Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette er betydningen av norsk landbruk

Jordbruket har bedt om 11,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret. Hva får vi igjen for pengene, utenom mat?

Hva mer får vi igjen for landbruksstøtten, enn mat og fôr?
Hva mer får vi igjen for landbruksstøtten, enn mat og fôr?

I år har Bondebladet kjørt en serie om landbrukets betydning. Hvilken betydning har det at vi har et landbruk i Norge, og at det blir drevet på den måten det blir?

I første del av serien var temaet forsvaret av Norge.

Kriger og katastrofer kommer til å skje, og da vil nasjonens evne til å overleve, avhenge av at vi har et aktivt landbruk i hele Norge, sa generalløytnant Robert Mood.

Han er blant de høyest graderte i det norske forsvaret, og har hatt sentrale militære stillinger både nasjonalt og internasjonalt.

Robert Mood (innfelt) mener landbruket er en strategisk del av Norges forsvar. På bildet ser vi en Ukrainsk tanks utenfor byen Kharkiv samme dag Russiske styrker gikk inn i Ukraina. Foto: Zurab Kurtsikidze / EPA.
Robert Mood (innfelt) mener landbruket er en strategisk del av Norges forsvar. På bildet ser vi en Ukrainsk tanks utenfor byen Kharkiv samme dag Russiske styrker gikk inn i Ukraina. Foto: Zurab Kurtsikidze / EPA.

Da det første intervjuet med Mood ble gjort, hadde Russland ennå ikke gått inn i Ukraina, og tanken på krig i Europa føltes utenkelig for folk flest. Men Mood pekte på at krig og katastrofer som hindrer mattilførselen, ikke bare er noe som kan skje «en gang i framtida». Det kan være en realitet om tre måneder. Det kan også skje mye raskere, hvis det bryter løs atomkrig i morgen, sa han. Poenget var at man ikke vet, og man får ikke nødvendigvis lang tid til å forberede seg. Det er derfor man må ha beredskapen klar, mente Mood.

Rosenrød ønskedrøm

Har vi ikke har landbruk i Norge, vil det få store konsekvenser, fortalte Mood.

– Da blir det selvfølgelig hunger i landet, dersom en krise varer over tid.

– Noen vil si at Norge er så rike at vi alltid kan kjøpe mat?

– Det er bare fordi de lever i en rosenrød ønskedrøm, sa Mood.

– Det vil det ikke hjelpe hvor rik du er, hvis det internasjonale transportsystemet bryter sammen, hvis betalingssystemene bryter sammen, hvis flya settes på bakken, og så videre. Alt dette er scenarioer som ikke er usannsynlige, sa han.

Regjeringens viktigste jobb

Han mener vi bør produsere mer mat i Norge, og argumenterte for at matproduksjonen må foregå i hele landet.

– Subsidier, tollbarrierer og politiske reguleringer er veien å gå. Når et levende landbruk og selvforsyningsgraden er basisstrategien for en nasjons overlevelse i en stor katastrofe, er det et politisk ansvar å bruke de virkemidlene vi har, for å sørge for å ivareta dette.

– Har politikerne vært for lite bevisste på denne rollen til landbruket?

– Ja, definitivt. Den viktigste jobben en regjering har, er å ivareta befolkningens sikkerhet, og da er dette en del av det, sa generalløytnant Robert Mood.

Korthuset rakner uten

Harald Sunde er tidligere forsvarssjef og leder nå Norges totalberedskapskommisjon.

– Det beste forsvaret av landet vårt, er at folk bor i hele landet, sa han.

– Tar vi bort landbruket, rakner korthuset, mener tidligere forsvarssjef Harald Sunde.
– Tar vi bort landbruket, rakner korthuset, mener tidligere forsvarssjef Harald Sunde.

– Da har vi øyne og ører og folk i hele landet. Skal vi forsvare hele landet, trenger vi mennesker i hele landet. Vi trenger lokalkunnskap. Vi trenger bosetting. Og i distriktene er primærnæringene ryggraden, sa Sunde.

– Tar vi bort landbruket, rakner korthuset, sa han.

Han mener selvforsyningsgraden for maten må økes.

– Landbruk er så inderlig viktig for tryggheten til landets befolkning, sa Sunde.

Må være til salgs

Han pekte på befolkningsøkningen i verden kombinert med klimaendringer.

