Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er bærebjelken bærekraftig?

Melk og kjøttproduksjon fra drøvtyggere blir gjerne kalt bærebjelken i det norske landbruket. Bob van Oort ved Cicero mener skog på grasarealet er veldig OK i en klimasammenheng. Grov bom, mener melkebonden Anders Felde i Vestland.

Anders Felde er melkebonde og leder i Sogn og Fjordane Bondelag. (Foto: Per Asbjørn Felde)

Omtalen av FNs klimapanels rapport har stort sett handlet om å spise mindre kjøtt. I Bondebladets klimaserie har vi til nå skrevet om andre tiltak de peker på, først og fremst mer effektiv produksjon av mat på arealene vi bruker. Dette er saken om kosthold, og særlig rødt kjøtt. I rapporten peker de på at en endring i diett vil kunne redusere arealet vi bruker til landbruk med flere millioner kvadratkilometer globalt innen 2050. En million kvadratkilometer er en milliard dekar.

Klimatiltak

Se hele artikkelserien her

Norge har rundt ti millioner dekar dyrket mark, hvordav cirka sju millioner brukes til å produsere gras. Å grasarealet gro igjen eller plante skog på det er en bra måte å binde karbon på, mener Bob van Oort.

– Rundt 90 prosent av norsk jordbruk går til husdyrproduksjon, enten det er direkte til selve dyrene eller fôr. Tar du både beite, gras og fôrkorn er du oppe i rundt 90 prosent animalsk produksjon. Norge satser stort på det. Som i klimapanelets landrapport for hele verden ser jeg for meg at Norge har mulighet til å redusere kjøttproduksjon fra storfe og sau. Da vil vi trenge mindre areal til fôr og gras. Å dyrke for eksempel belgfruktproteiner er mellom 10 og 100 ganger mer arealeffektiv enn animalske proteiner. Der det er mulig, kan fôrarealene da brukes til menneskemat. Der det ikke er mulig, er det kanskje muligheter til bioenergivekster for å erstatte fossile drivstoff eller aktivt skogbruk, sier van Oort.

Med bioenergivekster mener han raps. Van Oort sier det vil være lettere å få folk til å erstatte kjøtt fra drøvtyggere med svin, fjørfe og laks enn å kutte ut kjøtt helt.

Bonden og klimaet

I en serie med saker vil Bondebladet se hvordan bønder og besluttningstakere kan begrense den globale oppvarmingen. Dette er den tredje saken i serien.

Farvel til landbruk i hele landet

Anders Felde er melkebonde og leder i Sogn og Fjordane Bondelag. Han mener forslaget fra klimaforskeren er håpløst.

– Bare i Vestland gikk jeg over og sjekket arealbruken. 85 prosent av verdiskapningen i landbruket her knyttet til drøvtyggere. Ser du på arealbruken er 98 prosent gras, selv om vi er ganske store på frukt og bær. Det skal vi fortsette å satse på, men om det dobles, er det fortsatt 96 prosent gras, sier Felde.

– Hvis vi skal kutte ut graset, senker vi graden av selvforsyning, noe som er helt feil å gjøre. Vi har et ansvar for å holde norsk matproduksjon oppe, minst på dagens nivå. Vi må se i vår andedam, hvordan holder vi produksjonen av karbohydrater og protein oppe, sier Felde videre.

Bondebladet har spurt van Oort om hva han tenker om at det på mye av arealet ikke er noen alternativ til gras om vi ønsker matproduksjon.

– Nibio har gjort mange beregninger av det tekniske potensialet for å reallokere jordbruksland. Du kan dyrke 6,5 ganger mer poteter og 5 ganger mer grønnsaker. Også erter og andre belgfrukter har vært dyrket siden vikingtiden. Vi er alltid bundet av klimatiske forhold, men mye mer er mulig enn vi vanligvis regner med, og beregningene antyder at vi ikke bruker vårt tilgjengelige matjord optimalt.

I 1956 produserte Norge nesten 1,4 millioner tonn poteter. I 2016 var produksjonen sunket med over en million tonn, til 363 000 tonn. Om vi la om, ville det raskt føre til overproduksjon, fordi et begrenset areal ville være nødvendig for å oppnå 100 prosent dekning av norsk etterspørsel. For svært mye av arealet er alternativet til gras gjengroing eller skogbruk. Det bekymrer ikke van Oort.

