Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette spiste vi i koronaåret 2020

Mer ost, yoghurt og korn og kanskje litt mindre kjøtt. Det er hva nordmenn puttet i munnen i 2020, ifølge Helsedirektoratets rapport om norsk kosthold.

Tallene i rapporten baserer seg på hvor mye mat som ble importert og produsert her i landet. I snitt spiste hver nordmann 2,7 kilo mer ost i fjor enn i 2019. Vi spiste også mer korn og sammalt mel enn året før. (Foto: Mariann Tvete, Nationen)
Tallene i rapporten baserer seg på hvor mye mat som ble importert og produsert her i landet. I snitt spiste hver nordmann 2,7 kilo mer ost i fjor enn i 2019. Vi spiste også mer korn og sammalt mel enn året før. (Foto: Mariann Tvete, Nationen)

Rapporten tar mål av seg å følge utviklingen i kostholdet, og om folk følger myndighetenes råd for å spise sunt. Men tallene bærer preg av at fjoråret langt fra var noe normalår. Nedstengingen gjorde at folk knapt spiste ute på restaurant, kafé eller i kantina. Og grensehandelen stoppet opp.

– Tallene fra 2020 er spennende fordi vi for første gang får sett på det totale forbruket i Norge nesten uten grensehandel og utenlandsreiser, og med mange måltider tilberedt og inntatt innenfor husets fire vegger, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

– Men det gjør også at det er litt vanskeligere å sammenligne med 2019 fordi estimater for grensehandel er usikre, fortsetter hun.

Tallene i rapporten baserer seg på hvor mye mat som ble importert og produsert her i landet. Dette kalles engrosforbruk. Så er tallene delt på antall innbyggere.

2,7 kilo mer ost

Skal vi tro disse tallene, ble det mange brødskiver med ost på hjemmekontoret og hjemmeskolen under nedstengingen. I snitt spiste hver nordmann 2,7 kilo mer ost i fjor enn i 2019. Vi spiste også mer korn og sammalt mel enn året før.

– Det er mulig at flere måltider hjemme har betydd mer brød, bakst og frokostblandinger, men det blir jo spekulasjoner, sier Granlund.

Uansett: Dersom vi spiser mer grovt brød og korn, er myndighetene fornøyd. Det bidrar nemlig til å minske faren for livsstilssykdommer som diabetes type 2, overvekt og hjerte- og karsykdommer.

Kjøtt flater ut

I perioden 2015–2019 har forbruket av kjøtt flatet ut, etter å ha økt kraftig over tid, ifølge Helsedirektoratet. Hver nordmann spiste i snitt 74,6 kilo kjøtt i fjor. Det er over 2 kilo mer enn året før, men myndighetene tror det reelt sett var en nedgang, nå tar man høyde for at det var lite grensehandel.

Annonse

Helsemyndighetene er ikke så fornøyd med det høye kjøttforbruket, som verken er i tråd med rådene for et sunt kosthold eller målet om å gjøre matforbruket vårt mer bærekraftig.

Samtidig spiser vi mindre fisk nå enn i 2015, mens myndighetenes mål er at vi skal spise mer fisk. Fiskeforbruket delt på hver innbygger var i fjor 31,9 kilo hel, urenset fisk. Omregnet til fiskefilet blir det bare 13,4 kilo.

For mye fett

Sukkerinntaket har sunket mye det siste tiåret. I 2010 fikk vi i oss 31 kilo sukker per person, mens i 2019 var tallet nede i 24 kilo. I fjor var engrosforbruket 26 kilo, men myndighetene regner med at forbruket egentlig var det samme som året før, hvis man tar med grensehandel i beregningene.

– Mens vi har hatt en fin nedgang i sukkerforbruket over tid, er vi på stedet hvil når det kommer til mettet fett – altså fett du for eksempel finner mye av i fete meieriprodukter og kjøtt, sier Granlund.

I perioden 2010–2020 har fettinnholdet i kosten økt fra 35 til 37 prosent av energiinnholdet (energiprosent). Mettede fettsyrer utgjorde 15 prosent av energiinnholdet i maten i 2020.

Granlund mener matbransjen og myndighetene må samarbeide for å nå målet om å få ned fettinnholdet i maten.

– Høyt inntak av mettet fett er en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Mer grønnsaker

Det positive er at vi blir stadig flinkere til å spise grønnsaker. Forbruket har økt med 12 prosent i de ti årene fra 2010. Fra 2019 til 2020 har forbruket av grønnsaker gått litt opp, og forbruket av frukt og bær gått litt ned.

Rapporten tyder også på at vi spiser mindre pommes frites og potetgull nå enn for ti år siden. Forbruket av ren matpotet økte med over 6 kilo fra 2019 til 2020. Men rapporten påpeker at poteter er lagringsvare, og at det kan oppstå svingninger i engrosforbruket fra år til år.

Neste artikkel

Tine vil redusere omsetningsavgiften med 5 øre