– Særlig et land som Norge, som trenger stor import, er sårbart dersom maten vi importerer, ikke er tilgjengelig. Hva gjør vi da, spurte generalen.

– Noen vil si at Norge er så rike at vi alltid kan importere?

– Å importere betyr å kjøpe i utlandet. For å kunne kjøpe, må det være noe til salgs, sa Sunde.

– Politikerne må gi landbruket slike vilkår at det lønner seg å produsere mat, sa general Harald Sunde.

Skaper jobber til andre

Bondebladet gikk deretter videre til spørsmålet: Hvor mange har jobb på grunn av norsk jordbruk?

Det ble utført 44 732 årsverk i jordbruket i 2020, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Men jordbruket skaper langt flere jobber enn det.

Norges desidert største industrigren regnet etter sysselsetting, er matindustrien. Rundt 40 000 er sysselsatt med å bearbeide varer fra norsk landbruk til mat eller dyrefôr, opplyste Signe Kårstad i Nibio.

Anne Berit Aker Hansen, NNN. (FotO. Marie Hatlevoll)
Anne Berit Aker Hansen, NNN. (FotO. Marie Hatlevoll)

– Jeg tror ikke det er høy nok bevissthet rundt betydningen av norsk matproduksjon, sa Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i NNN, Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund.

For hennes medlemmer er den avgjørende, mener hun.

– Det er ingen landbruksbasert næringsmiddelindustri i Norge uten norsk landbruk. Det er helt urealistisk å tenke seg, slo hun fast.

Ringvirkningsanalyser

Menon Economics og Samfunnsøkonomisk Analyse har laget ringvirkningsanalyser for ulike deler av landbruksnæringen.

Ringvirkningene av varene og tjenester bøndene kjøpte (kun ikke-varige driftsmidler, varige driftsmidler som driftsbygninger og maskiner var utenom), utgjorde om lag 17 000 sysselsatte.

Ringvirkningene i 2016 av de åtte samvirkene Tine, Nortura, Felleskjøpet Rogaland og Agder, Gartnerhallen, Hoff, Honningcentralen, Norsvin og Geno, var 55 870 årsverk.

Tine finnes det nye tall for, basert på årsregnskapet for 2020. SØA kom til at Tines skapte 25 900 årsverk.

Konservativt estimat

Hvor mange årsverk norsk jordbruk til sammen fører til, er ikke et lett regnestykke. Det ville inneholdt svært mange tall.

Christian Anton Smedshaug er daglig leder ved AgriAnalyse. Han våget seg på et anslag over hvor mange årsverk norsk landbruk totalt skaper i Norge.

Christian Anton Smedshaug, AgriAnayse. (Foto: Linda Sunde)
Christian Anton Smedshaug, AgriAnayse. (Foto: Linda Sunde)

Han la først sammen de som jobber i landbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Men landbruket fører også til at andre har jobb.

– Klassiske håndverkere, snekkere, elektrikere, rørleggere, de som gjør løpende vedlikehold, de som drifter servicestasjoner, melke- og fôringssystemer. Hvor mange har Lely og Alfa Laval ansatt i Norge? Og så er det selvfølgelig transportørene ut og inn, og byggevareleverandører, og man trenger smøremidler, olje, drivstoff, verkstedutstyr og verkstedtjenester, ramset Smedshaug opp.

– Et sted mellom 135 000 og 170 000. Kall det et konservativt estimat, sa Christian Anton Smedshaug.

Turisme

I neste nummer gikk Bondebladet videre til turisme. Turisme er ei viktig næring i Norge.

Faktisk jobber 7,1 prosent av alle som er sysselsette i Norge, i reiselivsnæringen. Det viser rapporten «Nøkkeltall om norsk turisme 2019», av Innovasjon Norge.

Men har norsk landbruk noen betydning for turismen i Norge?

– Ja, absolutt, sa Merete Habberstad, kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv.

– Ja, i høyeste grad, sa Haaken Christensen, fagansvarlig for naturbasert reiseliv i Innovasjon Norge.

– Enorm betydning, sa Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder for Hanen, en næringsorganisasjon for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske.

– Så lenge det ikke er storbyproduktet du lever av, er landbruket avgjørende for at landet vårt skal være interessant å besøke, sa Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT).

De riktige turistene

I 2019 var det 93 706 324 feriegjestedøgn i Norge.