– Klart. Gjengroing binder antakelig mer karbon enn beitende dyr og grasproduksjon, og er egentlig veldig OK i et klimaperspektiv. Det er det vi trenger for å kompensere forsinkelser i utslippskutt: Å binde mer karbon. Som regel betyr det mer skog enn gras. Mer bioenergi betyr å bruke mer energivekster til drivstoff i stedet for fossilt.

Bob van Oort er klimaforsker ved Cicero (Foto: Cicero)

Vil ikke importere

– Er du bekymret for hva det vil gjøre med norsk selvforsyningsevne?

– Nei, det bekymrer meg ikke så mye. Vi har lagre med kjøtt, og har utrolig mye fisk som vi eksporterer. I tillegg vil vi altså kunne dyrke mer grønnsaker og poteter som vi ikke er selvforsynte på.

Van Oort understreker at det er nødvendig å endre på forbruket samtidig som man ender på produksjon.

– Så klart, det må ikke være noen karbonlekkasje. Endrer du ikke forbruk da, blir det større import. Disse endringene må skje samtidig som vi legger om kostholdet. Vi kan ikke fortsette å spise det samme og ha samme krav til dietten. Det er også en etisk side ved dette: Er det ok at vi i Norge fortsetter å spise og produsere kjøtt, mens vi frasier denne retten til utviklingsland for å kutte på de globale utslippene av produksjon?

Sammensatt rapport

Arne Bardalen, spesialrådgiver ved Nibio, sier rapporten er veldig god fordi den har en helhetlig tilnærming til arealbruk. Han mener van Oort ved Cicero bommer.

– Jeg tror han ikke kan ha forstått budskapet i rapporten på samme måte som meg. Rapporten sier det er behov for å øke matproduksjonen, og arealene som brukes i jordbruket må brukes mer effektivt. Rapporten sier at vi må redusere økningen i areal som brukes til jordbruk globalt. FN har regnet ut at vi trenger 50 prosent mer mat enn i dag i 2050. Om det hele tiden skjer ved å ta mer areal, vil det føre til tap av skog, våtmarker og naturmangfold. Det er viktig med effektiv drift på det arealet vi faktisk driver. Vi må øke produksjonen av mat, sier han.

Annonse

– Denne rapporten er veldig god, fordi den har en helhetlig tilnærming. Ikke minst bidrar den til å synliggjøre hvor viktige arealene er både i forhold til klimatiltak, matsikkerhet og i forhold til å ta vare på naturmangfold og hindre forringelse av jord og ørkenspredning. For å håndtere klimautfordringene forteller rapporten oss at arealene spiller en nøkkelrolle, og er tydelig på at når man finner tiltak og iverksetter dem må det skje ut fra stedsspesifikke forhold. Vi må ta utgangspunkt i norske forhold, sier han videre.

Rapporten omtaler mulige kutt i klimagassutslipp som følge av endret diett.

– Det rapporten sier, er at i de delene av verden hvor det er et høyt kjøttforbruk, kan man kutte utslipp ved å spise mindre kjøtt, men de anbefaler ikke å gå over til en vegetardiett. Å gjøre teoretiske og tekniske beregninger av å legge om dietter er en ting, men om det er mulig og ønskelig å legge om, må sees i sammenheng med de lokale matsystemene som utnytter ressursene sine til å leve av og produsere mat, sier han.

Selvforsyning

Dersom Bob van Oorts løsning ble realisert ville det være slutten på landbruk i hele landet. På Vestlandet, i Nord-Norge, i fjellstrøka, i mye av Agder og Trøndelag er valget ofte mellom gjengroing og gras. Erik Joner på Nibio vil ikke være med på det.

– Man kan drive grasarealet litt mer intensivt, det finnes teiger som omtrent bare slås for å få tilskudd. Om vi gjorde det, kunne vi kanskje avstå noe til skog om det er politikken, og produsere mer effektivt det arealet vi fortsatte å drive. Jeg vil ikke anbefale det, det er å spytte på grava til forfedrene som har rydda jorda, sier Erik Joner, seniorforsker ved Nibio.

