Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Disse sakene ble mest lest i 2021

Noen saker sender temperaturen opp til kokepunktet, dette engasjerte Bondebladets lesere mest i året som gikk.

Året nærmer seg slutten. Vi i Bondebladet har servert flere hundre saker som både har engasjert, provosert og skapt debatt. Det har vært et turbulent jordbruksoppgjør, bondeopprør og store utfordringer med økte kostnader. Men vi har også hatt en rekke historier om bønder som satser, investerer og ser en fremtid i norsk landbruk.

En stor del leser vår ukentlige papiravis, men stadig flere tar også turen innom våre nettsider. Alle som får Bondebladet i posten, har også tilgang på våre låste, digitale artikler og e-avis. Det eneste man trenger å gjøre, er å opprette en digital bruker.

Nå på tampen av året har vi laget en liten oppsummering på hvilke saker som har skapt mest engasjement på våre nettsider:

10. plass

Tor Malnes Grobstok, talsperson for Nettverk for dyrs frihet, kommunestyrerepresentant i Ås (MDG) og student på husdyrfag ved NMBU.
Tor Malnes Grobstok, talsperson for Nettverk for dyrs frihet, kommunestyrerepresentant i Ås (MDG) og student på husdyrfag ved NMBU.

Overskriftene ble mange og reaksjonene likeså da NRK publiserte Griseindustriens brutte løfter, hvor de hadde fått bilder og video av dyrevernsgruppen Nettverk for dyrs frihet. Bildene ble skaffet til veie ved at gruppen tok seg inn i en rekke grisehus.

Vi møtte Tor Malnes Grobstok som er talsperson for Nettverk for dyrs frihet. Han studerer husdyrfag ved NMBU, for å lære mer om husdyrproduksjon og en næring han mener trenger store forbedringer. Blant annet synes han vi har fått et industrialisert husdyrhold der dyr er blitt til ting istedenfor individer.

Les saken: Jobber for kraftig reduksjon av dyrehold

9. plass

En gladsak er alltid hyggelig, og spesielt for oss i redaksjonen når budskapet er at Bondebladet økte til hele 126 783 lesere i gjennomsnitt per utgave. Norsk Gallups medieundersøkelse kunne også melde om en fin økning i antall lesere for fagbladene Norsk Landbruk og Traktor.

Les saken: Flere leser Bondebladet

8. plass

Jarle Ring hyra inn Norsk Landbruksrådgiving Innlandet som byggrådgivere og byggeleder da han skulle bygge ammekufjøs i 2017. Men prosjektet strandet etter elendig byggeledelse og konkurs entreprenør.
Jarle Ring hyra inn Norsk Landbruksrådgiving Innlandet som byggrådgivere og byggeleder da han skulle bygge ammekufjøs i 2017. Men prosjektet strandet etter elendig byggeledelse og konkurs entreprenør.

I slutten av november fortalte vi historien om Jarle Ring, som trodde han kjøpte seg en problemfri byggeprosess da fjøset hans skulle bygges opp etter brann. Byggingen startet i 2017, på tunet står fortsatt et uferdig fjøs.

– Alt som kan gå galt, har gått galt i denne saken, sier bondelagsleder Bjørn Gimming.

Striden står mellom Ring og Norsk Landbruksrådgiving Innlandet, som hadde rollen som byggeledelse. Da entreprenøren gikk konkurs hadde de fått utbetalt 94 prosent av kontraktsummen, samtidig som gjenstående arbeid er taksert til 10,5 millioner kroner.

Les saken: Uferdig fjøs til tingretten

7. plass

Allerede før NRK publiserte den tidligere nevnte Griseindustriens brutte løfter, kom meldingen om at 24 av de 28 grisebøndene som var utsatt for innbrudd av aktivister anmeldte forholdet. Både Norges Bondelag, Nortura, Norsvin og KLF støttet anmeldelsen.

Styreleder i Nortura, Trine Hasvang Vaag, mente materialet var tatt ut av kontekst ettersom aksjonistene brøt seg inn i fjøsene på nattetid og tok seg til rette mens dyra sov.

– Nortura tar selvsagt avstand fra det som ikke er bra, og mye av dette er også blitt fanget opp tidligere. Men det vi ser på disse opptakene, er absolutt ikke representativt for næringa, sier Vaag.

Les saken: Anmelder aktivister for innbrudd

6. plass

Vidar Eide (107) er Norges eldste mann. Han hadde flere råd til den kommende regjeringen.
Vidar Eide (107) er Norges eldste mann. Han hadde flere råd til den kommende regjeringen.

Vidar Eide (107) er Norges eldste mann. Han har vært melkebonde og båtbygger hele yrkeslivet, og følger godt med på nyhetsbildet både på TV og i aviser. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti samlet seg til sonderinger på Hurdalssjøen, hadde han flere klare råd.

– Det er blitt så store bruk, og altfor mange mindre bruk som legg ned drifta. Det blir meir sentralisering òg. Lausdriftskravet gjer det ekstra vanskeleg for mange mjølkebønder. Det er ikkje noko bra utvikling for Vestlandet, i alle fall, sier han.

