Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Elleve regionale vinnere kjemper om årets BU-pris

De regionale vinnerne kjemper om den nasjonale prisen på 250 000 kroner. På grunn av pandemien er det usikkerhet om hvordan den nasjonale prisutdelingen vil foregå i 2022.

BU-vinner: Øyna Kulturlandskapshotell ble tidlig omtalt på utenlandske nettsteder for arkitekter. I fjor høst kom de med på Fodor Travels liste over de 15 beste hotellene i Europa. (Foto: Øyna)
BU-vinner: Øyna Kulturlandskapshotell ble tidlig omtalt på utenlandske nettsteder for arkitekter. I fjor høst kom de med på Fodor Travels liste over de 15 beste hotellene i Europa. (Foto: Øyna)

Det er klart at det ikke blir gjennomført Internationale Grüne Woche (IGW) 2022. Norge hadde bestemt seg for å delta dersom messa kunne gjennomføres.

Trøndelag og Fjord Norge skulle være deltakerregioner og var godt i gang med forberedelsene. BU-prisen er delt ut her de siste åra, men i 2022 blir det annerledes.

– Messa er avlyst, og vi har ikkje funne fram til ny anledning. Vi ynskjer å samle dei og må avvente situasjonen. Det er neppe realistisk med noko før i februar, skriver Kjell Bruvoll i en epost til Bondebladet.

Troms og Finnmark: Ottestad gård

Gården har gjennom flere generasjoner drevet kjøttproduksjon med ammeku og gris. Gården får prisen fordi de med nøktern investering, og med utgangspunkt i eksisterende drift, har økt verdiskapingen på gården, skriver Innovasjon Norge.

Ottestad gård tar tilbake slakt fra Nortura og videreforedler i eget gårdskjøkken for salg i gårdsbutikk og på markeder. Med investeringene har de nå utviklet en familiebedrift med høy omsetning og har skapt fem heltids arbeidsplasser.

Produksjonen omfatter 80 purker i smågrisproduksjon og fremfôring av slaktegris vesentlig som utegris. I tillegg har gården selvrekrutterende storfekjøttproduksjon med 40 ammekyr og en satsing på direktesalg av kalvekjøtt.

Gården deltar i matnettverket Kvæfjord matkultur og har nettbasert salg. De har nettopp investert i en salgsbil for å bedre nå ut til markedet.

– Ottestad gård har tatt utgangspunkt i kjernevirksomheten og sett på hvordan bedriften kan få et verdiløft med de rette investeringene. De videreutvikler gårdens produkter i egne lokaler, selger varer i egen gårdsbutikk og har etablert seg med nettmarked. I tillegg har de modernisert drifta og finner nye markeder. De er en stor inspirasjon for det fremtidige landbruket i regionen, sier regiondirektør Linda Randal i Innovasjon Norge Arktis.

Nordland: Lofoten Gårdsysteri

Marielle de Roos og Hugo Vink har opprinnelse fra Nederland, men endte opp som bønder i Nordland. De ble fascinert over bøndene i Norge som med sine høye fjell og dype fjorder utnytter større deler av naturen til beite. De så dermed potensialet for å lage med oster av høy kvalitet, som nå har vunnet både gull og sølv i NM.

Lofoten Gårdsysteri ble etablert i 2001, og holder til på Saupstad i Vestvågøy hvor de har geitemelkproduksjon og driver et gårdsysteri. På gården har de rundt 150 melkegeiter, i tillegg til årets kje. De har høner som legger egg, og utegriser gjennom sommerhalvåret.

Ekteparet yster ost året rundt i sitt eget gårdsysteri, og selger de ferdige produktene i gårdsbutikken.

– Vi er veldig glade og stolte over å få denne prisen. Å bruke de lokale ressursene rundt oss og produsere kvalitetsmat og opplevelser på en bærekraftig måte er drivkraften i vår familie. Det er en kjempemorsom utfordring å få det til her i Nordland, sier Marielle de Roos. Se også sak side 14–15.

Trøndelag: Øyna Parken AS

I deres kulturlandskapshotell finner du overnatting i unike rom som er bygd inn i bakken, en flott restaurant, selskapslokale i vikingstil, konferanseavdeling og mange uteaktiviteter.

