Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Elvestuen: Feil å ha avgift på rødt kjøtt

Vi bør spise mindre kjøtt, mener klimaminister Ola Elvestuen. Men han avviser å innføre avgift på rødt kjøtt.

Uaktuelt med avgift: Vi går ikke inn for noen avgifter på rødt kjøtt, sier Ola Elvestuen. Foto: Linda Sunde

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tok opp temaet rødt kjøtt da han deltok på et frokostmøte om klimaløsninger i landbruket i forrige uke.

Der avviste han blankt å innføre avgift.

Elvestuen mener klimahensyn skal tillegges mer vekt i jordbruksoppgjørene.

– Det er der virkemiddelet ligger i Norge, det er ikke på avgiftssida. Det har vi ikke gått inn på eller sett på, og det mener jeg også ville være feil, sa han på møtet.

Han fastholdt dette overfor Bondebladet etterpå.

– Vi går ikke inn for noen avgifter på rødt kjøtt, nei. Nei nei, sier Elvestuen.

– Målene ligger fast

Men kostholdet har betydning, peker han på. Han viser til at ifølge FNs bærekraftsmål 2, skal vi utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæringa og fremme bærekraftig landbruk.

– Det er ikke tvil om at for å klare dette, må kostholdet og matsystemene bli mer bærekraftige. Det er brei enighet om at mer plantebasert kosthold er et godt bidrag for å få ned klimagassutslipp. Mindre kjøtt gjør at matproduksjonen legger beslag på mindre areal, og krever færre energikrevende prosesser på veien fra jord til bord. Vi kommer ikke veldig langt uten at forbruket endres, sier klimaministeren.

Elvestuen la på møtet vekt på samarbeidet med landbruket. Staten og landbruket skal forhandle fram en klimaenighet. Det partssammensatte utvalget skal ha et nytt møte før jul.

– Vi ønsker å få på plass en avtale før 1. april. Jeg tror det viktigste der å se på hele feltet hvor du har mulighet til å være med og redusere utslipp, sa Elvestuen, og viste til både drivstoff, arealbruk og produksjon.

– Det som ligger fast er fortsatt politikken med matsikkerhet, landbruk over hele landet, at vi skal ha økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Målsettingene ligger fast, vi skal bare ha en avtale som skal ramme inn dette i årene framover, sa Elvestuen.

– Spredt og variert landbruk

Det var også et bredt politisk panel til stede på møtet.

Annonse

– Det viktigste vi gjør er å produsere mat med lavt klimautslipp, men også mer mat, for det har Norge stort potensial for, sa Sandra Borch (Sp).

Hun tok opp distriktsjordbruket.

– Vi er nødt til å bruke fortrinna våre. Vi er nødt til å bruke det grasbaserte landbruket vi har. Vi er nødt til å ta vare den landbruksjorda vi har, sa Borch.

Une Aina Bastholm (MDG) la vekt på et spredt landbruk.

– Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre, er å sikre at vi har et spredt og variert landbruk. Noe av det vi lærte i sommer, var at når vi får den typen ekstremvær – som vi kan vente mer av – var det en veldig god sikkerhet i at vi har et relativt spredt landbruk i Norge i forhold til mange andre land, sa Bastholm.

Dør ikke uten olje

Terje Halleland (Frp) kom med en erkjennelse.

– Vi klarer ikke å produsere mat uten å ha utslipp. Til og med jeg kan strekke meg så langt at vi dør ikke om vi ikke får tak i olje, men vi dør forholdsvis kjapt om vi ikke får mat, sa politikeren fra Rogaland.

– Jeg er prinsipielt uenig i at hvis vi skal kutte, at vi da skal kutte på matproduksjon. Det blir feil. Vi må ha ei målsetting om å øke matproduksjonen i Norge, men klimaavtrykket per produsert enhet må ned. Vi må opprettholde produksjonen minst på det nivået vi har i dag, sa Halleland.

– Jeg har fått verdensbildet mitt litt rokka nå, sa Lars Haltbrekken (SV) humoristisk, da han fikk ordet rett etter Halleland.

– Vi har foreslått i Stortinget en ny utredning som ser på hvilke tiltak vi må sette i verk, for å fortsatt ha et sterkt landbruk over hele landet. Jeg tror en slik utredning vil konkludere med at den småskala strukturen vi har i Norge, er vi nødt til å satse på også framover. Det gjør oss mye sterkere i møte med de utfordringene vi står foran. Det er et mye mer feilvennlig landbruk. Slår det feil et sted, er sjansen for at du har fått det til bra et annet sted i landet, ganske stor, sa Haltbrekken.

Han ba landbruket være tøffere på å fase ut det fossile drivstoffet.

– Det er viktig at en ikke bare tenker pisk, men gulrot, sa Steinar Reiten (KrF).

– Klimafondsordning for landbruket med skattefradrag har regjeringa vært påfallende lite villig til å snakke om. Vi vil kjøre det sporet videre i de forhandlingene vi sitter i nå, sa han.

– Ordninger som å stimulere bønder som leier jord, til å bedre jordbearbeidinga, er viktig, sa Steinar Reiten.

Neste artikkel

Grunnlaget for vern kan vaskes ut med flommen