Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor brøt Småbrukarlaget

Ville ha sterkere bruk av forholdstall, og mer statlige penger.

Kjersti Hoff, leder av Småbrukarlaget, inngikk ikke avtale med staten om hvordan kuttet i melkeproduksjon skal gjennomføres. (Pressebilde)

– Det tilbudet som vi fikk fra staten ga ikke grunnlag for Norsk Bonde- og Småbrukarlag til å være med på å sluttføre forhandlingene, sier Kjersti Hoff.

– Jeg registrerer at den endelige avtalen mellom staten og Norges Bondelag er identisk med det som forelå da vi forlot forhandlingene i går ettermiddag, sier Kjersti Hoff.

Jordbruket leverte 23. september sine posisjoner for nedskalering av mjølkeproduksjonen. Nedskaleringen kommer som en konsekvens av WTO-vedtaket fra desember 2015 som forbyr å nytte eksportstøtte til eksport av Jarlsbergost fra 2021. De viktigste posisjonene var:

 Mjølkemarkedet for 2020 reguleres med forholdstall på disponibel kvote som fastsettes i november/desember. Det innføres et bunnfradrag på 30.000 liter som ikke omfattes av nedgangen i forholdstallet for disponibel kvote.

 For 2021 etableres det en midlertidig utkjøpsordning fra 1. januar 2020 for å kjøpe ut inntil 40 mill. liter.

 Et evt. resterende behov for nedjustering i 2021 tas med forholdstall på disponibel kvote som fastsettes i november 2020. Bunnfradraget på 30.000 liter videreføres.

 En viktig posisjon i jordbrukets krav var at et evt. tilbakesalg i 2022 av statlig inndratt kvote skulle prioriteres til foretak med 15 – 30 kyr.

 Jordbruket krevde også at 60 prosent av utkjøpskostanden, dvs. 300 mill. kroner, skulle finansieres over statsbudsjettet for 2021.

Annonse

NBS hadde allerede da strekt seg langt i forhold til våre opprinnelige posisjoner.

Staten kom tilbake med sitt tilsvar 14. oktober. - Dette tilsvaret innfridde ikke flere viktige punkter for oss, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Dette gjelder forhold som:

 Ingen skjerming av de første 30.000 liter

 Ingen prioritering av 15-30 kyrs bruk ved et evt. tilbakesalg i 2022

 For svak medfinansiering fra statens side som vil føre til økt belastning på den enkelte aktive mjølkeprodusenten, både liten og stor.

En reduksjon i mjølkeproduksjonen med 100 mill. liter vil gi svært store utslag for det norske jordbruket. Det er viktig å kunne opprettholde et jordbruk over hele landet. Av den grunn må denne nedskaleringen fordeles jevnt. Alle elementer som berører mjølkeproduksjonen, også bortdisponering (utleie) av kvoter, kvotetak osv., bure vært med i denne diskusjonen.

– Vi er avhengig av små og mellomstore mjølkebruk for å utnytte våre grasressurser best mulig over hele landet, sier Hoff.

- Vårt primære utgangspunkt var at denne nedskaleringen skulle gjennomføres med en sterkere bruk av forholdstall for å forhindre at enkeltbrukere skulle få urimelige store belastninger. Dette har vært en svært vanskelig sak for Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Vi strakk oss svært langt for at jordbruket skulle kunne opptre samlet. Når viktige elementer i kravet fra jordbruket ikke ble innfridd, hadde vi ikke noe annet valg enn å avslutte forhandlingene, avslutter Kjersti Hoff.

Neste artikkel

– Vi er utålmodige og vil endre landbrukspolitikken