– Vi gjør dette primært for å skape et tilbud som lokalmiljø og samarbeidspartnere kan være stolte av, sier Frode Sakshaug, som driver stedet sammen med kona, Kristine Daling Sakshaug.

Ekteparet så tidlig mulighetene innenfor lokalmat og besøksnæring på det som opprinnelig var en grisefarm. Fra en start i 2005 med gårdsbutikk, har det vært gradvis vekst og utvikling med aktiviteter, serverings-, møte- og selskapslokaler. Beslutningen om å realisere planene om overnatting ble tatt i 2019.

Øyna Kulturlandskapshotell ble tidlig omtalt på utenlandske nettsteder for arkitekter. I høst kom de med på Fodor Travels liste over de 15 beste hotellene i Europa.

– Til sommeren får vi besøk av brudepar både fra Singapore og Tyskland, som legger festen til Inderøya. Vi har en internasjonal ambisjon og har henvendelser fra utenlandske turoperatører som bare venter på mer normaliserte reiseforutsetninger, sier Frode Sakshaug.

Sosial- og miljømessig bærekraft er viktige kriterier for bedriftsutviklingsprisen i landbruket. Øyna gir både hel- og deltidsarbeid, og det er i dag 15 faste årsverk inkludert tre lærlinger.

Både matkonseptet med fokus på lokalproduserte råvarer og opplevelsene knyttet til samarbeidet «Den Gyldne omvei» (DGO), dreier seg om formidling av lokal kultur.

Møre og Romsdal: Oppistua Øye

Solveig Haglund driv garden Oppistua Øye, som ligg flott og solrikt til nær Skei i Surnadal kommune. I Oppistua vert det dyrka økologisk gras, poteter, grønnsaker, urter, frukt, bær og blomster. Dei leverer produkt til restaurantar og butikkar, og privatpersoner kan bestille og få tilkjørt ei kasse med sesongens varer.

Møre og Romsdal: Solveig Haglund driv garden Oppistua Øye i Surnadal kommune. (Foto: Marit Glærum))
Møre og Romsdal: Solveig Haglund driv garden Oppistua Øye i Surnadal kommune. (Foto: Marit Glærum))

Sidan 2007 har det vore tilbud om Inn På Tunet-tenester på garden. Solveig Haglund har i dag allmenpedagogisk tilbod til barneskule, mellom anna skulehage og elevbedrift. Ho tilbyr også aktivitetstilbud på dagtid for heimebuande personar med demens. Garden tilbyr i tillegg kurs, omvisning, servering og ulike aktivitetar knytt til hageanlegget.

Solveig Haglund har hatt eit etablert og godt samarbeid med Surnadal kommune over lang tid. Frå 2012 har Solveig tilbydd dagaktivitetstilbud for heimebunade personar med demens. I 2020 vart det lovpålagt for kommunane å ha eit slikt Inn på tunet-tilbod. Surnadal kommune valgte då å fortsette det gode samarbeidet med Solveig Haglund.

– Solveig har bygd opp ei breidde i jordbruksproduksjon og tenestetilbod slik at det i sum dannar grunnlag for ei berekraftig og lønnsam drift. Dessutan deler hosin kunnskap og erfaringar med andre. På denne måten er ho også ein viktig ressurs for andre nyetablerarar i ein tidleg fase, seier juryleder og leiar for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal, Helge Gjerde.

Innlandet: Heier Du Rietz

En hobbygeskjeft med to bikuber har nå vokst seg betraktelig større. Bier fra 421 bikuber produserer nå honning fra gårdens områder med bringebær, fra utplasserte bikuber i Oslo og fra røsslyngen på Sølenfjellet.

Våren 2014 åpnet Heier Du Rietz en av de første urbane bigårdene i Oslo – på taket av Mathallen. Bikubene var designet av Snøhetta.

På flere tak i Oslo er det nå etablert egne samfunn med bikuber. Det er inngått avtaler med blant annet kjøpesentre, hoteller og eiendomsselskaper. Honningen fra de urbane biene får sin egen identitet og etikett, som f.eks. «Storohonning».