Norge hadde vært et kjedeligere turistland uten landbruket, mener Dag Terje Klarp Solvang, DNT. (Foto: Andre Marton Pedersen)
Norge hadde vært et kjedeligere turistland uten landbruket, mener Dag Terje Klarp Solvang, DNT. (Foto: Andre Marton Pedersen)

– Tror du det hadde kommet færre turister til Norge, dersom vi ikke hadde hatt landbruk?

– Ja, det tror jeg bestemt. Vi hadde blitt mindre tilgjengelig, og kjedeligere presentert, sa Dag Terje Klarp Solvang i DNT.

– Et gjengrodd kulturlandskap er ikke særlig spennende å se. I fraflytta bygder er det ikke noen tilbud. Så landbruket er helt avgjørende. Uten et aktivt landbruk i hele landet, blir Norge et kjedelig sted å besøke, sa han.

Uten norsk landbruk hadde det kommet færre turister til Norge, sa også Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i Hanen.

Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i Hanen.
Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i Hanen.
Annonse

– Og det hadde kommet færre av de turistene vi egentlig vil ha, de som kommer til Norge for å oppleve Norge, i motsetning til de som kommer på oversjøiske reiser der de knapt vet hvor de er, og legger igjen 700 kroner. Det reiselivet vi ønsker oss, er et reiseliv som tar opp i seg det stedegne. Og i dét er landbruket helt avgjørende, sa Bucher-Johannessen.

Antibiotika

Bondebladet gikk videre til helsa vår.

Når du kjøper kjøtt i butikken, kan du ikke se hvor mye antibiotika dyret har fått. Ikke kan du smake det, heller. Men svaret kan plutselig få betydning for deg.

Norge bruker 80 ganger mindre antibiotika enn Polen og Italia per kilo matproduserende dyr. Det kan redde livet ditt, eller noen du er glad i.

Dag Berild, professor ved Universitetet i Oslo og spesialist i infeksjonsmedisin, forklarte.

– Hovedproblemet er at all antibiotika fører til antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens betyr at antibiotika ikke virker. Når du gir antibiotika til dyr, blir bakterier i dyrene resistente. Deretter kan de spre seg videre til oss mennesker. Hvis man da blir syk med en infeksjon, kan den bli mye vanskeligere å behandle. I verste fall kan man dø av resistente bakterier. Det er veldig sjelden i Norge, så det er opplagt at det at vi nesten ikke bruker antibiotika på dyr i Norge, er en stor fordel for folkehelsa, sa han.

Flere mennesker kan dø av resistente bakterier enn av kreft i 2050, refererer professor Dag Berild ved Oslo Universitetssykehus, fra en britisk rapport. (Foto: Terje Bringedal, VG)
Flere mennesker kan dø av resistente bakterier enn av kreft i 2050, refererer professor Dag Berild ved Oslo Universitetssykehus, fra en britisk rapport. (Foto: Terje Bringedal, VG)

Flere enn kreft

Han viste til en publikasjon i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Den viser at selv om få mennesker dør av resistente bakterier i Norge, er situasjonen en helt annen i andre land.

– Den dokumenterer at det allerede dør 1,2 millioner mennesker per år av resistente bakterier. Det er veldig alvorlig, sa Berild.

Men situasjonen kan bli langt verre, fortalte han.

– Den engelske regjeringen fikk forskeren Jim O'Neill til å prøve å forutse hvordan det går i 2050 hvis utviklingen med resistente bakterier fortsetter, og vi ikke får ny antibiotika. De har kalkulert seg fram til at hvis den nåværende trenden med økning i antibiotikaresistens fortsetter, vil det dø flere mennesker av resistente bakterier enn av kreft i 2050, fortalte Berild.

Situasjonen har gått opp for Europa.

Mellom 2011 og 2020 gikk forbruket av antibiotika til matproduserende dyr i 25 europeiske land ned med hele 43 prosent.

Likevel blir det fortsatt gitt mye antibiotika til dyr. Mens Norge brukte 2,3 mg per kilo kroppsmasse på dyr i 2020, lå gjennomsnittet blant 31 land i Europa på 89 mg per kilo, nesten 40 ganger mer. Og resistensen i bakterier i mennesker i EU/ EØS har fortsatt å øke.

