Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette ber Bondelaget om i statsbudsjettet

I sitt innspill til statsbudsjettet 2023 ber organisasjonen om styrka importvern, støtte til klimatiltak og økte investeringsmidler utenfor jordbruksavtalen.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

– Disse punktene blir avgjørende for å kunne nå målet om tetting av inntektsgap, sier Bjørn Gimming.

Lederen i Norges Bondelag mener Norge har svært gode forutsetninger for å produsere sunn, trygg, god og bærekraftig mat til den norske befolkningen. Faktisk er landbruket den største landbaserte industrien i Norge og den eneste sammenhengende norskeide verdikjeden. Rundt 80 000 arbeidsplasser er spredt over hele landet og direkte knyttet til landbasert matproduksjon.

– Muligheter for næringsvirksomhet i hele landet er viktig for å sikre rekruttering og ei attraktiv landbruksnæring. Økt selvforsyning blir også viktig for å sikre norsk matvareberedskap, sier Bjørn Gimming.

Styrket importvern

Gjennom kriser de siste årene har Bondelaget sett hvordan flyten av varer og arbeidskraft kan være sårbart på åpne internasjonale markeder. Gimming mener det er bekymringsverdig at det norske importvernet har blitt svekket over tid.

Bare i 2021 økte importen med 7 milliarder kroner, og siden år 2000 har importen økt fra 17 milliarder kroner til nærmere 90 milliarder kroner.

– Det er et samfunnsansvar å opprettholde produksjon og bruk av våre egne jordressurser til produksjon av mat. For å beholde denne produksjonen i Norge, med høye standarder og krav til miljø og dyrevelferd, er vi helt avhengige av et solid importvern. Vi ber derfor regjeringen om å flytte flere produkter fra kronetoll til prosenttoll og øke fleksibiliteten i tollsystemet, sier han.

Midler til klimatiltak – Bionova

Annonse

I 2019 inngikk landbruket en klimaavtale med regjeringa der landbruksnæringa forpliktet seg til å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. For å følge opp denne avtalen utformet næringa Landbrukets klimaplan som beskriver hvordan forpliktelsene skal nås.

For å komme i gang med tiltakene mener Gimming det er helt nødvendig med insentiver for bonden. Den økonomiske situasjonen i landbruket er krevende, og bønder flest har derfor begrensede muligheter til å prioritere slike klimatiltak.

Norges Bondelag ber derfor om at klimafondet Bionova må få en fondskapital på 10 milliarder fram mot 2030. Finanseringen er lagt i statsbudsjettet, på utsiden av jordbruksavtalen, for ikke å gå på bekostning av inntektsmuligheter i næringa.

– Bionova må bli det viktigste verktøyet for å finansiere Landbrukets klimaplan. Det må derfor sikres en utforming av virkemidler som tydelig har bonden som målgruppe og møter bondens behov i hverdagen, slik at klimatiltakene i landbruket gjennomføres på gårdsnivå, sier Gimming.

Økte investeringsvirkemidler utenom jordbruksavtalen

I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 200 millioner ekstra til investeringsstøtte innrettet mot små og mellomstore bruk for å følge opp løsdriftskravet. Gimming mener dette er en god start på en videre satsing som må følges opp i statsbudsjettet for 2023.

– Fornying av driftsapparatet både innen husdyrhold og planteproduksjon bidrar til å ruste landbruksnæringa for framtida, til økt dyrevelferd, økt kvalitet på planteprodukter og til å bedre bondens arbeidsmiljø, sier han.

Offentlige krav og pålegg har imidlertid skapt et behov langt ut over normal oppgradering og investering. Ved å sikre midler utenfor jordbruksavtalen til investeringer hos storfebruka for å oppfylle løsdriftskravet, mener Gimming en kan finne rom for det generelle investeringsbehovet innenfor Landbrukets utviklingsfond (LUF).

– Løsdriftskravet utløser et ekstraordinært investeringsbehov innenfor melk og storfekjøttproduksjon. Uten særskilte investeringsmidler vil ikke dette være mulig å gjennomføre uten store konsekvenser for distriktsjordbruket og de små og mellomstore bruka, sier Gimming.

Neste artikkel

Vil ha 90 prosent norsk matkorn