Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrevernalliansen lanserer merke for dyrevelferd

Rema spytter inn millioner, og bønder må betale for å være med.

Live Kleveland er kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen. (Foto: Iselin Linstad Hauge/Dyrevernalliansen)

Dyrevernalliansen har fått 5,5 millioner kroner av Rema for å starte en sertifiseringsordning for dyrevelferd. For å være med i ordningen må bønder oppfylle en rekke krav utover det myndighetene stiller krav om.

Bønder må også betale 10.000 kroner i året og en halv promille av omsetningen, skriver NRK. I tillegg må de betale for at et sertifiseringsselskap skal kontrollere dem. Live Kleveland, kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen sier de ikke kommer til å få overskudd på ordningen.

– Nei, det er ikke mulig at det gir overskudd. Vi mangler finansiering etter oppstartsfasen, sier hun til Bondebladet.

Melk og kylling

Selv om ordningen er lansert er den ikke ferdig utviklet. Foreløpig er det utformet kriterier for melkekyr og slaktekylling.

– Det er så langt vi er kommet, nå skal vi lage kriterier for flere dyreslag. Vi har ikke endelig bestemt hva som blir det neste dyreslaget vi går løs på. Gris er veldig aktuelt, det samme er verpehøns. Laks er også veldig aktuelt, sier Kleveland.

Hun trekker også fram ammekuproduksjon, fordi de allerede har utviklet krav til melkekyr.

– Vi vil i løpet av de neste ukene ta stilling til hva som blir det neste vi lager kriterier for. Laks ligger litt fram i tid, fordi det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap for å lage ordentlige kriterier. Vi har satt i gang et forskningsprosjekt på settefisk og innledet et samarbeid med Sjømat Norge, sier hun.

Red. anm: I en tidligere versjon av denne saken sto det også at bønder måtte ha kortere vei til slakteri enn normalt, og at bønder som ikke greide det var eksludert fra ordningen. Grunnen til at det sto i saken var at Dyrevernalliansen opplyste det til Bondebladet, men Live Kleveland skriver nå i en epost at det ikke stemmer likevel:

"I siste runde tok fagavdelingen en beslutning på å fjerne kravet om transporttid fordi det ble vurdert som å ville utelukke for mange fra merkeordningen på nåværende tidspunkt. Vi har som mål å få kuttet transporttid på sikt, og har hatt mange diskusjoner om dette – noe som reflekteres i kommentarene jeg ga deg."

Sped start

Så langt er det ikke mange produsenter med. Hovelsrud Gård og Grøndalen Gård driver med henholdsvis kylling og storfe. I tillegg har Stange en intensjonsavtale med Dyrevernalliansen.

Lars Petter Bartnes er leder i Norges Bondelag, og tror ikke mange bønder vil bli med på ordningen.

– Det er bra med engasjement for dyrevelferd, men for oss er det viktig å løfte velferden for alle dyr. Jeg opplever at forbrukere er opptatt av at alle dyr skal få det bedre, ikke smale ordninger som gjelder noen få dyr, sier han.

– Da mener vi det er bedre å etablere programmer med regelmessig besøk av veterinær for å bedre dyrevelferd for alle dyr, sier Bartnes videre.

Rema

Annonse

Det er Rema som har finansiert prosjektet så langt. Kleveland sier de ikke har noen dialog med de andre store kjedene.

– Vi har ikke hatt noen dialog med dem om dette. Vi tilbød dem for et års tid siden å bli med på et spleiselag for dyrevern i norge. To av produktene vi nå lanserer finnes også i Norges Gruppen, sier hun.

Har ikke rørt økonomi

– Har Rema gått med på å betale mer for produkter med merket?

– Nei, ikke så vidt oss bekjent. Hva slags avtale de har vet jeg ikke og får ikke gjort noe med. Vi har ingen makt til å gjøre noe med prissettingen, beklageligvis. Vi skulle gjerne sett at bonden fikk mer betalt for god dyrevelferd, svarer Kleveland.

Hun lover imidlertid at organisasjonen hennes skal arbeide for bedre økonomiske ordninger fra staten.

– Vi vil jobbe for at bonden skal få mer betalt fra staten. Vi synes det ville være helt normalt at bønder som produserer med høyere standard i dyrevelferd får høyere satser i produksjonstilskudd.

Bartnes i Bondelaget mener det må være sammenheng mellom hva bonden får betalt og hva slags investeringer bonden gjør.

– Jeg tror svært få bønder har råd til å gjøre store investeringer uten å få mer betalt i markedet. Det vet vi er vanskelig, og jeg er redd det blir en for smal gruppe som deltar i merkeordningen til at vi får en vesentlig bedring av dyrevelferden i norsk dyrehold, sier Bartnes.

– Årlig inspeksjon vil også bli kostbart i denne ordningen. Det gjør at det ikke får et stort omfang.

Lars Petter Bartnese er leder i Norges Bondelag. (Foto: Stian Eide)

Inspeksjoner

Kontrollen skal skje ved inspeksjoner av et tredjepartsfirma.

– Det er et uavhengig sertifiseringsorgan, og tror det er lettere for bønder å ta imot inspektører fra et tredjepartsselskap enn Dyrevernalliansen. Vi har inngått avtale med et stort internasjonalt sertifiseringsselskap, Baltic Control, sier Kleveland.

Landbruket og informasjon

Lars Petter Bartnes er åpen for at landbruket kan måtte jobbe mer med å fortelle folk hvordan dyrevelferden er på norske gårder.

– Jeg oppfatter at forbrukeren har tillit til landbrukets produkter, både i forhold til mattrygghet og dyrevelferd. De siste åra har det vært mer fokus på dyrevelferd, og det kan være riktig å jobbe mer med å opplyse forbruker om det.

Krav til melkekyr

Løsdrift og mulighet til å gå ut, også for oksekalvene.

Kua og kalven skal gå sammen i seks uker, og kua skal ha nok melk til kalven

Fire måneders beite.

Kalving skal skje i egen binge eller på beite.

Slakting skal skje samme dag dyra kommer til slakteriet.

Neste artikkel

Småbrukarlaget vil ha krav om kompetanse