Slutt på operasjoner

Petter Elstrøm, Folkehelseinstituttet. (Foto: Privat)
Petter Elstrøm, Folkehelseinstituttet. (Foto: Privat)

– Skrekkscenarioet er at vi til slutt slipper opp for antibiotika vi kan bruke. Da vil igjen infeksjoner bli den viktigste dødsårsaken også for nordmenn, på samme måte som den er i u-land, sa Petter Elstrøm, seniorforsker og dr. philos innenfor resistens og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.

– Det folk flest ikke tenker på, er at all omfattende behandling på sjukehus, alle operasjoner, er helt avhengig av at vi har kontroll på infeksjoner, sa han.

– I dag er det en god del krefttyper vi har god behandling for, som gjør at de fleste overlever. Alle de framskrittene vi har hatt de senere tiåra, vil gå tapt hvis vi mister effekten av antibiotika. Og når det gjelder å sikre at antibiotika fortsatt virker, spiller landbruket en viktig rolle, sa Elstrøm.

– Landbrukets fortjeneste

Nok en gang er det godt å bo i Norge. Vi har i dag lavt antibiotikaforbruk og lav resistens.

– Det er veldig få tilfeller hvert år av alvorlige infeksjoner med resistente bakterier i Norge. De som må få behandling for en alvorlig infeksjon i Norge, ender som regel opp med en ganske effektiv behandling, fordi så få har resistente bakterier, i alle fall med omfattende og alvorlig resistens. Dermed forebygger vi mange dødsfall. Hadde vi ikke hatt så få resistente bakterier, hadde mange flere dødd, rett og slett, fortalte Elstrøm.

– Situasjonen er helt annerledes sør i Europa. I antall døde personer utgjør det ganske mye, sa han.

– Et foregangsland

Elstrøm fortalte at det vel så ofte oppstår resistente bakterier i landbruket, som hos mennesker.

– Veldig ofte når det kommer en ny resistens, kan vi spore det tilbake til landbruket i land med høyt forbruk, eksempelvis Kina, fortalte han.

– Det norske landbruket er et foregangsland, et godt eksempel for resten av verden, sa Elstrøm.

– Landbruket er veldig viktig, sa også Dag Berild.

– Når landbruket i Norge bruker så lite antibiotika, får vi mindre resistens. Landbruksnæringa, Veterinærinstituttet og veterinærene har hatt en samforståelse av dette i alle år. Jeg er veldig imponert over hvor godt man har samarbeidet. Vi har småskalalandbruk i Norge, det er klart at det er lettere å unngå å bruke antibiotika da, la Dag Berild til.

Zoonoser

I over to år har korona herjet verden. Land har blitt stengt ned, folk har blitt sjuke, mange har dødd, og økonomien har lidd.

Korona er en zoonose. Det betyr at det er en sjukdom som kan smitte mellom dyr og mennesker. Mange av sjukdommene du ikke vil ha, er en slik «gave» fra dyreverdenen.

Hannah Jørgensen, Veterinærinstituttet. (Foto: Mari Press)
Hannah Jørgensen, Veterinærinstituttet. (Foto: Mari Press)

– 60 prosent av alle nye smittestoffer som påvises hos mennesker, kommer fra dyr, fortalte Hannah Joan Jørgensen, forsker ved Veterinærinstituttet og forfatter av den årlige norske zoonoserapporten.

I Norge er det færre sjukdommer som kan smitte fra dyr til mennesker, enn i andre land.

Anne Margrete Urdahl (Foto: Eivind Røhne)
Anne Margrete Urdahl (Foto: Eivind Røhne)

– Landbruket i Norge har lang tradisjon for forebygging av sykdommer, både rene dyresykdommer og zoonoser. Dette har ført til at vi har utryddet helt noen zoonoser, og at vi kontrollerer forekomsten av andre zoonoser, fortalte Anne Margrete Urdahl, seniorforsker og fagansvarlig ved Veterinærinstituttet.

Hadde vi ikke jobbet aktivt i Norge for å motvirke dyresjukdommer, hadde sjukdomsbyrden i befolkningen vært klart større, slo Urdahl fast.

– God dyrehelse er fundamentalt viktig for menneskers helse, poengterte også forsker Hannah Joan Jørgensen.

Utenlandsreiser og importmat

På grunn av den gode dyrehelsa i Norge har tanken på å få sjukdommer som tuberkulose eller miltbrann av dyra våre, kanskje ikke slått deg. Men salmonella vet vi at vi bør være obs på. Det finnes salmonella i miljøet vårt, hos fugler og i ville dyr. Men det er likevel ikke ofte produksjonsdyra i Norge har sjukdommen.

