husdyrproduksjonene stanger i taket, så det er innenfor grønt det er rom for økt produksjon, sier Sandberg.

Neste artikkel

Gartnerhallen anker dommen mot KPMG