Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrevernalliansen vil bytte ut både kylling og purke

Pelsdyr, fjørfe og gris – det er produksjonene i landbruket Dyrevernalliansen prioriterer. Live Kleveland lover at de ikke har noe mål om å avvikle de to sistnevnte, men vil bytte ut både slaktekyllingen og purka vi bruker i Norge.

Live Kleveland er kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, som hun også var med å starte. Hun er utdannet jurist. (Foto: Stian Eide)

At vi har verdens beste dyrevelferd, har landbruket sagt i årevis.

– Det er tull, det er helt udokumentert. Det er en reklamesetning, hvem er det som har bevist det? Det er en stor myte, sier Live Kleveland.

Kleveland er kommunikasjonsleder i Dyrevern­alliansen, som hun også var med å starte i 2001.

Større spenn i utlandet

Hun presiserer at hun ikke kan si at vi ikke har verdens beste dyrevelferd, men mener det er en helt udokumentert påstand.

– Norsk dyrevelferd i landbruket er relativt homogen sammenlignet med andre land. I for eksempel England er det et mye større spenn. De aller dårligste der er mye dårligere enn du kan tenke deg i Norge, bortsett fra folk som opplagt bryter loven. Det er forferdelig, sier Kleveland.

– Samtidig har England dyrehold som er så mye bedre enn noe du ser her. Griser som går ute, og høner som ikke bare går fritt, men også er ute. Sannheten er at norsk landbruk er nokså homogent, sammenlignet med andre lands landbruksproduksjoner. Men å si at det er verdens beste, er rent tøv. De som kommer med denne påstanden burde komme med tall for å bevise den, legger hun til.

– Hvis vi da tenker på «dyr flest»: Hvor stor andel er innenfor det segmentet du sier er over minimums­kravene. Er det 10–20 prosent? Er det 50 prosent?

– Det varierer fra land til land og produksjon til produksjon, så det kan jeg ikke gi noe klart svar på. Det tror jeg heller ikke det er så mange andre som kan. Jeg har i alle fall aldri sett noen undersøkelse som viser det.

Vil ha slutt på pels, ikke kjøtt

Dyrevernalliansen har jobbet hardt for å få avviklet pelsdyrnæringa, og i landbruksgrupper på Facebook er det mange som frykter de vil gi andre husdyrnæringer samme skjebne. Det avviser Kleveland bestemt.

Annonse

– Nei, og det er viktig å få fram. Dyrevernalliansen jobber ikke for å avvikle andre husdyrnæringer enn pelsdyr, og det vil jeg gjerne at du skriver. Jeg tror det er mange som tror det, og det gir et feil inntrykk av Dyrevernalliansen, sier hun.

Kleveland håper samarbeidet med Rema kan overbevise om at organisasjonen ikke er ute etter å avvikle andre næringer.

– Jeg håper samarbeidet vi har hatt med Rema om Hubbard kan forklare noen, som ellers ville trodd noe annet, at vi jobber for å forbedre produksjonene. Pels er veldig spesielt. Det er rovdyr med atferdsbehov som er vanskelig å oppfylle i fangenskap, sier Kleveland.

Vil bytte ut purke

Gjennom samarbeidet med Rema har Dyrevernalliansen vært tydelige på at de vil bytte ut Ross 308 kyllingen i alle norske kyllinghus. Det er ikke det eneste dyret de vil ha ut, også Norsvins TN70 purke vil de til livs.

– Det er en veldig intensiv gris, og en krevende gris for bonden å ha. Mange bønder innvender det selv, den krever en god del. Det er avlet på mer intensiv gris i mange år, med flere unger og flere patter. Det fører til press på purka. Det er slitsomt med hyppige drektigheter og mange unger, sier Kleveland.

Dyrevelferd koster

Regningen for økt dyrevelferd vil Dyrevernalliansen ikke sende til bonden.

– Det er helt klart at en god del tiltak for dyrevelferd koster penger. Forbrukeren skal betale den prisen. De må rett og slett læres opp til å betale det det koster å produsere mat på en etisk akseptabel måte. Det er viktig å ha på plass. Dyrevelferdstiltak som koster penger vil typisk være større plass, for mer areal koster penger i form av bygningsmasse, sier Kleveland.

Hun forteller at de, i samarbeid med Norsk Kylling, tok opp dette med Rema.

– Når det gjelder prisen, har vi sagt fra til Rema og bøndene: Vår forutsetning er at bøndene i hvert fall ikke skal tape på dette. De tilbakemeldingene vi har fått fra kyllingbønder med Hubbard, er at de er fornøyd med inntjeningen så langt. De tjener det samme, kanskje litt bedre, og da er vi fornøyd.

Prisen ut til forbruker la ikke Dyrevernalliansen seg opp i.

– Vi ønsker et lavere forbruk av kjøtt, og vi mener prisen på kjøtt generelt skal opp. Men i en situasjon hvor vi er med på å lansere en ny kyllingtype, på det laveste prissegmentet, ville det være rart om vi var en pådriver for å doble prisen. Det har vært en forutsetning for Rema fra vi startet samarbeidet, sier Live Kleveland.

Neste artikkel

Rema går for økologisk svin