Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Dette er Erna si skuld

Vi er skuffa og sinte, men det verkar ikkje som regjeringa har forstått alvoret i situasjonen, meiner Anders Felde, leiar i Vestland Bondelag.

Møkk på trappa: Leiar i Vestland Bondelag, Anders Felde, og kollegaer aksjonerte ved å tømme eit lass med møkk utanfor rådhuset til Høgre-ordførar Olve Grotle i Førde. (Foto: Hanne Lisbeth Nybø, Vestland Bondelag)
Møkk på trappa: Leiar i Vestland Bondelag, Anders Felde, og kollegaer aksjonerte ved å tømme eit lass med møkk utanfor rådhuset til Høgre-ordførar Olve Grotle i Førde. (Foto: Hanne Lisbeth Nybø, Vestland Bondelag)

KrF har gjort ein god jobb for landbruket i mange år, men tilbudet som kom denne veka var ein stor nedtur, meiner Anders Felde.

 Anders Felde
Anders Felde

– Det er ein tung dag. Det er tungt å bryte, og dette vil få konsekvensar for KrF. Det er statsminister Erna Solberg sin feil. Det er Solberg som ikkje vil skape ei framtid for norske bønder og norsk landbruk. Det er statsministeren som må ta ansvaret, seier fylkesleiaren.

Felde meiner det er ein skandale å snakke om søtsaker, slik Solberg gjorde, når mattryggleik står på dagsordenen i Stortinget.

Eit skikkeleg inntektsløft må på plass for at inntektsgapet til andre grupper skal verte redusert, meiner han.

– Samstundes er ein investeringspakke heilt nødvendig, for at mjølke- og storfebønder i Vestland og resten av Norge skal kunne klare det store løftet det er å bygge om fjøsa frå bås til lausdrift.

Mange slitne bønder

Det er alvor no, meiner Felde.

– Det er mange bønder som slit med økonomien og som er utslitne av alt arbeidet og lange dagar, seier han.

– Dei mindre mjølkebruka har ikkje økonomiske musklar til å innfri Stortinget sitt krav, utan styrka investeringsverkemidlar. Det var det ikkje mogleg å få til med regjeringa sitt tilbod, legg han til.

Feil retning

Jordbruket leverte eit krav som ville føre landbruket i ein annan retning enn den regjeringa har ført dei siste åra, meiner Felde.

– Det handlar om å ta grep for at bonden skal kunne halde fram med å dyrke jorda og vere til stades over heile landet. Det trengst eit heilt nødvendig inntektsløft, som eit første steg på vegen for å redusere inntektsgapet og heve inntektsnivået i jordbruket, seier Anders Felde.

Bergerud: Måtte bryte tvert

– Staten har overhodet ikke tatt inn over seg situasjonen i landbruket, sier Ole-Kristian Bergerud i Østfold.

Ole-Kristian Bergerud
Ole-Kristian Bergerud

Fylkeslederen i Østfold Bondelag mener landbruket ikke hadde noe annet valg enn å bryte i jordbruksoppgjøret.

– Det var uunngåelig, for staten har overhodet ikke tatt inn over seg situasjonen vi har i landbruket. De kommer med et tilbud som er langt under 50 prosent av kravet, og når vi i uoffisielle sonderingsmøter døgnet etter at tilbudet kom ut finner ut at det er altfor lite å hente. Det er et gryende grasrotopprør, og vi har ikke noe annet valg enn å bryte tvert, sier Ole-Kristian Bergerud.

Negativ utvikling

– Hva tenker du på når du sier "situasjonen vi har i landbruket"?

– Da tenker jeg på at vi ikke får tetta noe inntektsgap, vi klarer ikke å investere å ha et regningssvarende å drive gård. Vi klarer ikke å få unge til å satse, det er vanskelig for unge å komme inn i næringa. Det gikk i negativ retning på velferd, sier Bergerud.

Til Stortinget

Bruddet skal nå til Stortinget, som skal vedta hva resultatet blir.

– Jeg håper Stortinget tar dette inn over seg og gjør en justering på tilbudet. Frp sier bønda har fått mer enn nok, vi synes de bør stikke fingeren litt i jordet, sier Bergerud videre.

– Sist det ble brudd hadde Frp landbruksministeren, mens KrF og Venstre utgjorde vippepunktet i Stortinget. Nå er det Frp regjeringa må få med seg, hva tror du om muligheten for at de legger på noe?

– Den muligheten er nok ganske liten, men vi får klamre oss til håpet. Det er ganske vanlig at Stortinget ikke gjør noe med tilbudet, selv om det har skjedd noen ganger de siste årene, svarer Bergerud.

Skreddernes: Tilbudet var altfor dårlig

Leder i Finnmark Bondelag, Lise Kaldahl Skreddernes, føler staten ikke tar bøndene på alvor.

