Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Etterlyser saue-løft i Nortura

To av de ni årsmøtevalgte i Norturas konsernstyre, har småfe-bakgrunn. Én av dem er på vei ut. Sauebønder mener lav småfe-representasjon har bidratt til å opprett­holde markedsproblemene.

Nortura er i gang med dag to på årsmøte. Bondebladet har i forkant sett nærmere på hvilke næringer styremedlemmene selv driver i.

Norturas konsernstyre består av 14 personer, hvorav ni er valgt av årsmøtet i Nortura og fem er ansatterepresentanter.

Kun to driver med sau

Norturas egen oversikt, viser følgende yrkesbakgrunn hos de årsmøtevalgte i dagens styre:

* Melk- og kjøttproduksjon dominerer. Av de ni årsmøtevalgte (inkludert styreleder), driver fem med melk – hvorav én er ren melkeprodusent. De resterende fire, kombinerer melkeproduksjon med enten ammeku og kjøttproduksjon på innkjøpt kalv, svin eller storfekjøttproduksjon.

* Ett styremedlem driver produksjon av rugegg og korn.

* Ett styremedlem driver kyllingproduksjon, korn, grønnsaker og potet.

* Ett styremedlem driver med sau, samt storfe og slaktegrisproduksjon.

* Ett styremedlem driver kun med småfeproduksjon.

De fem ansatt-representantene er fabrikk­ansatte og konserntillitsvalgte.

Dermed har to av de ni årsmøtevalgte selv bakgrunn fra småfenæringa, som over tid har slitt tungt med markedsubalanse og prisfall.

Heller ikke de to nye som valgkomiteen har innstilt som styremedlemmer, har bakgrunn fra sau og lam: Steffen Skolseg fra Oppland driver med melke- og storfekjøttproduksjon. Den andre nye som er innstilt, Tonje Steinsland fra Rogaland, produserer kyllinger til verpehøner. Steinsland er også nestleder i Norsk Fjørfelags styre.

Det ene av dagens styremedlemmer som er ren saueprodusent, Jon Lilleslett fra Buskerud, er foreslått erstattet av Steinsland.

– Blir ikke særlig verdsatt

Bondebladet har snakket med sauebønder som er frustrert over sauenæringas lave representasjon i styret. Flere mener det trengs folk i styret som i større grad evner å løfte opp og fram næringa.

– Jeg har stort sett vært trofast til Nortura, men det sitter langt inne noen ganger. Jeg har snakket med flere av toppene i Nortura om disse temaene, men de har så lett for å krype ned i skyttergravene. De går bare i forsvarsposisjon, og er ikke interessert i å diskutere de virkelige problemene i næringa. Det må til en skikkelig opprenskning i Nortura-ledelsen om dette skal gå bra. Det må inn folk som har greie på penger, sier sauebonde Ole Petter Berget til Bondebladet.

Annonse

Berget er også leder i Nord-Fron Bonde- og Småbrukarlag i Gudbrandsdalen.

Som Bondebladet skrev i begynnelsen av mars, viser nye tall fra SSB at 31 prosent av landets gårdbrukere i 2017 stod uten positiv jordbruks­inntekt. Sauebøndene hadde lavest næringsinntekt fra jordbruket, med et gjennomsnitt på 84 000 kroner.

I den andre enden av skalaen, finner man dem som driver i de produksjonene de fleste i Nortura-styret har bakgrunn fra: Melkeproduksjon på storfe og svin/fjørfe. Der lå gjennomsnittlig næringsinntekt på mer enn 400 000 kroner.

– Jeg har tatt opp den lave saue-representasjonen flere ganger. Saken er vel at vi sauebønder har en for liten produksjon til at vi blir noe særlig verdsatt i systemet. Mengden lammekjøtt som blir produsert i året, er liten i forhold til både storfe, gris og kylling. Det er egentlig dem som representerer disse næringene som styrer hele Nortura-systemet, sier Berget.

Etterlyser lammekjøtt i butikkene

Han etterlyser en mer offensiv Nortura-ledelse på vegne av hardt prøvede sauebønder:

– Selv om vi har liten tonnasje inn til slakteriet, blir den liggende der. Mange etterlyser kjøttet i butikkene. Nortura-ledelsen er ikke framoverlent nok med å selge den varen vi produserer. Liten tilgjengelighet i butikkhyllene, er fortsatt et problem. Jeg hører selv folk som etterspør sauekjøttet, og ikke finner noe.

– Hva mer kunne Nortura-ledelsen ha fått til om flere fra sauenæringa satt i konsernstyret?

– Jeg hadde håpet på et todelt prissystem der de som har lemming seks-syv uker før oss i fjellbygdene skulle levert lammene sine mye tidligere enn det vi gjør. Så skulle prisen gått ned igjen. Da kunne det vært enklere å få solgt kjøttet over tid. Jeg mener at jærbuene med tidligst lemming må «straffes» om høsten, når vi i høyfjellene kommer med våre produkter, sier Berget, som etter eget utsagn har «tapt forferdelig mye penger».

– Prisen har gått ned 10 kroner kiloen på lam, og søyene er ikke mye verdt. Man får ikke engang dekket det øremerket koster.

Småfe er viktig for Nortura

Styreleder Trine Hasvang Vaag mener ledelsen absolutt har vist evne til å ta hånd om småfenæringa.

– Det er ikke slik at man kun representerer det dyreslaget man selv har som hovedproduksjon. Man må opparbeide seg en kompetanse på alle dyreslag. Det er i hvert fall min jobb, sier hun.

Valgkomité-leder Ole Næss påpeker at en stor andel av Norturas medlemmer driver innenfor småfenæringa, og at næringa er viktig for kjøttkonsernet.

Han mener småfenæringa er representert i konsernstyret, og at næringa ivaretas der – også fordi alle styremedlemmene må ha kompetanse ut over den næringa de selv driver i.

– Helhetstankegang en forutsetning

– Alle styremedlemmene i Nortura har evne og plikt til å se en helhet ut over egen produksjon. Dette er en forutsetning når man tar på seg et slikt verv, sier Næss til Bondebladet.

Næss sier på generelt grunnlag at valgkomiteen i Nortura hvert år må ivareta mange ulike hensyn når den skal lage sin innstilling til årsmøtet.

– Det er en samlet vurdering som ligger til grunn for vår innstilling. Jeg mener at det konsernstyret vi nå har foreslått, har alle muligheter til å ivareta småfenæringas interesser, sier Ole Næss.

Neste artikkel

Rystende avsløringer