Annonse

Les saken: Bondeveteran med klare råd til Støre, Vedum og Lysbakken

5. plass

Av og til får gamle saker nytt liv på nettet, ofte fordi de blomstrer opp på sosiale medier. Denne saken fra 2017 er et eksempel på det, historien om kornbonden Hallvard Sundal fra Inderøy. Han syntes det var spesielt at Innovasjon Norge ikke prioriterer støtte til korntørker i Trøndelag.

– Det er merkelig. De bør ta seg i mente den høsten som har vært. Selv om det var på Østlandet de hadde mye regn i høst, har vi det ofte her også. Da er vi avhengig av å ha en egen tørke, eller en vi eier sammen med noen, sier han.

Les saken: Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag

4. plass

Per Øivin Sola har ammekuer i Sande i Vestfold, og fikk et stort krav da dyra hans tråkket i stykker et område der det ble produsert ferdigplen.
Per Øivin Sola har ammekuer i Sande i Vestfold, og fikk et stort krav da dyra hans tråkket i stykker et område der det ble produsert ferdigplen.

At det betyr ekstra arbeid og frustrasjon når beitedyr stikker av, vet de fleste. Men når du i tillegg får erstatningskrav på nesten en million kroner kan nok frustrasjonen bli ekstra vanskelig å svelge. Ammekubonde Per Øivin Sola i Sande i Vestfold har dyrene sine på utmarksbeite, en septemberdag i 2017 kom tre kuer og tre kalver seg inn på et område hvor det produseres ferdigplen.

I 2019 ble Sola frifunnet i Nedre Buskerud jordskifterett, hver av partene måtte dekke sine utgifter til saken. Men Buskerud Ferdigplen anket, og i Borgarting lagmannsrett fikk de delvis medhold.

Les saken: Kuene tråkket i stykker ferdigplen – bonde må betale 800 000

3. plass

Det er statsministeren som må ta ansvaret, meiner Anders Felde.
Det er statsministeren som må ta ansvaret, meiner Anders Felde.

I begynnelsen av mai var bruddet i jordbruksforhandlingene et faktum. Det resulterte i flere spontane markeringer, blant annet leverte Vestfold Bondelag et lass med møkk på rådhustrappa i Sunnfjord kommune.

Fylkesleder Anders Felde mente tilbudet Staten kom med var en stor nedtur.

– Det er ein tung dag. Det er tungt å bryte, og dette vil få konsekvensar for KrF. Det er statsminister Erna Solberg sin feil. Det er Solberg som ikkje vil skape ei framtid for norske bønder og norsk landbruk. Det er statsministeren som må ta ansvaret, seier fylkesleiaren.

Les saken: – Dette er Erna si skuld

2. plass

På starten av året kom Q-meieriene med utspill som fikk flere av Q-bøndene på Jæren til å reagere sterkt. Så sterkt at melkebonde Årne Salte meldte overgang til Tine.

– Begeret har vært fullt en stund. Dette var dråpen som fikk det til å renne over. Jeg er lei av sytet. Det er skremmende, det Myrdahl kom med. Ingen i næringa er tjent med kontraktsproduksjon på sikt, sier han.

Q-meieriene mente at dersom de konkurransefremmende tilskuddene i prisutjevningensordningen forsvinner, må Q-meieriene få kostnadstilpasse seg ved å slippe å betale inn avgifter til PU-ordningen. De må også ha kontraktproduksjon, der melka produsentene deres leverer, ikke er med i kvotesystemet.

Les saken: Q-bønder reiser seg mot Q-utspill

1. plass

Borgny Sletten fikk ordnet gulvet i sauefjøset nokså raskt, men sliter fortsatt med å gå inn i fjøset om morgenen. (Foto: Privat)
Borgny Sletten fikk ordnet gulvet i sauefjøset nokså raskt, men sliter fortsatt med å gå inn i fjøset om morgenen. (Foto: Privat)

Saken som engasjerte leserne våre mest på nett i 2021, var historien om sauebonde Borgny Sletten. En morgen hun kom inn i fjøset i høst, var alt helt stille. Ikke en lyd. Da lyset kom på forsto hun hvorfor – gulvet i den ene bingen hadde gitt etter.

– Synet som møtte meg var helt jævlig. Sju hoder hang fast over fôrbrettet, søyene ble kvelt da gulvet ga etter. To søyer falt ned i gjødselkjelleren og druknet, forteller Borgny.

Med god hjelp av både familie, venner og andre bønder i området fikk de reparert gulvet forholdsvis kjapt. Men hendelsen satt en stor støkk i Borgny, som etterpå har kviet seg for å gå inn i fjøset om morgenen. Det har gitt henne et bedre innblikk i hvor viktig det er å ta vare på bondens psykiske helse når krisen oppstår.

– Jeg sliter med å gå inn i fjøset, i frykt for å bli møtt av et slikt syn igjen. Selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det. Nå har jeg fått kjenne på kroppen hvordan det må være for folk som bare snur, lukker igjen døra og håper det går over, sier hun.

Les saken: Borgny sliter fortsatt med å gå inn i sauefjøset

Neste artikkel

EU-Parlamentet vil bedre dyrevelferden