Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Det er ubehagelig å ikke bli trodd

I fjor mista Knut Arne Almås 196 sauer og lam på beite. Det ble dokumentert flere bjørneangrep i området, likevel fikk han kun erstatning for 134 dyr.

AVKORTNING OG PÅLEGG: Statsforvalteren nøyde seg ikke med å gi sauebonde Knut Arne Almås avkorting i erstatningsoppgjøret. Det ble også lagt inn et særlig vilkår som innebærer omfattende tilsyn for at han skal kunne søke erstatning for dyr som blir tatt av rovdyr i år. (Foto: Privat)
AVKORTNING OG PÅLEGG: Statsforvalteren nøyde seg ikke med å gi sauebonde Knut Arne Almås avkorting i erstatningsoppgjøret. Det ble også lagt inn et særlig vilkår som innebærer omfattende tilsyn for at han skal kunne søke erstatning for dyr som blir tatt av rovdyr i år. (Foto: Privat)

Almås bor på Høylandet i Trøndelag, og har 280 vinterfôra sau. De beiter i et område der det blant annet er dokumentert en familiegruppe av gaupe i nærheten, og det er ikke uvanlig med besøk av bjørn.

I en normal beitesesong mister Almås opp mot hundre dyr, fjorårssesongen ble det nesten det dobbelte.

– Vi hadde besøk av bjørn som tok mange dyr, ikke bare mine. Skal jeg få full erstatning for tap til fredet rovvilt, må det dokumenteres at sauene var tatt av bjørn. Eneste måten å gjøre det på er at Statens naturoppsyn obduserer dyret innen et døgn etter angrepet, men når sauene går på et stort område med mye skog og plantefelt, er det ikke alltid lett å oppdage kadavre raskt nok. I fjor fikk jeg påvist at bjørn hadde tatt fire av sauene mine, forteller sauebonden.

Fikk avkorting

Almås mistet også fire lam som ble tatt av hund, de kommer ikke inn under erstatningsordningen. Han søkte derfor om erstatning for 192 dyr, 63 sauer og 133 lam.

– For dyrene som ikke var påvist tatt av bjørn, ble det trukket fra et normaltap. Det vil si dyr man antar døde av andre ting enn rovdyr, som ulykker, sykdom eller påkjørsel. Fylkene har hver sin faste prosentsats på dette, i mitt tilfelle utgjorde det fem sauer og 15 lam, forteller Almås.

I tillegg trakk Statsforvalteren i Trøndelag fra ytterligere sju sauer og 31 lam etter en skjønnsmessig vurdering, hvor de antar at heller ikke disse dyrene ble tatt av rovdyr.

Det begrunnes eller dokumenteres ikke med hva statsforvalteren mener er dødsårsaken. Totalt ble erstatningen til Almås på litt over 430 000 kroner.

– Med så stor avkorting blir egenandelen høy. Sammenlignet med naboene, som også har hatt besøk av bjørn, er den over det dobbelte, uten at jeg vet hvorfor. Det er stor forskjellsbehandling. Videre er det er begrensa hvor mye kapital jeg har å gå på når jeg ikke får den erstatningen jeg skal ha. Det går utover likviditeten, sier han.

Må dokumentere tilsyn

Statsforvalteren nøyde seg imidlertid ikke med å gi Almås avkorting i erstatningsoppgjøret, det ble også lagt inn et særlig vilkår for at han skal kunne søke erstatning for dyr som blir tatt av rovdyr denne beitesesongen.

Dette kan gis i enkelttilfeller der det er betydelig usikkerhet omkring utøvelse av dyrehold eller årsakene til tapet. Statsforvalteren begrunner det med at Almås har hatt stabilt høye lammetap over flere år, og at dokumentasjonsgraden for fjorårets tap er lav til tross for et svært høyt tap.

– Jeg er pålagt å skrive tilsynsdagbok som sier hvor jeg har gått og hvilke sauer jeg har sett. Det er akkurat som om de ikke stoler på oss at vi har tilsyn. I utgangspunktet er vi pålagt å ha tilsyn en dag i uka, men jeg må nå gå flere dager i uka, i en ellers travel tid, for å ikke få avkorting denne sesongen. De prøver seg på alt mulig for å begrense utbetalingene, sukker Almås.

Løftet spørsmål til departementene

Per Fossheim, beite- og utmarksrådgiver i NSG
Per Fossheim, beite- og utmarksrådgiver i NSG
Annonse

Beite- og utmarksrådgiver i Norsk Sau og Geit, Per Fossheim, reagerer på dette særlige vilkåret Almås har fått. Vilkåret innebærer at Almås også må lese av nummeret på alle sauene og lammene han ser, noe Fossheim anser som praktisk umulig ved tilsyn i et beiteområde.