I tillegg er det to bigårder i Trondheim. På bestilling blander Heier Du Rietz også voks inn i honningen, som er populært i noen innvandrermiljøer.

Norsk honning er kjent for sin gode kvalitet, men klarer ikke å møte etterspørselen. Heier Du Rietz ønsker å gjøre noe med dette, og har planer om eksport av honning fra Hadeland.

Vestland: Siderklynga i Hardanger

Hardanger siderprodusentlag vart skipa i 2003, og kun tre produsentar hadde produksjonsløyve. I 2009 fekk Hardanger Siderprodusentlag godkjent den geografisk beskytta nemninga «Sider frå Hardanger», og i dag er det heile 21 siderprodusentar med profesjonelt siderløyve i Hardanger.

Annonse
Vestland: Siderklyngja i Hardanger. (Foto: Øystein Haara)
Vestland: Siderklyngja i Hardanger. (Foto: Øystein Haara)

– Det er den heilskaplege satsinga som inkluderer natur, kultur, mat og drikke som gjer oss attraktive og denne tildelinga er ei flott verdsetjing av innsatsen me har gjort i lag og ei premiering av dei som evnar og har lyst å samarbeide, seier Kjetil Widding, leiar for Siderklynga i Hardanger.

Siderklynga har utvikla og kommersialisert koplinga mellom gardsoppleving, transportselskap og lokale hotell. Hovudattraksjonen er båtsafari med besøk på gardsbruk med sidersmaking og servering av lokalmat.

Alle 21 produsentane er med i ei eller anna form med leveranse av sider, sidersmaking på båten, hotell og serveringstilbod.

– Det som gjer meg stolt med satsinga her i Hardanger, er mangfaldet og tal aktørar som er med! Det er ikkje berre èin stor aktør, men heile 21 produsentar spreidd over heile Hardanger, fortsetter Widding.

Rogaland: Nyyyt AS

Nyyyt AS vinner prisen for sitt utrettelige arbeid med lokal kvalitetsmat. Foredlingen av sau, svin og storfe for bøndene rundt på Jæren blir lagt merke til.

– Det er rørende å få denne prisen. Et flott bevis på at det vi gjør og skaper blir lagt merke til, sier daglig leder i Nyyyt, George Fredrik Ueland.

Rogaland: Nyyyt holder til ved Røysland Gaard på Jæren, og driver med videreforedling av kjøtt fra lokale bønder. (Foto: Paal Christensen)
Rogaland: Nyyyt holder til ved Røysland Gaard på Jæren, og driver med videreforedling av kjøtt fra lokale bønder. (Foto: Paal Christensen)

Familiebedriften Nyyyt holder til ved Røysland Gaard på Jæren, og driver med videreforedling av kjøtt fra lokale bønder. På markene rundt gården går det både gris, storfe og sau.

Gjennom årene har prisvinneren jobbet kontinuerlig med produktutvikling, og er svært opptatt av bondens rolle. «Alt starter hos bonden» er slagordet.

De foredler både egne og andre bønders råvarer, og gjør det mulig for kvalitetsprodusenter å nå ut i markedet på nye måter og få mer betalt. Det er allerede mange bønder som har leveringsavtale med prisvinneren.

– Det å starte opp fra scratch med kjøttforedling av lokale kvalitetsråvarer er en team-innsats og prisen går da også til våre produsenter, sier Ueland.

Agder: Systog Dale

Med utgangspunkt i gården, egen kompetanse og interesse for mat og matkultur, har Margit Dale de siste årene etablert seg selv og Systog Dale som betydelige «merkevarer» gjennom media og TV.

Agder: Margit Dale er sauebonde, men får også tid til mattradisjoner og matformidling. (Foto: Erik Ruud)
Agder: Margit Dale er sauebonde, men får også tid til mattradisjoner og matformidling. (Foto: Erik Ruud)

– Så utruleg fint å vinne denne prisen! Dette gjer meg en enda større tru på det eg driver med her på garden, sier Margit Dale.

