Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Dagens kosthold er ikke landbrukets skyld

Det er ikke bonden som har «pushet» kjøttet ned i halsen på forbrukerne, bedyrer NMBU-professor Birger Svihus.

Brannfakkel: – Jeg tror ikke det blir særlige endringer i kostholdet, og det er jeg glad for. Det viktigste er at maten er sunn. Bærekraft kommer i andre rekke, sa ernæringsprofessor Birger Svihus under et Nibio-seminar i Oslo sist uke. (Foto: Anders Sandbu)

Den frittalende professoren deltok sist uke på et bærekraft-seminar på Litteraturhuset i Oslo. Salen var proppfull av klima- og ernæringsbevisste mennesker.

Temaet var todelt: Er bærekraft og sunnhet det samme? Og kan vi forene bærekraftig, sunt kosthold med levende jordbruk og matsikkerhet?

Selv om Svihus er professor i ernæring ved Ås-universitetet NMBU, vedgår han at tematikken er «vanvittig kompleks».

– Jeg skal kun snakke om de harda fakta, innledet han i sitt innlegg.

Sunt er ikke likt bærekraftig

Noe av det som gjør tematikken så kompleks, er at det eksisterer så mange motstridende hensyn rundt klima, ernæring og sunnhet.

– Om det var slik at sunt kosthold var det samme som et bærekraftig kosthold, ville det vært enkelt. Men slik er det dessverre ikke. For eksempel viser undersøkelser at sukker – rent sukker! – er noe av det mest bærekraftige vi kan spise. Videre er siktet hvetemel og vegetabilske oljer veldig bærekraftig. Men de utgjør mer enn 50 prosent av energiinntaket, de er billige, og finnes i junkfood-produkter. Kjøtt, fisk og frukt er ikke spesielt bærekraftig, men lurt å spise, sier Svihus.

Klimadebatten blir ofte redusert til en debatt om ja eller nei til spising av rødt kjøtt. Den norske kua har i flere år blitt stemplet som klimaversting i flere leire – også av statsministeren.

– Bonden urettmessig hoggestabbe

I kjølvannet av EAT Lancet-rapporten i vinter, økte temperaturen i kjøttdebatten ytterligere. Svihus mener at matens rolle i det såkalte klimaregnskapet har fått en uforholdsmessig stor plass.

Under seminaret gikk han den norske bonden kraftig i forsvar:

– Maten er ikke det viktigste, men den løftes fram som det viktigste av alt om vi skal få et bærekraftig liv. Bonden og maten blir en hoggestabbe, og en unnskyldning. NRK.no skrev nylig om landbrukets ineffektivitet og matkasting. Landbruket får skylden for alt. Men til syvende og sist er det ikke slik at det kostholdet vi har i dag er landbrukets skyld. Vi må slutte å snu ting på hodet. Det er hver enkelts kostholdsvalg som har drevet forbruket av kjøtt. Bonden har ikke «pushet» kjøttet ned i halsen på forbrukerne, sier NMBU-professoren.

Annonse

Massive matforbruksendringer

Hvordan har så utviklingen vært i norsk kjøttforbruk? Helsedirektoratets 2018-rapport beskriver det utførlig.

Deres rapport er basert på matforsynings­statistikk og forbruksundersøkelser. I rapporten, som gir data fram til og med 2017, fremgår det at forbruket av kjøtt og kjøttprodukter per innbygger per år, er doblet siden 1953–55. Den gang var forbruket nede i 36 kilo.

I år 2000 var det økt til 64 kilo. I 2017 var forbruket 76 kilo. Kjøttforbruket har imidlertid ligget stabilt på 75–76 kilo siden 2007. Forbruket av både grønnsaker, frukt og bær er mer enn doblet siden 50-tallet.

Osteforbruket er doblet fra 8 til 17 kilo, mens forbruket av matpoteter, hel- og lettmelk har stupt.

– Mulig å påvirke «kjøtt-driverne»

Nibio-forsker Anna Birgitte Milford påpeker at det er en rekke drivere bak kjøttforbruket: Inntekt, pris, tilgjengelige landarealer, urbanisering, kvinnelig deltakelse i arbeidslivet, religion og globalisering.

Bør vi så gjøre noe med kjøttforbruket? Ja, mener Milford.

– Kjøttforbruket er drevet av kulturelle og sosiale faktorer, men disse er det mulig å påvirke gjennom informasjon og opplæring. I tillegg må vi sørge for sunne, plantebaserte alternativer, samt se på pris. Fra myndighetene og NGOene (ikke-statlige organisasjoner, journ.anm.) ser vi få tiltak for å redusere kjøttforbruket, men jeg mener det er god grunn til å begynne å reversere den utviklingen vi ser globalt, sier Milford, som forsker ved avdeling for økonomi og samfunn.

Hva er riktig medisin?

Forskningssjef og avdelingsleder Audun Korsæth ved Nibio, synes bærekraft er et interessant begrep.

– Alle har positive assosiasjoner til det, og ingen aner hva det betyr. Bærekraftig er det som ligger i skjæringspunktet mellom levedyktig økonomi, det som er tålelig for naturmiljøet, og det som er rett og riktig. EAT Lancet rapporten og oppfølgingsrapporten, som hadde et mer nordisk perspektiv, anbefalte begge at vi spiser 14 gram kjøtt per dag. Det er 20 prosent av kostholdsrådene for rødt kjøtt. Samtidig anbefales et veldig høyt inntak av belgvekster og nøtter. Er det riktig medisin å legge opp til et kosthold der vi skal spise mer av det vi må importere, og mindre av det vi er spesielt godt egnet for å produsere? spør Korsæth.

Seniorforsker Anne Kjersti Bakken i Nibio minnet om at vi må gå via drøvtyggerne for å få menneskemat fra enga.

Om vi så tredoblet matvekst-arealene, ville innmarksbeite, overflatedyrket og fulldyrket eng fortsatt være svært mye større enn areal til frukt, bær og matkorn, sa Bakken.

Neste artikkel

Pelsbøndene blir kompensert