– Dette er beiteprioritert område, og her har de gitt han vilkår som nærmest er umulig å dekke. Og jeg lurer på hvor forebyggende det er, med tanke på rovdyrangrep, å bruke tiden på å løpe rundt og lese av nummer på sauene. Når man gjør tilsyn, er det ikke alltid så lett å komme nærme nok innpå dyra. Almås får heller ingen økonomisk støtte, til tross for at det gir et ressurskrevende merarbeid, sier Fossheim.

NSG-rådgiveren har kun hørt om tre bønder som har fått tilsvarende vilkår.

– Vi mener at denne saken er prinsipiell viktig, i februar spurte vi derfor Klima- og miljødepartementet (KMD) om de ville gjøre noe med statsforvalterens krav om særlige vilkår. Forrige uke hadde vi et dialogmøte med statssekretær Maren Hersleb Holsen (KMD) og statssekretær Widar Skogan fra Landbruks- og matdepartementet. I februar lovet de å se nærmere på saken, underforstått å korrigere vedtaket, forteller Fossheim.

– Blir ikke tatt alvorlig

Saken til Almås er ikke behandlet, fordi de heller ikke denne gangen klarte å komme gjennom hele sakslista.

– Det er bare et par uker til beitesesongen starter, og jeg må bare beklage på det sterkeste at de ikke er i stand til å behandle en sak om beitebruk før årets sesong. Når Almås pålegges vedtak, som nærmest er praktisk umulig å følge, kan han i verste tilfelle ikke få noen erstatning om dyrene hans blir tatt av rovdyr i år, sier Fossheim.

Rådgiveren er kritisk til at det er erstatningsmyndighetene alene som får fastsette kravene, som i mange tilfeller begrenser utbetalingene.

– Situasjonen er desperat, beitebruket blir ikke tatt alvorlig. Om målet deres er å avvikle beitebruken i området til Almås, får de heller si det. Opplegg som dette legger et stort psykisk press på bonden, sier Fossheim.

Kjøper inn sendere

På Høylandet gjør Almås seg klar til en ny beitesesong. Tidligere har sauebonden leid inn godkjent kadaverhund for å kunne dokumentere tapene bedre, men selv med hund ble letingen svært krevende.

– Vi fant noe mer enn ellers, men det var kostbart. I fjor søkte jeg om støtte til forsinket slipp og tidlig nedsanking, men fikk avslag av fylkesmannen. Det gjorde vi også i år, da vi søkte om radiosendere til sauene, både for å vite hvor de er og lettere kunne finne de som mangler. Jeg har ringt og snakket med dem, men de vil ikke si hva de prioriterer når de deler ut penger til forebyggende tiltak, sier Almås.

Men der fylket sa nei, sa kommunen ja og støttet senderne til dyra i beitelaget med 100 000 kroner.

– Med den støtten er vi i stand til å kjøpe inn resterende bjeller, slik at alle dyra kommer til å gå med sender. I tillegg leier vi inn en person som skal følge med på alarmer, han betaler vi selv. Målet er selvfølgelig å miste så få dyr som mulig, sier Almås.

Mange søknader til forebyggende tiltak

Statsforvalteren i Trøndelag ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. De skriver at tapssituasjonen i hele beiteområdet eller beitelaget vurderes samlet, men hver søknad skal likevel vurderes separat.

– Innen et gitt år vil det kunne være store tilfeldige variasjoner i hvilke besetninger som får påvist tap, uten at Statsforvalteren lar dette påvirke antall dyr som erstattes. Dersom en gitt besetning skiller seg ut med lav dokumentasjonsgrad over lengre tid, praktiserer Statsforvalteren skjønnsrommet strengere, sier Marte Synnøve Lilleeng, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Angående forebyggende tiltak går de i noen enkeltsaker i direkte dialog med søkerne, men på grunn av stor søknadsmengde kan de ikke gjøre det med alle.

– I Trøndelag har vi hvert år et stort søknadsvolum i forhold til tilgjengelig budsjett. I år ble det søkt om 18,7 millioner kroner, mens budsjettet var 10,7 millioner. Det medfører at vi må gjøre prioriteringer. Vi forholder oss til føringer fra forskrift om tilskudd i forbindelse med rovviltskader, og føringer i forvaltningsplanen for region 6. I tillegg kommer det føringer i det årlige brevet fra Miljødirektoratet om planleggingsrammene for rovviltnemndene, sier Lilleeng.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

– Vi etterlyste en mer pragmatisk holdning