Hun har gjennom sin formidling skapt oppmerksomhet rundt mattradisjoner og råvarer fra Setesdal og hun samarbeider med landsdelens beste innenfor flere fagfelt.

Margit Dale overtok gården Systog Dale allerede i 2002, og startet med å bygge nytt sauefjøs. Siden har det blitt investert i oppgradering av hyttene på Kallefoss Hyttepark og ombygging av det gamle uthuset til matforedling, servering & galleri.

I serveringen brukes så langt som mulig egne og lokale råvarer i tillegg til at det kjøpes i lokale butikker.

Vestfold og Telemark: Virgenes gårdsdrift

På Virgenes andelsgård er det allsidig produksjon med grønnsaker, kjøtt, egg og mel. Rundt 300 familier har andel i produksjonen, som har mål om å binde mer CO2 enn den slipper ut.

Vestfold og Telemark: Tore Jardar Virgenes har allsidig produksjon med grønnsaker, kjøtt, egg og mel. (Foto: Innovasjon Norge)
Vestfold og Telemark: Tore Jardar Virgenes har allsidig produksjon med grønnsaker, kjøtt, egg og mel. (Foto: Innovasjon Norge)

Virgenes gårdsdrift er sertifisert økologisk og har fokus på regenerativt landbruk. Det er dyrknings- og beitemetoder som binder mer Co2 enn det slipper ut. Det skaper økt biologisk mangfold, bidrar positivt til klimaet, og maten blir sunn. Mer karbon i jorda bidrar til bedre jordhelse. Bedre jordhelse gir mer smak og mer næring og bedre folkehelse. Mer karbon i jorda sikrer også landbruket bedre ved flom og tørke.

Tore Jardar Virgenes har drevet gården økologisk siden han tok over for foreldrene i 2004, og har en allsidig produksjon med grønnsaker, kjøtt, egg og mel.

– Denne prisen er en fantastisk anerkjennelse for oss, og vår måte å drive gårdsbruk på, sier Virgenes.

Viken: Nedre Skinnes Gård

– Denne prisen er en stor og gledelig overraskelse som gjør oss både ydmyke og svært motiverte, sier ekteparet Live og Kristoffer Svalastog Skinnes.

I bygda under Norefjell, idyllisk langs Krøderfjordens grønne bredd, ligger Nedre Skinnes Gård. Her har stressfrie og lykkelige griser sin egen Pig Beach, de fôres økologisk og soyafritt og bor i skogen.

Pig Beach: Nedre Skinnes Gård er vinner i Viken. (Foto: Privat)
Pig Beach: Nedre Skinnes Gård er vinner i Viken. (Foto: Privat)

På gården gjør eierne gode ting for jorda, dyra og menneskene de har rundt seg og inspirer andre til å gjøre det samme. De ønsker også å bidra til omdømmebygging, kunnskapsformidling og rekruttering til landbruket.

Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge for Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen, trekker frem at juryen ble særlig imponert over viljen og evnen til stadig å utvikle nye konsepter for å sikre en robust, miljøvennlig og lønnsom drift.

Oslo: Gruten AS

Bedriften skaper nye verdier av kaffeavfall og bidrar til økt bevissthet og kunnskap om denne nesten ubrukte ressursen. Østerssopp dyrket på kaffegrut er det mest oppsiktsvekkende produktet deres.

Kaffegrut kan brukes til mer enn å spå i, og bedriften gjør business på avfallsproduktet. Vinneren er en pionérbedrift på sitt område.

– Denne prisen er en stor og gledelig overraskelse som gjør oss både ydmyke og svært motiverte, sier Siri Mittet, gründer og eier av Gruten AS.

Kaffegruten, «det nye sorte gullet», er kjernen i virksomheten. Siden oppstarten i 2014 har vinneren forvandlet tonnevis med kaffeavfall til ulike produkter.

I 2018 etablerte de landets første urbane østerssoppfarm, Gruten soppfarm, hvor det dyrkes østerssopp på kaffegrut. I 2019 ble 9 tonn kaffeavfall gjort om til 1,6 tonn østerssopp.

Neste artikkel

Ysteri til topps i Nordland