Eli Reistad er administrerende direktør i Norske Felleskjøp, en organisasjon som har jobbet mye med matberedskap. Hun mener van Oort er på ville veier når han ønsker skog på norsk grasmark.

– Dette er et veldig underlig perspektiv. Det rapporten fra klimapanelet først og fremst sier, er at vi må ta vare på dyrkbar jord, og få mer ut av dyrkede arealer. I Norge, hvor vi har så lite dyrka jord, må vi i hvert fall ta vare på den jordressursen vi har. Det er det viktigste tiltaket i Norge for å følge opp rapporten fra klimapanelet, sier Reistad.

FNs klimapanel skriver ikke bare om verken endringer i diett eller skogplanting: De skriver også at et klima i endring fort kan redusere verdens evne til å produsere mat.

– Vi så i fjor at det var lurt med landbruk over hele landet. Slik er det og i et klimaperspektiv, at vi må ha landbruk spredt i hele landet. Klimaendringer gir oss en risiko for ekstremvær som utfordrer matproduksjonen i ulike geografier. Det er en forsikringspremie å dyrke mat i Norge også. Vi er et marginalt landbruksområde, og vi har stort sett gras. Da må vi utnytte det, sier Reistad.

– Skog i god vekst tar opp CO2, og vi må bruke tre som binder karbon. Det må vi gjøre i enda større grad enn i dag. Men skogplanting på dyrka areal er ikke veien å gå, sier hun videre.

Anders Felde mener norsk landbrukspolitikk for en stor del allerede gjør det FN anbefaler.

– Vi kunne produsert effektiv melk og kjøtt på de beste arealene våre, men vi har valgt å ikke gjøre det. Kanaliseringspolitikken var tidlig ute med å gjøre det FN sier. Vestlandet, Nord-Norge og store deler av distriktslandbruket må produsere gras, omtrent som i dag. Det er viktig å legge til rette for å dyrke det mest høyverdige du kan. Selvfølgelig skal vi produsere grønnsaker og frukt der vi kan, og vi har kommet langt. Mange vestlendinger produserer epler i stedet for gras, sier Felde.

Reflekterer lys

Norge har lite dyrka mark, men hele 140 000 kvadratkilometer med utmark. Gunnar Austrheim er professor ved NTNU, og mener vi ikke bør kvitte oss med beitedyra. Han vil derimot ha en diskusjon om hvor mange vi har, og hvor de er fordelt.

– Målt i ren kjøttvekt er det mer hjortevilt på beite i norsk utmark i dag enn husdyr, selv om det totalt sett er flere dyr i landbruket. Unntaket er fjellet, hvor sau og tamrein dominerer. Både husdyr og ville beitedyr påvirker karbonlagring i jord. Vi har hatt en studie der et middels beitetrykk i fjellet gir høyere lagring av karbon i jorda sammenlignet med både høyt beitetrykk og ingen beiting. De har og en effekt på albedo, sier Austrheim.

Albedo vil si hvor mye av lyset fra sola som blir reflektert. Jo mer av lyset som blir reflektert, jo større er den nedkjølende effekten.

– De påvirker grønnheten til vegetasjonen, og i hvor stor grad areal blir liggende snødekt på vinteren. En barskog vil ta opp innstråling på en helt annen måte, sier Austrheim.

Van Oort på Cicero mener beitedyras påvirkning på denne effekten ikke er så stor.

– Albedo effekten har vi sett på, og for å utgjøre målbar effekt mellom gras og mørkere skog trenger du et utrolig stort område. Det er rent teknisk sett sant at det er mer refleksjon på gras, og snøen ligger lenger på gras enn i skog. Men effekten er veldig liten, sier van Oort.

Gunhild Søgaard er avdelingsleder for divisjon Skog og utmark ved Nibio. Hun jobber med å lage det nasjonale klimaregnskapet for arealbruk.

– Hvis du tenker på utmarksbeitearealene i fjellet, hvor trærne vokser dårlig og snøsesongen er lang er bildet et annet. Da kan betydningen på albedo av å plante gran bli betydelig større.

Hun sier videre at dersom en kommer høyere opp i fjellet, hvor det ikke er snakk om spredte fjellbjørker og ikke gran, blir effekten igjen betydelig mindre.

Neste artikkel

Har kuttet CO2-utslipp i 61 år