– Hos husdyra våre er det kun sporadiske tilfeller. Det har masse å si for mattryggheten i Norge, for salmonella smitter oftest til mennesker via mat. Over halvparten av menneskene som får salmonella i Norge, er smittet i forbindelse med utenlandsreiser. Så under koronapandemien ble smitten mer enn halvert hos mennesker. Det sier litt om hvor god mattrygghet vi har i Norge. Og utbruddene av salmonella i Norge dreier seg oftest om importerte matvarer, som importert krydder eller importerte grønnsaker, fortalte Jørgensen.

Tar belastningen

– Vi har en relativ begrenset husdyrpopulasjon med relativt små enheter og som er spredd utover et vidstrakt land, samt en svært begrenset import av husdyr. Dette er faktorer som virker forebyggende for spredning av både smittsomme sykdommer og zoonoser. I tillegg har nok klima en effekt, sa Urdahl.

Norske bønder må fortsatt sanere på grunn av sjukdom av og til.

– Hvilken betydning har det at bøndene tar den belastningen?

– Det har alt å si for at vi skal klare å holde den gode og gunstige situasjonen vi har, sa Jørgensen.

Folkehelsa

Norsk landbruk gjør mer for den norske folkehelsa enn å ikke påføre oss sjukdommer. Flere Bondebladet har intervjuet, peker på betydningen for psyksisk helse, livsmestring og fysisk aktivitet.

Torfinn og Nina Pederstad driver Hov Uteskole i Hobøl. Severin (13) kommer dit for å ha en annerledes dag i uka. Inn på tunet. Grønn omsorg.
Torfinn og Nina Pederstad driver Hov Uteskole i Hobøl. Severin (13) kommer dit for å ha en annerledes dag i uka. Inn på tunet. Grønn omsorg.

Dag Terje Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT), peker på at norsk landbruk holder landskapet åpent, noe som fører til mer turgåing og dermed bedre folkehelse.

En annen av tjenestene landbruket leverer, er Inn på tunet.

– Vi ser at gårdsmiljøet har en utrolig effekt, fortalte Lisbeth Haugan ved statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Lisbeth haugan - FMLA Vestfold
Lisbeth haugan - FMLA Vestfold

– Vi ser at blant de som har tilrettelagt arbeidstrening på gård, kommer faktisk veldig mange ut i skole eller arbeidslivet igjen. Det er utrolig positivt, sa hun.

– Det er veldig mye matte i arbeidsoppgaver du gjør på gården, enten det er å måle opp mat til dyra, eller snekre. Ofte løsner det, og en vanlig skoledag blir enklere etterpå, fortalte hun.

Det kan også ha effekt på den psykiske helsa til eleven, forklarte Haugan.

– Hvis du opplever mestring, gjør det noe med den psykiske helsa di. Det gir veldig stor glede og økt selvtillit, og det gjør at du tør du prøve litt og litt mer, sa hun.

Beliggenheten

Elin H. Aarø Strandli har jobbet med Inn på tunet for Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

– At landbruket har betydning for folkehelsa, det er helt sikkert, sa hun.

Elin H. Aarø Strandli (Foto: Privat)
Elin H. Aarø Strandli (Foto: Privat)

– Vi har hatt veldig god erfaring med dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens på gård. Det har vært en suksess. Det har vært veldig mye positive tilbakemeldinger fra pårørende. De opplever at det påvirker trivselen til personene med demens. Ektefellene merker at de har hatt en god dag, og de får samtaleemner som beriker samlivet, forteller Strandli.

På den måten påvirker det ikke bare helsen til personene med demens, men også helsen til de pårørende, mener hun.

– Hva er det med Inn på tunet som påvirker helsen til de som har demens?

– Det har nok noe med beliggenheten å gjøre. Mange dagtilbud ligger inne på institusjonsområde, der aktiviteter kan være en utfordring å få til, fordi du må tilrettelegge det kunstig. På en gård er aktiviteten naturlig i omgivelsene. Det kan være å mate dyra, være med på kalving, lamming eller å hogge hogge ved, og du har turmuligheter, sa Aarø Strandli.

Flere betydninger

Flere saker i serien om landbrukets betydning kommer i Bondebladet utover våren/ sommeren.

Neste artikkel

Fem dagers gyldighet på antibiotikaresepter til dyr