Lise Kaldahl Skreddernes
Lise Kaldahl Skreddernes
Annonse

– Det virker ikke som staten forstår hva som skjer i landbruket for tiden. Det er stor uro, og vi trenger lønnsomhet i produksjonen. Avstanden mellom krav og tilbud var veldig stor, så jeg er ikke overrasket over at det endte med brudd. Det virket som det var lite å hente på forhandlinger, sier Lise Kaldahl Skreddernes.

I år hadde Skreddernes forventet at staten tok i litt mer. Både fordi det er valgår, og på grunn av situasjonen som har vært rundt oppkjøringen til årets forhandlinger med blant annet pandemi og facebookgruppen #Bondeopprør 21.

I kravet ba faglagene om 48 700 kroner per årsverk, staten tilbyr 18 700.

– Vi krevde et inntektsløft for hele næringa, men tilbudet er i praksis bare en kostnadsdekning. Den gir oss ikke noe løft i inntekten, sier fylkeslederen.

Store investeringer

Fylkeslederen er bekymret over at staten ikke har satt av ekstra midler til investeringer i fjøs, i kravet ble det lagt opp til en flerårig investeringspakke.

– Omstillingen fra båsfjøs til løsdrift er politisk bestemt, og vi begynner å få dårlig tid. Vi vil veldig gjerne ha med oss de små og mellomstore brukene inn i fremtiden. Det er ikke alle områder hvor forholdene ligger til rette for å ha store bruk, sier Skreddernes.

I Finnmark har de gjort store strukturgrep i melkeproduksjonen, og allerede bygd ut mye. Men problemstillingen er likevel aktuell.

– Vi har et par jordbrukssentre hvor det har skjedd mye, men det er mange igjen som ikke har bygd om. Det er gjerne de minste, og de som ligger mest spredd. Mange av dem holder til i fjordstrøkene, forteller hun.

Skreddernes mener det ikke var noe alternativ for faglagene å inngå en halvgod avtale i årets jordbruksoppgjør.

– Forventningene var så store på at vi skulle få til en god avtale, men det var nok urealistisk å forhandle avtalen opp så mye. Derfor tenker jeg brudd var det rette, sier hun.

Snarteland: Skuffa over KrF

Fylkeslederen i Vestfold og Telemark Bondelag mener det var nødvendig å bryte. Han mener Bollestad viderefører Sylvi Listhaugs politikk.

Aslak Snarteland
Aslak Snarteland

Aslak Snarteland er fylkesleder i Vestfold og Telemark Bondelag, og støtter faglagas beslutning om å ikke sette seg ved forhandlingsbordet.

– Det var helt nødvendig. Tilbudet var altfor dårlig, regjeringa har ikke evnet å se de store utfordringene jordbruket har, for at vi fortsatt skal ha en matvareproduksjon og -beredskap i Norge, og beholde den verdiskapninga matproduksjon står for, sier Snarteland.

Skuffa

– Landbruksministeren sier hun er skuffa over at landbruket ikke ville forhandle. Hva tenker du om at dere brøt uten å komme til forhandlingsbordet?

– Det tror jeg ikke er helt riktig, det er gjort sonderinger. Hun er et gissel for sin egen regjering. Vi er mer skuffa over henne. Hadde KrF virkelig ment det de sier om landbruk, hadde de stått opp for det, og ikke den politikken Sylvi Listhaug gjennomførte. Det er det dette tilbudet er, sier Snarteland.

– Det er valg til høsten, men ingen vet hvilket resultat det gir. Hva vil dette bruddet bety for jordbruket dersom Erna Solberg får ny tillit?

– Dette er et kraftig signal til den sittende regjering om at de ikke leverer. Vi har sett de siste åtte åra at det ikke fungerer. Da er det bedre om de sier det åpent og ærlig, at de ønsker å sentralisere og effektivisere, og la distriktene seile sin egen sjø, svarer Snarteland.

– De ser til Stortinget og hvor de skal hente flertall. Det er helt tydelig her. Dette er nok en spiker i kista til KrF etter min mening, sier Snarteland videre.

Maner ikke til rekruttering

Snarteland mener problemet med statens tilbud først og fremst er at det ikke gjør noe for å tette inntektsgapet.

– Dette maner ikke til optimisme i det hele tatt, når vi ligger så langt etter andre sammenlignbare grupper. Mange bønder ligger under minstelønna, sier Snarteland.

– Rekrutteringsmessig er det ikke mye å satse på jordbruket når man ikke klarer å tjene penger. Vi har en formidabel vekst på utgiftssiden, som vi ikke klarer å ta igjen på inntektssiden, sier fylkeslederen.

Neste artikkel

Bondelaget forbereder grunnlaget for ekstraordinære forhandlinger