Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er tallgrunnlaget for dårlig?

Statssekretær Widar Skogan (KrF) i duell med Sven Martin Håland, leder i Sandnes Bondelag.

Fra jordbruksoppgjøret i 2019: Olaug Bollestad , Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff. (Foto: Anders Sandbu)
Fra jordbruksoppgjøret i 2019: Olaug Bollestad , Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff. (Foto: Anders Sandbu)

Spørsmål:

1. Det er en viktig jobb for Budsjettnemda å skaffe god oversikt over en reell inntektssituasjon i næringa. Er det slik i dag?

2. Er sammenligninga med andre lønnsmottakere reell?

3. Modellen for beregningene er fra 1992. Hvordan fungerer den i dag?

4. Hvordan kan modellen bli bedre?

5. Hva kan gjøres inn mot årets jordbruksoppgjør?

Widar Skogan (KrF), statssekretær i Landbruks- og matdepartementet

1. Den reelle inntektssituasjon i jordbruket er at det er store variasjoner mellom sammenlignbare bruk. Vi er derfor avhengige av omforente gjennomsnittstall som grunnlag for forhandlingene. Jeg har stor tillit til at fagfolkene i Nibio og Budsjettnemnda, hvor avtalepartene er representert, utarbeider et best mulig grunnlagsmateriale.

2. Bønder er selvstendig næringsdrivende og inntekta er en kombinasjon av markedsinntekter, kostnadsutvikling, ordninger over jordbruksavtalen og valg som den enkelte bonde gjør. BFJ er viktig, for å registrere og beregne tall som legger grunnlag for å sammenligne resultatet for landbruksnæringa med utviklingen hos lønnsmottagerne.

3. Totalkalkylen for jordbruket ble tatt i bruk igjen i inntektsmålinga etter at Stortinget gikk bort fra det gamle nivåmålet med effektivitetsnormer. Stortinget har flere ganger uttalt at kalkylen er egnet til å måle inntektsutviklingen, men ikke inntektsnivå. Samtidig benyttes også regnskapstall for knapt 1000 gårdsbruk i Nibios driftsgranskinger til å vurdere effekt av oppgjøret.

Annonse

4. Nibio og Budsjettnemnda jobber kontinuerlig med datafangst og beregninger, for å lage et best mulig totalregnskap med tallserier over inntekter og kostnader. Når målsettingen er å måle inntektsutvikling over år, må eventuelle endringer også beregnes bakover i tid. Jeg har tillit til at Budsjettnemnda gjør dette på en god måte.

5. Jordbruksforhandlingene er helt avhengig av et omforent tallgrunnlag. Dagens metode har Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av den siste jordbruksmeldinga. Jeg ser ikke for meg at det skal gjøres noen større endringer inn mot årets jordbruksoppgjør.

Lokallagsleder Sven Martin Håland (t.v.) i Sandnes Bonedlag.
Lokallagsleder Sven Martin Håland (t.v.) i Sandnes Bonedlag.

Sven Martin Håland, leder i Sandnes Bondelag

1. Budsjettnemda vil aldri kunne gi en god oversikt over inntektssituasjonen med bruk av dagens mangelfulle tallgrunnlag. Bonden effektiviserer i tråd med politikken, men kjenner seg ikke igjen i dagens inntekstberegning. Viktige kostnader til leie og kapital, som spiser av arbeidsvederlaget, mangler i beregninga.

2. Nei. Modellen som nå brukes er ikke laget for å vise bondens reelle økonomi, bare utvikling. Vi trenger nye beregninger hvor hele kostnadsbildet er tatt med. Gjør en dette, og bryter arbeidsvederlaget ned på arbeidstimer, ser vi at timelønna til bonden er på rett over 100 kroner, Den summen kan bonden kan bruke i sin sammenligning.

3. Modellen er snart 30 år og bør fornyes. Forutsetningene har endret seg mye. Effektiviseringen som er gjort i jordbruket siden 1992 krever stadig mer kapital og fører til økte leiekostnader. Stortinget ønsker denne effektiviseringen. Det er nå nødvendig å justere modellen for å ta inn kostnadene for bonden.

4. Budsjettnemda bør ta inn foreslåtte justeringer i sitt tallgrunnlag for å vise jordbrukets reelle økonomi. For å ha troverdighet må faktiske kostnader, til f.eks. leie av jord og melkekvote, defineres i totalkalkylen. Egenkapitalen må, som ellers i næringslivet, gis en avkastning som tallfestes adskilt fra arbeidsvederlaget

5. Regjeringa må bidra til at budsjettnemda foretar nevnte justeringer i tallgrunnlaget før våren. Dette er tatt opp før. Utviklinga har nå kommet enda lenger og bondens økonomi svekkes stadig. Det er viktig at staten nå ser på dette med nye øyne, og ikke utfordre forhandlingsinstituttet med fortsatt bruk av feil tallgrunnlag.

Grunnlaget

Fakta

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram materiale som skal danne grunnlag for vurdering av jordbrukets økonomiske stilling, til bruk under jordbruksoppgjørene.

Grunnlaget viser samla verdiskaping og inntektsutvikling i næringa. Det utgjør et felles utgangspunkt for forhandlingene. Partene i oppgjøret er alle representerte i BFJ.

Referansebruka viser økonomiske resultat for 27 referansebruk, som representerer ulike driftsformer, størrelser og geografi.

Neste artikkel

Inntektsutvalget – en mulig konklusjon